Åpne hovedmenyen

Ringerikssandstein eller downtonsk sandstein (også kalt ringeriksheller) er en rødbrun og grågrønn sandsteinstype som er unik for Ringeriksdistriktet. Den ble dannet ved avsetning av sand (bittesmå korn av det glassaktige, harde mineralet kvarts) i elvene fra den kaledonske fjellkjede, som begynte å reise seg gjennom nordvestre deler av Norge under silur (for cirka 444-416 millioner år siden). Ringerikssandsteinen oppsto da Norge kolliderte med Grønland. På den tiden var landmassene som senere ble til Norge et tilnærmet flatt korallhav. Resultatet ble tørt land og veldige fjellkjedefoldinger i vest.

Steinarten opptrer i opptil 1 000 meter tykke lag og er typisk for visse deler av lanskapsområdet Ringerike i Buskerud (Hole og Ringerike kommuner), men finnes også i større mengde på Jeløya ved Moss og ved Holmestrand. Disse områdene inngår alle i Oslofeltet, der det også finnes slik sandstein i mindre mengder ved blant annet Kolsås og i Lierdalen. Ringerikssandstein har typisk bølgeslagsmerker og tørkesprekker. På Ringerike finnes det dessuten et tynt lag der det finnes fossiler, blant annet av sjøskorpioner og primitive fisker (skallhuder). Ellers er ikke fossiler vanlige i denne bergarten.[1]

Innhold

RingerikshellerRediger

I tidligere tider ble det rundt Steinsfjordens østbredder brutt skiferheller av ringerikssandstein, som ble markedsført under navnet ringeriksheller. Hellene, som gjerne har innslag av glimmer, er ganske tykke og har ofte tydelige bølgeslagsmerker. I borggården foran nordfløyen ved Akershus festning finner man blant annet innslag av disse hellene.

AnnetRediger

Flere runesteiner, blant annet den kjente Dynnasteinen som ble funnet i GranHadeland, er gjort av ringerikssandstein. Den store steinen må ha blitt fraktet fra Ringerike til Hadeland, siden det ikke finnes ringerikssandstein på de kanter.

I 1910 fant professor Johan Kiær et unikt godt bevart fossil av en hittil ukjent art av kjempesjøskorpion i sandsteinlaget på Rudstangen ved Kroksund i Hole. 24 år senere ble arten beskrevet av den norske paleontologen og geologen Leif Størmer, som gav den det vitenskapelige navnet Mixopterus kiaeri til ære for Kiær. M. kiaeri har siden blitt verdsatt som ett av de flotteste fossilene verden har sett. Det er nå utstilt på Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo.

Tilsvarende formasjonerRediger

Old Red Sandstone i Storbritannia ble avsatt på omtrent samme tid (devontiden) og kan minne om den rødbrune ringerikssandsteinvarianten i utseende.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Christopher Oftedahl: Norges geologi. Tapir 1981.
  2. ^ Sen silur. Geologisk museum, Universitetet i Oslo. 2002 Arkivert 15. august 2004 hos Wayback Machine.

KilderRediger