Robert Hooke

Robert Hooke (født 18. juli^jul./ 28. juli 1635^greg. i Freshwater på Isle of Wight, død 3. mars 1702^jul./ 14. mars 1703^greg. i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor. Han regnes som oppfinneren av mikroskopet, og den første som tok i bruk begrepet «celle» om organismers byggesteiner. Det skjedde rundt 1665, da han studerte kork. Han kalte dem for celler, siden de lignet på cellene munkene bodde i.

Robert Hooke
Født		18. juli 1635 Freshwater (Kongeriket England)
Død		3. mars 1703 (67 år) London (Kongeriket England)
Beskjeftigelse		Arkitekt, astronom, fysiker, dagbokskriver, universitetslærer, filosof, oppfinner, biolog, naturviter
Embete		Professor (1665–)
Utdannet ved		Christ Church Westminster School Wadham College University of Oxford
Doktorgrads- veileder		Thomas Willis
Far		John Hooke
Mor		Cecily Gyle
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		St Helen's Bishopsgate
Medlem av		Royal Society (1663–)
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society (1663)
Signatur
Robert Hooke på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Hooke studerte ved Christ Church College ved University of Oxford.

Forskning og oppdagelser

Han ble i 1662 eksperimentkurator hos Royal Society, hvis sekretær han senere ble, samt i 1664 professor i geometri ved Gresham College i London.

Etter den store brannen i London, som ødela store deler av byen i 1666, deltok Hooke i gjenoppbyggingsarbeidet. Blant annet planla han og Christopher Wren monumentet til minne av brannen.

Hooke pådro seg Isaac Newtons vrede, fordi han gjorde noen av de samme oppdagelsene som han. I 1678 utformet Hooke en teori om en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, og som kunne forklare planetenes bevegelser. Han visste ikke at Newton ti år tidligere var kommet frem til det samme, men uten å offentliggjøre sin oppdagelse.

I 1680 skrev den intetanende Hooke et brev til Newton om teorien. Newton utga omsider i 1687 sin oppdagelse i Principia som gjorde ham verdensberømt, mens Hooke fastholdt at Newton hadde stjålet ideen fra ham. Edmond Halley insisterte på at Newton iallfall burde kreditere Hooke, som tross alt var den første til å offentliggjøre oppdagelsen. I stedet nevnte Newton i et brev at han hadde stått på «skuldrene av giganter», en frekk hentydning til den småvokste Hooke.

Hooke syslet for øvrig med en mengde studier innen astronomien og fysikken. Han oppfant et helioskop og andea instrumenter og forsøkte (1669) med en 36 fot lang kikkert å foreta nøyaktige fiksstjerneobservasjoner for bestemmelse av stjerneparallakser. Han måtte imidlertid gi opp forsøket, etter at kikkerens objektiv ved et uhell ble stått i stykker.

Hooke laget i 1676 en fungerende kardanknute som på engelsk kalles universal joint eller Hooke's joint. Selv om Hooke hadde uflaks med en del av sine forehavender er han blitt betegnet som meget skarpsindig tenker.^{[trenger referanse]}

Oppdagelsen av cellen

Korkcellene slik Hooke tegnet dem, og utstyret han brukte

Oppfinnelsen av mikroskopet i 1595 åpnet opp nye verdener av små kompliserte livsformer og stimulerte interessen for nye undersøkelser.

Hooke, som oppfant det sammensatte mikroskopet, var den første som observerte og navnga celler da han studerte mikroskopiske anatomiske strukturer i plantevev. I sitt verk Micrographia under tittelen Observ. XVIII. Of the Schematisme or Texture of Cork, and of the Cells and Pores of some other such frothy Bodies, beskrev han nøye hva han hadde sett under mikroskopet.

Da Hooke gjorde sine undersøkelser bygde han på forestillinger blant sine samtidige som gikk ut på at levende organismer var oppbygd av sammenvevde fibrer, ikke små sirkulære enheter. I sin beskrivelse kaller han det han kunne se i fjærtynne tverrsnitt av kork for «porer» og «celler», og sammenligner dem med «bikuber». I figurtegningen han laget kan man se at han hadde laget laterale og horisontale snitt av korken han undersøkte. Han var på utkikk etter sammenhengende «porer», eller rør og var derfor overbevist om at de ørsmå cellene på en eller annen måte burde være i stand til å transportere væske og næringsstoffer seg i mellom, men han var ikke i stand til å se og beskrive det med utstyret han hadde. Det han så var ikke levende celler, men i virkeligheten inntørkede døde cellevegger. Det at de fikk navnet celle skal ha hatt sammenheng med at de minnet ham om slike små «celler» som munker bor i.

Bildegalleri

• 
  Som gutt på Isle of Wight – hvor faren var hjelpeprest – viste Hooke sin vitenskapelige interesse ved å samle fossiler.
• 
  Som ung var Hooke elev ved Westminster School. Til høyre rektoren hans Dr. Richard Busby.
• 
  Hooke var student ved Christ Church College i Oxford.
• 
  Etter å ha fullført sin magistergrad ved Oxford, ble Hook forskningsassistent for Richard Boyle.
• 
  Hooke var professor i geometri ved Gresham College i London fra 1665 til sin død i 1703.
• 
  Etter den store bybrannen i 1666 ble Hook også stadskonduktør i London.
• 
  Sammen med Sir Christopher Wren var Hook ansvarlig for gjenreisingen av London.
• 
  Hooke bodde og virkede det meste av sitt voksne liv i Gresham College, der han foreleste, forskede, skrev og sette opp eksperimenter for Royal Society.
• 
  Hook tilbrakte ofte fritiden på kaffehusene.
• 
  Hooke giftet seg aldri, men dagboken hans viser at han hadde seksuelle forhold til niesen sin og flere av hushjelpene sine.

Litteratur

• Allan Chapman: England's Leonardo: Robert Hooke and the seventeenth-century scientific revolution. Institute of Physics Publishing, Bristol 2005, ISBN 0-7503-0987-3.