Wikipedia

Vemork

vannkraftverk i Tinn kommune, Telemark fylke, Norge
(Omdirigert fra «Rjukan I»)

Vemork er en kraftstasjon som ligger i Vestfjorddalen vest for Rjukan i Telemark. Stasjonen ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, bygget av Norsk Hydro, og satt i drift med ti aggregater 11. mai 1911. Ved oppstarten var det verdens største kraftverk med en effekt på 108 MW.[3]

Vemork
LandNorge
StedTinn[1]
VassdragSkiensvassdraget
MagasinSkardfoss
Prod.start1971[1]
EierHydro Energi[1]
OperatørHydro Energi[1]
Tekniske data
Slukeevne75.8 m³/s[2]
Fallhøyde300 meter[1]
Effekt204 megawatt[2]
Årsproduksjon953 GWh[2]
Kart
Vemork
59°52′18″N 8°29′40″Ø
Gamle turbiner på Vemork kraftstasjon
Foto: Hallvard Straume
Vemork 2007

I 1971 sto et nytt kraftverk ferdig inne i fjellet bak den gamle kraftstasjonen.[4] De gamle lokalene til kraftstasjonen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel. Kraftverket har i dag to francisturbiner med samlet effekt 204 MW.

Foran kraftstasjonen lå «vannstoffen», en fabrikk for fremstilling av hydrogen, eller vannstoff. Tidlig på 1930-tallet oppdaget en at et biprodukt var tungtvann og en begynte å raffinere dette til forskningsformål. På begynnelsen av den andre verdenskrig oppdaget tyske vitenskapsfolk at uran kanskje kunne brukes til energi og våpen. Tungtvann kan benyttes som moderator i en reaktor og bidra til raffinering av uran 239, egnet til atombomber. Tyskernes interesse ble oppdaget av nordmennene. Det ble iverksatt flere angrep mot anlegget. Mest kjent er sabotasjen vinteren 1943, tungtvannsaksjonen. En fikk ødelagt produksjonsutstyr og produsert tungtvann, men produksjonen kom snart i gang igjen. Hydrogenfabrikken ble sprengt sommeren 1977. Høsten 2014 tok lokalhistoriker Bjørn Iversen fra Rjukan til orde for en utgravning av restene etter den berømte kjelleren. I 2017 ble den funnet så å si urørt og det blir nå bygget et sikringsbygg over for å bevare restene, men også for å kunne formidle historien der den faktisk skjedde.

«Rjukan I» rediger

Norsk Hydro hadde tidligere bygget ut Svelgfoss kraftverk og en mindre salpeterfabrikk med lysbueovner på Notodden. Utbyggingen av Vemork var et ledd i etableringen av «Rjukan I», salpeterfabrikken på Rjukan. I desember 1906 hadde Norsk Hydro inngått en samarbeidsavtale med Badische Anilin und Sodafabrik (BASF) om å bygge en salpeterfabrikk på Rjukan. Badische og den tyske ingeniøren Otto Schönherr hadde i 1905 utviklet en egen lysbueovn der buen var spent ut inne i et vertikalt rør. Denne var mer effektiv enn Birkeland-Eyde-ovnene som hadde vært driftet ved salpeterfabrikken på Notodden. Hydro utviklet også en ny lysbueovn som tålte 3000 kilowatt, mer enn tre ganger mer enn de gamle ovnene. Som et kompromiss på striden om teknoligivalg ble det i ovnshus I på kalksalpeterfabrikken på Rjukan installert 96 Schönherr-ovner og åtte Birkeland-Eyde-ovner. Ovnshus I (1910) på 6000 kvm er attribuert Christian Morgenstierne og består av fem sammensatte haller hvor de ytterste har saltak og de tre i midten har buede tak. Ved siden av ovnshuset ligger kjelehuset hvor gassen ble kjølt ned i store dampkjeler og rør som ble overrislet med vann. Fabrikken ble prøvekjørt fra 4. november 1911 og satt i regulær drift i 1912. Da «Rjukan I» var ferdig gikk man i gang med planleggingen av neste byggetrinn, Såheim kraftstasjon og utbyggingen «Rjukan II».

