Wikipedia

Risikofylt alkoholbruk

hazardous use

Risikofylt alkoholbruk (engelsk: «hazardous use») defineres av Verdens helseorganisasjon (WHO) som alkoholinntak i et omfang som øker risikoen for skadelige konsekvenser for brukeren selv eller andre. Ut fra et folkehelseperspektiv er risikofylt alkoholbruk av betydning uansett om det ennå ikke foreligger skade eller sykdom hos den enkelte.[1]

«Risikofylt alkoholbruk» er ingen diagnose. Derimot er «skadelig bruk» en diagnose i diagnosesystemet ICD-10. Med «skadelig bruk av alkohol» menes et alkoholinntak som direkte påvirker den fysiske og psykiske helsen i negativ retning. Enkelte mener at man også bør regne negative sosiale konsekvenser som skader forårsaket av alkoholinntak.[2]

Skadevirkninger av alkohol rediger

Alkohol kan inntas på flere forskjellige måter som kan medføre betydelig risiko eller skade for den enkelte. Det kan skje ved et høyt daglig alkoholinntak, gjentatte episoder med beruselse, et alkoholinntak som medfører fysisk eller psykisk skade, eller et alkoholinntak som har ført til at den enkelte er blitt avhengig av alkohol.[3] I tillegg er overdrevet bruk av alkohol også en risikofaktor i tilknytning til et bredt spekter av sosiale, økonomiske, juridiske og relasjonelle problemer, både for personen som selv inntar alkoholen og for vedkommendes familie.[4]

Det er påvist at alkohol er knyttet til mer enn 60 forskjellige medisinske tilstander. I de fleste tilfeller er det en negativ sammenheng, men ikke i alle. I tillegg til at det har betydning hvor mye alkohol som drikkes, er det også påvist at selve drikkemønsteret, spesielt uregelmessig høyt alkoholinntak, er av betydning for hvor stor sykdomsbyrde som påføres.[5]

Det er en sammenheng mellom omfanget av det gjennomsnittlige alkoholinntaket og sykdommer som:

For de fleste tilstander (unntatt depresjon) økte risikoen med økt forbruk. Man fant at et lett til moderat alkoholforbruk kunne virke forebyggende på iskemisk hjertesykdom, iskemisk hjerneslag og diabetes mellitus dersom man ikke hadde høyt enkeltinntak (mer enn 5 alkoholenheter)[6]

I forbindelse med kreft er det ikke identifisert en sikker nedre grense for alkoholbruk. Risikoen for kreft stiger parallelt med forbruket.[7] En internasjonal ekspertkonferanse for kreftforskere fastslo i 2007 at det foreligger en sammenheng mellom alkohol og kreft som isolert sett tilsier at man ikke bør drikke alkohol i det hele tatt, men etter en totalvurdering der de potensielt gunstige effektene vedrørende hjerte- og karsykdommer også var del av vurderingsgrunnlaget til at,i stedet burde anbefalenner ikke bør drikke mer enn én alkoholenhet per dag, og at menn ikke bør drikke mer enn to alkoholenheter per dag.[8]

Grenseverdier og anbefalinger vedrørende ukentlig eller daglig alkoholinntak rediger

Det finnes foreløpig ikke noen internasjonal enighet om grenseverdier for når en persons alkoholinntak bør kategoriseres som «risikofylt alkoholbruk» (antall alkoholenheter per dag eller uke), men i en rekke land har helsemyndighetene publisert offisielle anbefalinger om hvor stort alkoholinntak man kan ha og fortsatt befinne seg innenfor den grensen der det samlede alkoholinntaket kan sies å medføre lav risiko for skadevirkninger.

Norge rediger

Norge har vi ingen offisielle grenseverdier, bortsett fra de generelle norske anbefalingene for ernæring og fysisk aktivitet, hvor inntaket av alkohol fra et ernæringsmessig synspunkt bør begrenses og ikke overstige omtrent ti gram alkohol per dag for kvinner og 20 gram for menn[9] Imidlertid har enkelte publikasjoner og nettsider under henvisning til WHO operert med en øvre grense på 14 alkoholenheter per uke for kvinner og 21 alkoholenheter per uke for menn.

