Cholo Montironi

Rodolfo Miguel Montironi (født 4. desember 1931 i Rosario i Argentina) er en argentinsk bandoneonist, orkesterdirigent, komponist og arrangør som har vært med i mange tangoorkestre i tillegg til egne.

Cholo Montironi
Født		4. des. 1931 (92 år) Rosario
Beskjeftigelse		Dirigent, komponist
Nasjonalitet		Argentina
Musikalsk karriere
Sjanger		Klassisk musikk
Aktive år		1942–

Biografi

Oppvekst

Montironi ble født på Centenario sykehus i Rosario men kommer fra Pueblo Paganini, nåværende Granadero Baigorria, en liten by nord for Rosario og har levd hele sitt liv denne byen. Fem år gammel, fikk han av sin mor et bandoneon av tysk opprinnelse.

Den første opplæringen fikk han på trekkspill av Jesus Angel Videla. Etter noe undervisning spilte han på skoleforestillinger og lokale festivaldager.

Sin radiodebut hadde han i 1939, åtte år gammel, på programmet La hora de todos (Tiden for alle) i Cerealista LT3 Radio City Rosario. Fra 1940 begynte å ta timer med bandoneonisten Julio Barbosa, som sammen med Antonio Ríos og Julio Ahumada, var blant de beste tangomusikerne i Rosario.

Karriere

Mellom 1941 og 1964 spilte han i mer enn 15 orkestere:

Med Vicente Viviano (1941), Orquesta Típica Astral (1942), Julio Barbosa (1944), Leopoldo Líberjens, Julio Barbosas boyband (1948), Antonio Rios (1953) bandoneonisten José Brondel (1956), sangeren Alfredo Belusi (Montironi som leder og arrangør), José Sala (1958 til 1965 parallelt med andre oppdrag). I 1960 sluttet han seg til Jorge Arduhs orkester og i november 1960 spilte han med charangospilleren Jaime Torres og fiolinisten Antonio Agri. Han spilte med Franco Corvini fra mai 1961 og fra 1963 laget han arrangementer for Rosarino Tango Quintet. I juli 1963 inngikk han i orkesteret til bandoneonisten Domingo Federico. Under karnevalet i 1964 var han en del av Francini-Stamponis orkester, som var på besøk i Rosario. I mai 1964 ble han med i han orkesteret til Aldo Calderón.

Internasjonal karriere

Fra siste del av 1970- tallet var det vanskelige år for tangokulturen. Instrumentet bandoneon var med i ulike ensembler, ofte dannet for å følge tidsriktig rekruttering.

I 1977 reiste Montiromi med sangeren Alberto Morán på en USA-turne. De opptrådte på Madison Square Garden (New York), Disneyland (Florida), Hollywood, hotellkjeden Holidays Inn og Club de Las Americas99 i Miami (Florida). I de følgende årene turnerte han nesten alle land i Latin-Amerika.

Samme året gjorde han også opptredener med Jorge Sobral i Rio de Janeiro (Brasil). Hjemme igjen dannet Montironi en trio med Héctor Stamponi (på piano) og Héctor Console (på kontrabass) til å følge Jorge Sobral. De debuterte 4. januar 1978 i Caño 14, i Buenos Aires. I 1978 reiste de til Madrid.

I 1980 spilte de inn albumet med tittelen Jorge Sobral en Espana. Her spilte han også inn flere album med musikk i ulike stiler: Musikk for barn, jazz med Guardia Gran Canaria Orchestra med Raphael og Concha Piquer. Han deltok i rockeoperaen Evita (Tim Rice og Andrew Lloyd Webber), spilte med sangerne Paloma San Basilio, Patxi Andión og med Orquesta Nacional de España, med åttito medlemmer.

I Buenos Aires, sluttet han seg til ansatte i den lokale Taconeando drevet av Beba Bidart. Der spilte han i fem år, med musikere som Alberto Hidalgo, Omar Murtagh, Joseph Colangelo og Carlos Rossi. Med Rossi turnerte han hjemlandet i 1984 og spilte inn albumet E mi manera (My way).

