Åpne hovedmenyen
Ribbemaneter
Bathocyroe fosteri tilhører ordenen Lobata, og lever mesopelagisk i alle verdenshav.
Bathocyroe fosteri tilhører ordenen Lobata,
og lever mesopelagisk i alle verdenshav.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ctenophora
Norsk(e) navn: ribbemaneter
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Underrike: Vevsdyr
Rekke: Ribbemaneter
Antall arter: 100
Habitat: marin
Utbredelse: alle hav
Delgrupper:
  • Tentaculata
  • Nuda

Ribbemaneter er en dyrerekke som utelukkende lever i havet, der de fleste artene driver rundt som plankton. De kan ligne på nesledyr, men skiller seg fra dem ved de åtte rekkene med flimmerhår, som ribbemanetene bruker til å svømme med. I likhet med nesledyrene består de av bare to cellelag. Ribbemanetene er i utgangspunktet radiærsymmetriske, men har tillegg en tosidig symmetri. De fleste ribbemaneter er tvekjønnede (hermafroditter).

Tidligere ble nesledyr og ribbemaneter ofte samlet i gruppen Coelenterata. De fleste mener nå at de to rekkene ikke er spesielt nært beslektet. Ribbemaneter mangler både MikroRNA og Hox-gener,[1] flere viktige nevrotransmittere som serotonin, dopamin og acetylkolin,[2] og musklene deres har et helt annet genetisk opphav enn muskelcellene hos andre dyr, noe som tyder på at ribbemanetene var de første som dannet egen gren på (de nålevende) dyrenes stamtre og kan således føres tilbake til et opphav eldre enn selv svampene på tross av deres mer komplekse anatomi.[3]

Innhold

SystematikkRediger

klasse TentaculataRediger

Denne klassen har tentakler.

orden CydippidaRediger

Denne ordenen lever i de kaldere delene av Atlanterhavet og Stillehavet. Artene er kuleformede, og lever som plankton. I norske farvann er sjøstikkelsbær (Pleurobrachia pileus) vanlig. I Arktis, for eksempel rundt Svalbard og i Barentshavet, er Mertensia ovum en viktig planktonart .

orden PlatyctenidaRediger

Disse dyrene adskiller seg sterkt i utseende og levevis fra andre ribbemaneter, og kan ved første blikk minne om flatormer. De er flattrykt fra oversiden, og lever på bunnen, eller festet på andre dyr. Utbredelsen er begrenset til varme hav.

orden GaneshidaRediger

De to artene i denne ordenen lever som plankton i tropiske farvann.

orden ThalassocalycidaRediger

Ordenen omfatter foreløpig bare én art, Thalassocalyce inconstans, som ikke ble vitenskapelig beskrevet før i 1978. Denne arten er funnet i den nordlige delen av Stillehavet, i Atlanterhavet og i Middelhavet.

orden LobataRediger

Disse ribbemanetene har en avlang form, og er sammentrykt fra sidene. Ved norskekysten finnes lobemanet (Bolinopsis infundibulum). Til denne ordenen hører Mnemiopsis leidyi, som har spredt seg fra Amerika til Svartehavet med ballastvann, og gjort stor skade der. Den har nå også spredt seg til Det kaspiske hav. I Nord-Europa ble arten funnet mange steder høsten 2006, blant annet utenfor Tjøme og ved Bergen.

orden CestidaRediger

Dyrene i denne ordenen har form som lange, tynne bånd, og lever i varme hav. Det er to arter: venusbelte (Cestum veneris) og Velamen parallelum.

klasse NudaRediger

 
En tentakkelløs ribbemanet

Klasse Nuda eller Atentakulata er en liten klasse med en eneste orden, som alle mangler tentakler.

orden BeroidaRediger

Medlemmene i denne ordenen lever hovedsakelig av andre ribbemaneter. Langs hele norskekysten finnes agurkmanet (Beröe cucumis), som ligner svært på en gjennomsiktig agurk. Den kan ha masseforekomster på sensommeren/høsten, og er observert helt inne i Oslofjorden. I den sørlige delen av Nordsjøen er en annen art vanlig, Beröe gracilis. Den er også funnet i Skagerrak og Kattegat, men aldri i Norge.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

Generelt om ribbemaneterRediger

Om invasjoner av MnemiopsisRediger