Storbritannia rediger

På bakgrunn av de medisinske konsekvensene som inntak av alkohol vil ha på menneskekroppen, anbefalte man i 1987 at menn høyst kunne drikke 21 alkoholenheter og kvinner høyst 14 alkoholenheter. Anbefalingene fra Storbritannia var basert på at en engelsk alkoholenhet består av 8 gram alkohol (dvs. innholdet i en alminnelig ½ pint med øl).[10] I 1995 ble anbefalingene endret fra antall alkoholenheter per uke til antall alkoholenheter per dag. Menn ble anbefalt å unngå et regelmessig inntak på mer enn 3-4 engelske alkoholenheter per dag, og kvinner ble anbefalt å unngå et regelmessig inntak på mer enn 2-3 engelske alkoholenheteter per dag. De gamle grenseverdiene blir fremdeles brukt i noen sammenhenger, eventuelt sammen med anbefalingene om maksimalt daglig inntak[11]

Danmark rediger

I Danmark har man en øvre grense på 14 alkoholenheter i uken for kvinner og 21 alkoholenheter i uken for menn. Det hevdes imidlertid at disse grenseverdiene skulle vært lavere. Årsaken til dette er at da man i Danmark på begynnelsen av 1990-tallet skulle innføre egne grenseverdier overførte man grenseverdiene fra Storbritannia direkte til danske forhold uten å korrigere for at en dansk alkoholenhet inneholder 12 gram alkohol, mot 8 gram i Storbritannia. Dermed skulle de danske grenseverdiene vært satt til 14 alkoholenheter i uken for menn og 9 for kvinner.[12]

I august 2010 kom den danske Sundhedsstyrelsen med en presisering av anbefalingene. I tillegg til de gamle anbefalingene (21/14 alkoholenheter) ble grenseverdier en presisering av anbefalingene. I de nye anbefalingene heter det at et ukentlig inntak på inntil 7 alkoholenheter for kvinner og inntil 14 alkoholenheter for menn innebærer lav risiko for skade. De nye endringene er blant annet basert på ny forskning og på at mange tolket det som sunt å drikke innenfor grenseverdiene[13]

Sverige rediger

I Sverige blir risikofylt alkoholforbruk definert som å drikke mer enn 14 alkoholenheter per uke for menns vedkommende, og mer enn 9 alkoholenheter per uke for kvinner. Dette tilsvarer 168 gram ren alkohol for menn og 108 gram ren alkohol for kvinner per uke.[14]

USA rediger

I USA defineres risikofylt alkoholforbruk som følger:

  • For menn: inntak av mer 14 alkoholenheter i løpet av én uke
  • For kvinner: inntak av mer 7 alkoholenheter i løpet av én uke.[15]

En amerikansk alkoholenhet er 14 g ren alkohol, altså litt mer enn i Skandinavia og Storbritannia.

Australia rediger

I 2009 ble de reviderte australske «Guidelines» publisert. Etter å ha gått gjennom eksisterende litteratur landet man på samme risikogrenser for menn og kvinner, maksimalt 20 gram ren alkohol (2 australske alkoholenheter) per dag. Omregnet til 12 grams alkoholenheter tilsvarer dette ca. 11,5 alkoholenheter per uke. Bakgrunnen for denne endringen var det faktum at både for menn og for kvinner er livstidsrisikoen for å dø som følge av alkoholrelatert sykdom mindre enn 1 av 100 dersom man ikke drikker mer enn 20 gram ren alkohol per dag. Inntak i et omfang som overstiger denne grensen, øker livstidsrisikoen for både sykdom og skade. I tillegg reduseres risikoen ved redusert drikkefrekvens. Det er videre lite forskjell på menn og kvinner når det gjelder risiko for alkoholrelaterte skadevirkninger ved et lavt alkoholforbruk, men ved høyere inntak av alkohol øker risikoen hurtigere for kvinner.[16]

Grenseverdier og anbefalinger for enkeltinntak av alkohol rediger

Inntak av større mengder alkohol ved samme anledning medfører økt risiko for ulykker og skader, blant annet som følge av nedsatt koordinasjon og vurderingsevne.

Internasjonalt brukes ofte begrepet «binge drinking» eller høyt episodisk alkoholinntak. Det er ingen internasjonal enighet om definisjonen, men ofte defineres dette som et inntak av mer enn 4 alkoholenheter for kvinner og mer enn 5 alkoholenheter for menn ved samme anledning eller i løpet av en to timers periode.

I USA defineres risikofylt alkoholforbruk i form av «binge drinking» som:

  • For menn: inntak av mer enn fire alkoholenheter i løpet av én dag
  • For kvinner: inntak av mer enn tre alkoholenheter i løpet av én dag.[17]

I Danmark anbefales at man ikke drikker mer enn fire alkoholenheter ved samme anledning[18][19]

I Sverige defineres all alkoholdrikking som fører til beruselse som risikofylt alkoholbruk. Det vil si at for menn anses inntak av fem alkoholenheter eller mer for risikofylt alkoholbruk; den tilsvarende grensen for kvinner ligger på 4 alkoholenheter eller mer.[20]