Vemork kraftverk hadde ti aggregater, hver med 14500 hk, og en ytelse på 108 MW. Vemork var ved oppstarten verdens største kraftverk og i mange år verdens største kraftverk med produksjon av likestrøm. I 1971 sto et nytt kraftverk ferdig inne i fjellet bak den gamle kraftstasjonen. Ved nedleggelsen av det gamle kraftverket var installert effekt på 132 MW. Det nye kraftverket fikk en installert effekt på 200 MW.[4]

Deler av produksjonsanlegget ble revet etter 1983 og erstattet av en ny salpetersyrefabrikk som var i drift til juli 1991. Sammen med en original AEG vannpumpe i pumpehuset, som leverte vann til produksjonen, er et syretårn det eneste av fast produksjonsutstyr som er bevart in situ på Rjukan. Av demontert produksjonsutstyr finnes skjoldet til en Birkeland-Eyde-ovn («Rjukan II») oppstilt utenfor Folkets hus på Rjukan og en demontert synteseovn plassert på en jernbanevogn ved Mæl stasjon.

Vemork-aksjonen, sabotasjeaksjonen mot tyskernes produksjon av tungtvann under andre verdenskrig, ble første gang filmatisert i 1948, ved navn Kampen om tungtvannet. Dette var en norsk-fransk filmproduksjon der flere av dem som faktisk deltok i de historiske begivenhetene, spiller seg selv. Senere ble aksjonen dramatisert av et britisk filmselskap med bistand fra Hollywood i filmen Helter i Telemark fra 1965.

  •  
    Rørbrudsventiler ved Vemork.
    Foto: Anders Beer Wilse/Norges vassdrags- og energidirektorat
  •  
    Vemork 1912 før hydrogenfabrikken ble bygget i 1929.
  •  
    1935
  •  
    Vemork 1972 før hydrogenfabrikken ble revet i 1977.

Vemork kraftstasjon som kulturminne rediger

Vannkraft, norsk teknologi, ingeniørkunst og ikke minst rallarenes og industriarbeidernes innsats gjorde Rjukan kjent som industristed med store kraftverk. Vemork representerer på mange måter gjennombruddet for kraftkrevende industri i Norge etter år 1900 og er en av de mest kjente norske kraftverkene internasjonalt. Utbyggingen var et stort steg fremover i vannkraftteknologien. Vemork kraftstasjon er bevart og driftes som Norsk Industriarbeidermuseum. Norske myndigheter sendte i 2014 inn en søknad om å få kraft- og industrianleggene på Rjukan og Notodden inn på UNESCOs verdensarvliste. Vemork kraftverk er et av anleggene i rapporten Kulturminner i norsk kraftproduksjon (KINK) ledet av NVE i samarbeid med Energi Norge, Statkraft Energi, Norsk Hydro og Riksantikvaren, ble publisert i bokform i 2006 og utgitt i revidert versjon i 2013.

Kraftstasjonen ble fredet av Riksantikvaren i 2015. Fredningen omfatter store deler av omgivelsene og andre anlegg rundt Vemork som har fysiske spor etter andre verdenskrig, inkludert tomta etter Hydrogenfabrikken, bombekratre, vaktbua i rørgaten og bombebeskyttelsen rundt Ventilkammerhuset.[5]

Hydrogenfabrikken ble revet med sprengstoff 21. juni 1977 og tomten overdekket med masse. Kjelleren der tungtvannet ble produsert har vært antatt ødelagt. Men høsten 2014 mente Bjørn Iversen at deler av kjelleren ikke ble revet og ba om en utgravning. I oktober 2017 ble tungtvannskjelleren utgravd og viste seg å være i intakt. Kjelleren er på omkring 2800 m2 og den er planlagt gjort om til museum.[6][7][8][9][10]

Annet rediger

En av leirene til Telemark bataljon KFOR I ble kalt opp etter Vemork. Den var plassert i Obilić.

Det er 1568 trappetrinn til toppen av fallrørene.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e «Vemork vannkraftverk». NVEs vannkraftdatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 29. august 2022. 
  2. ^ a b c Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, «Vemork vannkraftverk», besøkt 29. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Kraftverk: Vemork». www.nve.no. Besøkt 4. mai 2018. 
  4. ^ a b «Vemork kraftverk». www.hydro.com (norsk). Arkivert fra originalen 7. august 2018. Besøkt 4. mai 2018. 
  5. ^ «Riksantikvarens omtale av fredningen». Arkivert fra originalen 29. mai 2015. Besøkt 29. mai 2015. 
  6. ^ Trodde Norges mest berømte kjeller var tapt for alltid - fant den i god behold - Dagbladet
  7. ^ «De første bildene fra tungtvannskjelleren». NRK (norsk). 6. oktober 2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  8. ^ «Nå starter jakten på gulvet til tungtvannsfabrikken». NRK (norsk). 18.09.2017. Besøkt 6. oktober 2017. 
  9. ^ «Her går du helt i kjelleren». Det er Telemark. 21. juni 2018. 
  10. ^ «Planlegger nytt museumsbygg over tungtvannskjelleren». Maana forlag. 12. juli 2019. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Se også rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vemork&oldid=24264481»