Han reiste jevnlig til Europa. I oktober 1982 presenterte han showet Grandes Valores del Tango på Palladium Boite (Madrid), senere også i Trottoirs de Buenos Aires (Paris). Han ble direktør for dette lokalet – betraktet som Cathedral of tango i Europa – , hvor han, blant andre møtte Julio Cortázar, Edgardo Canton og Susana Rinaldi. Blant viktige erfaringer som kan nevnes er: duo med trekkspilleren Raúl Barboza og ulike arenaer med den franske duoen Salgán-De Lío i 1988.

Videre; en kvintett sammen med Osvaldo Montes (Bandoneon), Ciro Pérez (gitar), og vekslende Gustavo Beytelman (piano) spilte på Trottoirs og på tiårsdagen for den internasjonale filmfestivalen i Amiens som hyllest til Carlos Gardel. Cellisten Fanette Pelissier dukket opp som spesiell gjest.

I 1988 ledet han også bandet som var backinggruppe for sangeren Ricardo Sivina under innspillingen av albumet Adiós Nonino (musikk av Astor Piazzolla). Samlingen av musikere var et drømmelag: Francisco Tejedor (piano), Rodolfo Montironi (bandoneon), Antonio Agri (fiolin) og Omar Murtagh (kontrabass).

Fra tidlig nittitall spilte han i grupper med unge musikere i Rosarino, som eksempel Camandulaje. I 1994, ledsaget Cholo igjen Ricardo Sivina da han spilte inn sitt andre album. I tillegg publiserte Kulturministeriet i Rosario et album der hans fiolintrio med Antonio Agri på fiolin samt vokalbidrag av Marcos Andino og Ricardo Paradiso var med.

I mellomtiden oppholdt han seg i Europa mesteparten av året, han opptrådte på Paris Olympia og som solist med Orchestre du Capitole de Toulouse, dirigert av Michel Plasson. Konserten ble gjentatt i Madrid, Barcelona og Granada og han var solist på bandoneon med Royal Philharmonic Orchestra i London. Han spilte konserter i Auditorio Manuel de Falla på Alhambra i Granada, det romerske amfiteateret i Siracusa på Sicilia, i Florida Park, Madrid og Radio France i Paris.

Den 6. august 2001 ga han en konsert i teateret Beniamino Gigli i Porto Recanati (Macerata, Italia) og deretter ga Salvattore Pischitelli, konsul av kommunen Recanati ham tittelen «fornem borger av kommunen».^{[trenger referanse]}

Den 11. april 2002 utropte lederen for bystyret i Baigorria ham til æresborger av byen, «i anerkjennelse av sin fremragende karriere i vårt land, i flere land i Amerika og verden ellers».^{[trenger referanse]} 28. mai 2004 ble han av bystyret utropt til «fremstående kunstner av Rosario by». 23. september samme år vedtok Rosario kommune dekret nr. 24478 der gatekrysset mellom gatene Aristóbulo del Valle og Pueyrredón i Barrio Pichincha ble oppkalt etter Rodolfo Cholo Montironi.

Året etter dukket han opp på Ariston av Milano, sammen med blant andre pianisten Bárbara Varassi (Rosario) og Alfonso Pacín som spilte fiolin og i tillegg doblet på gitar. I 2005 vendte han tilbake til platestudio som leder backingguppen til vokalisten Germán Becker (1980 –). I årene som fulgte fortsatte han å besøke forskjellige land med sitt bandoneon mens han intensiverte sin undervisning.

I juli 2006 spilte han inn albumet Paris-Rosario, ledsaget av Alfonso Pacín på gitar i studio Lo Pacín en Romainville (París). De spilte verker av Gardel, Piazzolla, Lennon-McCartney og Charles Aznavour. I 2010 redigerte Musimedios Foundation og Kulturministeriet i Rosario dette albumet. Disse sporene var blitt kuttet på albumet i juli 2006 i Lo Pacin studio i Paris.

Montironi har skrevet en mengde arrangementer for et stort spekter av utøvere, fra solo bandoneon til store orkesterarrangementer. Han har arrangert et større antall tangostykker for den norske bandoneonisten Kåre Jostein Simonsen som har gjestet «Cholo» gjentatte ganger de siste ti årene. Blant disse arbeidene er triostykkene til Simonsens masterkonsert for utøvende bandoneon ved NTNU Musikkonservatoriet i Trondheim i 2013.

