Richard Goldstone
Richard J. Goldstone (født 26. oktober 1938) er en tidligere dommer ved grunnlovsdomstolen i Sør-Afrika. Han var sjefsanklager ved FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia og tilsvarende for Rwanda fra august 1994 til september 1996. I 2009 var han leder for en kommisjon oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd for å undersøke eventuelle brudd på menneskerettighetene og internasjonal rett i samband med konflikten på Gaza ved årsskiftet 2008–09. Kommisjonen blei gjerne kalt Goldstone-kommisjonen, og rapporten fra den omtales som Goldstone-rapporten.
| Richard Goldstone | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1938[1][2][3] (85 år)Boksburg | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, universitetslærer, jurist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Witwatersrand | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Thomas J. Dodd Prize in International Justice and Human Rights (2005)
Æresdoktor ved Universitetet i Johannesburg Æresdoktor ved Universitetet i Cape Town[4] Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem[4] Æresdoktor ved University of Notre Dame[4] Æresdoktor ved University of Glasgow[4] Æresdoktor ved Princeton University[4] Honorary doctor of the Duke University[4] Æresdoktor ved Brandeis-universitetet[4] Member of the Academy of Science of South Africa | ||
Virke i Sør-Afrika rediger
Goldstone har eksamen fra Universitetet i Witwatersrand i 1962. Han praktiserte først som advokat i Johannesburg. I 1980 blei han dommer ved høyesterett i Transvaal.
Mot slutten av apartheid-perioden i Sør-Afrika leda Goldstone en annen kommisjon som fikk navn etter ham, Sør-Afrikas faste kommisjon for undersøkelser av offentlig vold og ydmykelse (South African Standing Commission of Inquiry Regarding Public Violence and Intimidation). Kommisjonen hadde en sentral rolle i å avdekke onfattende voldsbruk fra sikkerhetsstyrkene og å gjøre det hvite samfunnet kjent med urett som skjedde. Den var da en forløper for Sannhets- og forsoningskommisjonens virke etter apartheid.
Goldstone var dommer ved grunnlovsdomstolen fra like etter de første demokratiske valga i Sør-Afrika i 1994 til 2003. Han var president i National Institute of Crime Prevention and the Rehabilitation of Offenders (NICRO; nasjonalinstituttet for kriminalforebygging og rehabilitering) og styreleder i Human Rights Institute of South Africa (HURISA; det sørafrikanske menneskerettsinstituttet).
Internasjonalt virke rediger
I august 1994 blei Goldstone den første sjefsanklageren ved Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia, oppretta ved vedtak i FNs sikkerhetsråd året før. Da rådet like etterpå oppretta Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda, blei han sjefsanklager der også. Dette var på mange vis nybrottsarbeid, enda om en hadde Nürnbergrettssakene fra 1945–46 å bygge på. Goldstone hadde anklagervervet til september 1996.
Han var fra 1999 til 2001 talsperson for en uavhengig internasjonal kommisjon om Kosovo. Han har også deltatt i internasjonalt arbeid med å finne og kartlegge aktivitetene til krigsforbrytere fra nazitida, som flykta til Argentina.
I april 2004 blei han av FNs generalsekretær Kofi Annan utpekt til medlem av Volcker-kommisjonen, som undersøkte olje-for-mat-programmet i Irak.
I 2009 leda han Goldstone-kommisjonen som undersøkte brudd på menneskerettighetene og internasjonal rett i samband med krigen i Gaza fra 27. desember 2008 til 18. januar 2009. For å ta på seg vervet krevde han at det opprinnelige mandatet for kommisjonen skulle endres fra bare å gjelde israelske brudd til å gjelde alle parter i konflikten. Israel nektet å samarbeide med kommisjonen og hevdet i ettertid at Israels synspunkt ikke var representert. Angivelig var derfor rapporten ensidig.FNs hovedforhandling ga sin tilslutning til rapporten med 114 mot 18 stemmer. Norge avholdt seg fra å stemme. Goldstone (selv jøde) ble utsatt for en rekke personlige angrep. De ble etterhvert så grove at han i et leserbrev i Washington Post tok avstand fra rapportens konklusjon, men uten å bringe inn noe nytt eller påpeke feil i den. Han ble også utsatt for boikott i det jødiske samfunnet der han bodde i Sør - Afrika
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028124, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qg0j17, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g www.ibanet.org[Hentet fra Wikidata]