Roald Kvammen

Roald Kvammen (født 5. april 1924) var en norsk fangstmann. Han er kjent for måten han i 1947/48 overlevde en overvintring på Svalbard helt uten forutgående kunnskaper og trening.

Roald Kvammen
Født		5. apr. 1924 (100 år)
Nasjonalitet		Norge

Historie

Kvammen gikk i land i Hornsund på Svalbard, sommeren 1947. Han hadde ingen erfaring med fangstliv eller arktisk klima fra før, og det var avtalt at det i september skulle komme en båt med en fangstmann og de to skulle da drive fangst på isbjørn og rev vinteren 1947-1948.

Men den andre fangstmannen ble syk. Og båten kom heller ikke tilbake på grunn av vanskelige isforhold. Kvammen ante ikke hva som hadde skjedd. Tanken på at båten hadde forlist og at dermed ingen visste at han var strandet på Hornsund truet. Han forberedte seg på vinteren som ville komme, uten å vite hva som ville møte han og hvor lenge han måtte bli der. Tanken på at pårørende trodde han var omkommet i et eventuelt forlis av båten som brakte ham til Hornsund, fikk han til å frykte at ingen ville komme å lete etter ham. Når han så over provianten antok han at han kunne overleve i to til to og et halvt år om han også jaktet.

Selve oppholdet ble ganske tøft, men hverdagen var preget av struktur. Han bruke en enorm fantasi for å holde dagene i gang. Hver morgen gikk han som morgengymnastikk frem og tilbake i rommet mens han kastet giværet mellom hendene inntil ovnen begynte å varme. Hver dag gikk han og diskuterte med seg selv for å underholde seg selv. Om dagen gikk han lange skiturer for å hente rekved han hadde samlet om sommeren – opplyst av måneskinn og nordlys. Når det var storm og orkan ute gikk dagene med til skuring av gulv, matlaging, vedhogging og dagbokskriving. Når uværet var langvarig gikk han frem og tilbake på hyttegulvet og holdt kåserier og innbilte seg at det satt folk å hørte på. Og når han var lei av å snakke satte han seg ned, klappet som en god tilhører. Lesestoff lå det på hytta: ukeblad fra 1936 til 1939, Snorre Kongesaga og Bibelen. Med seg hadde han selv bok av Teodor Caspari ("Jotunheimens forgårder") og Det nye testamentet.

Isbjørnjakt ble det lite av. Isbjørn ble tatt med selvskudd men ammunisjonen skulle den andre fangstmannen ha kommet med. Han hadde en 16 kaliber haggle som han skjøt en god del fugl med (særlig grågås om høsten og våren). Han hadde et Krag Jørgensen gevær (det gamle militære våpen) som han skjøt to isbjørner med. Rev ble fanget ved hjelp av feller.

Historien ender godt med at båten kommer tilbake sommeren 1948 for å plukke opp Kvammen. Besetningen var sikker på at de ville møte et svært trist syn når de ankom hytten, men ble overrasket da Kvammen kom roende ut for å møte dem, svært lettet over å få noen andre å snakke med igjen.

Bruk i undervisning

Sett i et psykologisk perspektiv er denne personen og hans adferd under oppholdet helt unikt og særdeles spesielt, noe som gjør at han blir brukt i undervisning innenfor flere profesjonsutdanninger og bachelorstudium på høgskole- og universitetsnivå, så som lærer, pedagogikk, psykologi og sykepleie for å nevne noen.

Litteratur

• Håland, Karthon. (1976) - Alene i isødet. Roald Kvammens overvintring på Vest-Spitsbergen Luther, Oslo. ISBN 82-531-3197-6

Eksterne lenker

• «Ufrivillig overvintring på Hornsund i 1947»