I et intervju i 2010, fortalte han at han har gjort 64 turer til Europa og ni i USA og har også spilt i Algerie, Kina og Japan.^{[trenger referanse]}

Den 24. august 2012 hedret Representantenes hus Montironi som «berømt ambassadør for Argentina» i hovedsalen til Nasjonalforsamlingen (Buenos Aires).^{[trenger referanse]}

Montironi er fortsatt i aktivitet på ulike arenaer i Rosario med sin trio, med Javier Martínez Lo Re (piano) og Ruben Mill (bass), og har vekselvis med Rodolfo Demar, Gaby Estrada og Leonel Capitano som vokalister og Ernesto Renzi som oppleser.

Egne orkestre

Discepolín

I midten av 1964, dannet han sitt eget orkester Montironi Discepolín. Medlemmene i orkesteret var: Rodolfo Montironi (bandoneon), Raúl Ocaña (piano), Carlos Padula (gitar), David Elia (fiolin), Domingo Fiore (bass), Roberto Dumas og Oscar Juárez (sang). I de følgende årene vekslet sangerne med Ángel Barrios og Raúl Encina. I 1968 reiste den polske sangeren Roberto Goyeneche regelmessig til Rosario og spilte med Cholo. Sammen turnerte de nord i provinsen Santa Fe, Chaco og Corrientes. Han delte også scene med andre store innen sjangeren, som Floreal Ruiz, Miguel Montero og José Libertella.

Montironi trio

I 1969 dannet han en trio sammen med Francisco Tejedor (piano) og Joseph Rios (bass). Trioen opptrådte ofte sammen med sangere, blant andre Jorge Valdez, Mario Bustos. Med sangeren Carlos Budini dannet Montironi en duo for kabaret i Marokko, hvor de delte scene med Rita Salvaje.

Utenom dette jobbet han med Raúl Lavié og kona Lidia Satragno (Pinky) i en forestilling med musikk og poesi. Handlingen var lagt til i Rosario og andre byer i provinsen Santa Fe, som Rafaela og Corral de Bustos.

Han spilte inn et album med sitt band og sangeren Luis Correa, med egne tango til tekster dikteren Francisco Sappietro skrev.

Tangokomposisjoner utvalg

• Cinco lucas.
• Che Satán.
• Un kilo de nada.
• ¿Qué pasa, hermano?.
• Trinchereando.
• Milonga del moplo (milonga).
• Navidad en las estrellas.
• Para vos campeón.
• Sublime fantasía.
• Sembrando milonga (tekst Carlos Rossi).
• Empezá a ganar (tekst Carlos Rossi), innspilt av Rossi og Carlos Morel.
• Aves ciegas (tekst Miguel Jubany), innspilt av Carlos Rossi og Jorge Sobral, begge ledsaget av Montironi.
• Petichango.
• Escuchame, Brando.
• Libertad, yo te canto, innspilt av Ernesto Rondó.
• Aires criollos, samarbeid med Antonio Ríos; ble innspilt av Alfonso Pacín Montironi på gitar.
• Cordialmente.
• Fantasía ibérica (malaguena).

Diskografi utdrag

• Recordándote, med Alfredo Belusi (sang) (1956)
• Album, Quintet Rosarino de Tango (1963)
• Album, Montironis trio med Luis Correa (sang) (1969)
• The Voice of Buenos Aires, Montironi med Jorge Sobral, sang (1979)
• Jorge Sobral en Espana, Montironi Trio med Jorbe Sobral, sang (1980)
• En mi Manera, "All-star combo band" med sangeren Jorge Rossi (1984).
• Adios Nonino. med Ricardo Sivina, sang (1988).
• Canto Bandoneon & Cuerdas.... Ricardo Sivina & Rodolfo Montironi (1994).
• Paris-Rosario, ledsaget av Alfonso Pacín på gitar (2006).
• Una Voz de Bandoneon. Radio France / SIGNATURE (2007).