Robert Hart (født 20. februar 1835 i Portadown i Armagh, død 20. september 1911 i Great Marlow i Buckinghamshire) var en ledende britisk embedsmann i den kinesiske administrasjons tjeneste. Dom generalinspektør for Det keiserlige maritime tollvesen bldro han sterkt til den kinesiske stats modernisering.

Robert Hart
Sir Robert Hart, Baronet.jpg
Født20. feb. 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
PortadownRediger på Wikidata
Død20. sep. 1911[1][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Utdannet ved Queen's CollegeRediger på Wikidata
Ektefelle Hester Jane HartRediger på Wikidata
Søsken James Henry HartRediger på Wikidata
Barn Evelyn Amy HartRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Gravlagt BishamRediger på Wikidata
Medlem av Folkerettsinstituttet (1892–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, storkorsridder av Italias kroneordenRediger på Wikidata

"Chinese Customs"
Hart karikert i Vanity Fair, 27. desember 1894

BakgrunnRediger

Hart ble født i en metodistisk familie i Ulster,[5] i 1835. Hans far, Henry Hart (1806–1875), arbeidet i distilleriene, og giftet seg med en bondedatter, Ann Edgar, i 1834.

Hart ble utdannet ved en wesleyansk skole i Taunton i Somerset, deretter ved Wesley Connexional School i Dublin, og så fra 15-årsalderen ved Queen’s University i Belfast, hvorfra han tok slutteksamen i 1853. Ette sin pensjonering ble han pro-kansler ved Queen's University.[6][7]

Virke i KinaRediger

I 1854 ble han ansatt som tolkeelev ved det britiske visekonsulat i Ningbo. Han tjenestegjorde i 1858 som sekretær hos den fransk-britiske kommisjon som under okkupasjonen av Guangzhou utøvde styringsmyndighet der.

I 1859 ble han med i det nyorganiserte keiserlige tollvesen og ble dets generalinspektør og sjef i 1863. Under Harts ledelse ekspanderte dette vesenet sterkt, og sjøtollinntektene ble det kinesiske statsverks sikreste innkomstkilde.[trenger referanse] Han virket også for å spre kunnskap om den vestlige verden i Kina.

Hart var i en lang periode under Qing-dynastiet den eneste vesterlending som innehadde en ledende embedspost i den kinesiske hovedstad, en stilling som gav ham daglig tilgang til de ledende embedsmenn i Storrådet og i utenriksbyrået Zongli Yamen, blant annet den innflytelsesrike Prins Gong.[trenger referanse]

Det diplomatiske korps i Beijing benyttet ham ofte som rådgiver om kinesiske forhold. Selv har han gitt uttrykk for sine innsikter bl.a. i sin bok These from the land of Sinim.

Hart ble i 1896 generalinspektør for hele det kinesiske tollvesen (også innenlandstollen) og for postvesenet. Under bokseropprøret deltok han aktivt i forsvaret av legasjonsområdet i Beijing, og under opprøret ble hans hjem brent ned. Etter opprøret fikk han i 1901 i oppdrag å organisere tollvesenet i de nye traktathavnene.

I 1908 dro Hart på permisjon til Storbritannia. Tanken var å vendte tilbake til Kina, men han døde i England i 1911.

VerkRediger

  • Robert Hart: These from the Land of Sinim: Essays on the Chinese Question, Chapman & Hall, 1901

LitteraturRediger

  • Alfred James Broomhall: Hudson Taylor & China’s Open Century Volume Three: If I Had a Thousand Lives; Hodder and Stoughton and Overseas Missionary Fellowship, 1982.
  • S F Wright: Hart and the Chinese Customs, William Mullen and Son for Queen's University, Belfast.
  • Jonathan D. Spence: Western Advisers in China, 1620-1960, Harmondsworth and New York: Penguin Books, 1980.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Robert Hart, 1st Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Robert-Hart-1st-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 003832[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 102409882[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Sir Robert Hart, 1st Baronet, SNAC Ark-ID w6w381jj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.fullbooks.com/Sir-Robert-Hart1.html
  6. ^ «Alumni: Sir Robert Hart». Besøkt 24. april 2007. [død lenke]
  7. ^ Bell, Stanley (1985). Hart of Lisburn Northern Ireland. Lisburn Historical Press. ISBN 0-948391-00-6. 

Eksterne lenkerRediger