Romanos Meloden

Romanos Meloden
hymnedikter og melode
1649. Пакроў.jpg
Fødtca. 485
Emesa
Dødca. 561
KonstantinopelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SalmedikterRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØstromerriketRediger på Wikidata
Saligkåret-
Helligkåretkort tid etter sin død
Anerkjent avDen ortodokse kirke og Den katolske kirke
Festdag1. oktober
I kunstendiakon på prekestolen under Guds Moders beskyttende slør.

Romanos Meloden (ca. 485–561) var i sin samtid kjent som én av Østromerrikets største diktere. Han er blitt omtalt som «den kristne Pindar» og som verdenshistoriens største hymnedikter. Hymnegenren Romanos skrev innenfor, kalles kontakion.

Liv og verkRediger

Romanos vokste opp i Emesa, en hellenisert syrisk by ved Orontes. Etter oppveksten drog han til Beirut og ble viet til diakon i Oppstandelseskirken der. I Anastasios Is regjeringstid kom han til Konstantinopel. Sin storhetstid som dikter hadde Romanos rundt midten av det sjette århundre. Han virket som melode (kirkesanger), dikter og komponist ved en kirke viet Vår Frue i Kyrou-kvarteret (dagens Hexi-Maramara.) Vår egen tid kjenner til mer enn 50 geniune Romanos-kontakier, vanligvis på mellom 20 og 30 strofer.

Etter kontakiene å dømme har Romanos foretatt grundige studier av Bibelen, og tekstene vitner om kjennskap til såvel greske hymner og prosahomilier som syriske preken- og hymneformer, særlig Efraim Syrerens.

Legendens RomanosRediger

Legendens forteller at en julaften Romanos tok del i allnattsvigilien i den store Blachernae-kirken, viste Guds Moder seg for ham. Hun gav ham en skriftrull og bad ham ete den. Etter å ha svelget, trådte han opp på prekestolen og kvad mesterverket Julehymnen for første gang. Den samme inspirasjonsepisoden blir vanligvis gjengitt på Romanos-ikoner.

LitteraturRediger

  • Arentzen, Thomas: «Kom og ta del!» Romanos’ Julehymne og dens liturgiske kontekst, Norsk Teologisk Tidsskrift, 2/2006
  • Arentzen, Thomas: The Virgin in Song: Mary and the Poetry of Romanos the Melodist, University of Pennsylvania Press, 2017.
  • Hymnen «Maria ved Korset» er oversatt til norsk av Christine Amadou i antologien Østkirken, 2002
  • Gador-Whyte, Sarah: Theology and Poetry in Early Byzantium. The Kontakia of Romanos the Melodist, Cambridge University Press, 2017.
  • Grosdidier de Matons: Romanos le Mélode et les origines de la poésie religieuse à Byzance, Paris: Éditions Beauchesne 1977
  • Johansen: Betlehem og Golgata: 4 kontakier av hl. Romanos Melodos (Gjend. & innl. R. Johansen.) Oslo 1977
  • Lash: St. Romanos the Melodist: On the Life of Christ., San Francisco: Harper-Collins Publisher, 1995

Eksterne lenkerRediger

St. Romanos Melodens Julehymne[død lenke]