Referanser rediger

  1. ^ Babor TF, Higgins-Biddle JC, Saunders JB, Monteiro MG. (2001). AUDIT – The Alcohol Use Identification Test: Guidelines for use in primary care. Second ed. Geneva: World Health Organization: Department of Mental Health and Substance Dependence.
  2. ^ Babor TF, Higgins-Biddle JC, Saunders JB, Monteiro MG. (2001). AUDIT – The Alcohol Use Identification Test: Guidelines for use in primary care. Second ed. Geneva: World Health Organization: Department of Mental Health and Substance Dependence.
  3. ^ Babor TF, Higgins-Biddle JC, Saunders JB, Monteiro MG. (2001). AUDIT – The Alcohol Use Identification Test: Guidelines for use in primary care. Second ed. Geneva: World Health Organization: Department of Mental Health and Substance Dependence.
  4. ^ Henry-Edwards S, Humeniuk R, Ali R, Poznyak V, Monteiro M. (2003). The Alcohol, Smoking and Substance Involvement Screening Test (ASSIST): Guidelines for Use in Primary Care (Draft Version 1.1 for Field Testing). Geneva: World Health Organization.
  5. ^ Room R, Babor T, Rehm J. (2005). Alcohol and public health. Lancet. Feb 5-11;365(9458):519-30.
  6. ^ Rehm J, Baliunas D, Borges GL, Graham K, Irving H, Kehoe T, et al. (2010). The relation between different dimensions of alcohol consumption and burden of disease: an overview. Addiction. 2010 May;105(5):817-43. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=PubMed&dopt=Citation&list_uids=20331573
  7. ^ Sundhedsstyrelsen. (2010). Notat: Sundhedsstyrelsens nye udmelding vedrørende alkohol. Sundhedsstyrelsen. København. http://www.sst.dk/~/media/Sundhed%20og%20forebyggelse/Alkohol/AlkoholudmeldingAug2010/NOTAT_alkoholudmelding_aug_2010.ashx Arkivert 2. juli 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ World Cancer Research Fund, American Institute for Cancer Research. (2007). Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Cancer: a Global Perspective: World Cancer Research Fund, American Institute for Cancer Research.
  9. ^ Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet IS-1219: Sosial- og helsedirektoratet,2005.
  10. ^ Hermansen K, Schmidt EB, Tjønneland A, Tolstrup JS, Grønbæk M. (2007). Alkohol og livsstilssygdomme: En rapport fra Motions- og Ernæringsrådet: Motions- og Ernæringsrådet.
  11. ^ Heather N. (2009). The importance of keeping regular: accurate guidance to the public on low-risk drinking levels. Alcohol Alcohol. 2009 May-Jun;44(3):226-8. http://alcalc.oxfordjournals.org/content/44/3/226.full.pdf+html
  12. ^ Hermansen K, Schmidt EB, Tjønneland A, Tolstrup JS, Grønbæk M. (2007). Alkohol og livsstilssygdomme: En rapport fra Motions- og Ernæringsrådet: Motions- og Ernæringsrådet.
  13. ^ Sundhedsstyrelsen. (2010). Notat: Sundhedsstyrelsens nye udmelding vedrørende alkohol. Sundhedsstyrelsen. København. http://www.sst.dk/~/media/Sundhed%20og%20forebyggelse/Alkohol/AlkoholudmeldingAug2010/NOTAT_alkoholudmelding_aug_2010.ashx Arkivert 2. juli 2011 hos Wayback Machine.
  14. ^ Andréasson S, Allebeck P. (2005). Alkohol och hälsa – En kunskapsöversikt om alkoholens positiva och negative effekter på vår hälsa. Stockholm: Statens folkhälsoinstitut. Report No.: R 2005:11.
  15. ^ U.S. Department of Health and Human Services, National Institutes of Health, National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. (2005). Helping patients who drink too much: A Clinician´s Guide Updated 2005 Edition. s: U.S. Department of Health and Human Services, National Institutes of Health, National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism.
  16. ^ National Health and Medical Research Council. (2009). Australian Guidelines: To Reduce Health Risks from Drinking Alcohol.
  17. ^ U.S. Department of Health and Human Services, National Institutes of Health, National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. (2005). Helping patients who drink too much: A Clinician´s Guide Updated 2005 Edition. s: U.S. Department of Health and Human Services, National Institutes of Health, National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism.
  18. ^ Sundhedsstyrelsen. (2005). Genstandsgrænser for voksne. Sundhedsstyrelsen. København. http://www.sst.dk/publ/Publ2005/CFF/Genstandsgr/Genstandsgraenser_voksne.pdf[død lenke]
  19. ^ Sundhedsstyrelsen. (2010). Notat: Sundhedsstyrelsens nye udmelding vedrørende alkohol. Sundhedsstyrelsen. København. http://www.sst.dk/~/media/Sundhed%20og%20forebyggelse/Alkohol/AlkoholudmeldingAug2010/NOTAT_alkoholudmelding_aug_2010.ashx Arkivert 2. juli 2011 hos Wayback Machine.
  20. ^ Andréasson S, Allebeck P. (2005). Alkohol och hälsa – En kunskapsöversikt om alkoholens positiva och negative effekter på vår hälsa. Stockholm: Statens folkhälsoinstitut. Report No.: R 2005:11.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Risikofylt_alkoholbruk&oldid=23695349»