Åpne hovedmenyen
Et barn fra Rhinland som var klassifisert som bastard og uegnet for forplantning.

Rhinlandsbastard (tysk: Rheinlandbastard) var en betegnelse brukt i Tyskland i mellomkrigstiden på barn med fransk-afrikanske fedre og tyske mødre. Moren var hvit tysker, mens faren var farget, tilhørende franske styrker som okkuperte Rhinland etter første verdenskrig. Ifølge nazistenes raseteorier var disse barna underlegne ariske barn og måtte tvangssteriliseres for å ikke ødelegge «den ariske rasen».

BakgrunnRediger

Betegnelsen Rhinlandsbastard kan spores tilbake til 1919, rett etter første verdenskrig, mens tropper fra ententemaktene, de fleste av de franske, okkuperte Rhinland.[1] Et relativt høyt antall tyske kvinner giftet seg med soldater fra okkupasjonsstyrkene, mens mange andre hadde barn med dem utenfor ekteskap, derav den negative betegnelsen bastarder. Antall barn var mellom 160 000 og 180 000, blant dem de fleste med hvite franske soldater.[2] Professor Richard J. Evans anslår antallet barn med blandet bakgrunn til å være så lavt som mellom 500 og 600 barn.[3]

Okkupasjonen av Rhinland ble i samtiden sett som en nasjonal ydmykelse av tyskere og det var vanlig å se alle former for samarbeid eller samvære med okkupantene som amoralsk eller forræderi.

At okkupasjonsstyrkene besto av hva som ble ansett som klasse B tropper (en betegnelse som var tatt fra koloniale og rasemessige stereotyper) økte følelsen av å bli ydmyket.[4] I Rhinland ble okkupasjonstroppene mottatt på en helt annen måte. Soldatene ble beskrevet som «høflige og ofte populære», muligens fordi franske soldater fra koloniene hadde mindre motvilje mot tyskere enn krigstrette franske okkupanter.[5]

I boken Mein Kampf omtaler forfatteren (og den senere diktatoren) Adolf Hitler barn fra ethvert forhold med afrikanske okkupasjonssoldater som en forurensing av den hvite rasen «av neger blod på Rhinen i hjertet av Europa.»[6] Han anså at «Jødene var ansvarlige for å bringe negre til Rhinland, med den endelige tanken om å bastardisere den hvite rasen som de hater og derved senke dens kulturelle og politiske nivå så den jødiske kan dominere.»[7] Han antydet også at dette var et komplott iverksatt av franskmennene, siden Frankrikes befolkning ble stadig mer «negrifisert».[8]

Bakgrunn fra tysk kolonistyreRediger

De fleste av den lille gruppen med flerkulturell bakgrunn i Tyskland på den tiden var barn av tyske settlere og misjonærer i de forhenværende koloniene i Afrika og Melanesia som hadde giftet seg med lokale kvinner, eller hadde barn med dem. Med tapet av de tyske koloniene etter første verdenskrig returnerte noen av kolonistene til Tyskland med sine familier.[3] Mens den fargede delen av den tyske befolkningen under Nazi-Tyskland var liten, rundt 20–25 000 i en befolkning på over 65 millioner,[9] bestemte nazistene seg for å aksjonere mot de i Rhinland. Nazistene foraktet fargedes kultur, som de anså som underlegen, og de forsøkte å forby musikk som jazz da de anså det som «korrupt negermusikk».[10]

Det ble ikke vedtatt noen lover mot den fargede delen av den tyske befolkningen, eller mot barn fra blandede ekteskap, siden de var avkom av ekteskap og forhold før Nürnberglovene i september 1935 som forbød raseblanding. Loven la ned forbud mot ekteskap for personer med blandet bakgrunn, eller forhold til ariske personer. Det ble istedet etablert en komité som skulle løse problemet med Rhinlandsbastardene, hvor målet var å forebygge videre reproduksjon i Tyskland. Organisert av Eugen Fischer ved Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik, ble det bestemt at barna skulle steriliseres etter loven av 1933 om sterilisering (tysk: Gesetz zur Verhütung erbkranken Nachwuchses).[11]

Steriliseringsprogrammet begynte i 1937, da lokale myndigheter ble bedt om å rapportere alle Rhinlandsbastarder i deres områder.[11] Totalt ble rundt 400 med blandet bakgrunn arrestert og sterilisert.[11] Ifølge Susan Samples gikk nazistene langt for å skjule programmet med steriliseringer og aborter.[11]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Black Germans» in Prem Poddar, Rajeev Patke and Lars Jensen, Historical Companion to Postcolonial Literatures: Continental Europe and its Colonies, Edinburgh University Press, 2008.
  2. ^ Campt, Tina, Other Germans: Black Germans and the Politics of Race, Gender, and Memory in the Third Reich, Ann Arbor, Michigan, University of Michigan Press, 2004. s. 21, 50 ISBN 0472031384. Google Books. lest 2. mai 2017.
  3. ^ a b The Third Reich in Power. Penguin. 2005. s. 527. ISBN 1594200742. 
  4. ^ Roos, Julia. Women's Rights, Nationalist Anxiety, and the "Moral" Agenda in the Early Weimar Republic: Revisiting the "Black Horror" Campaign against France's African Occupation Troops. Central European History, 42 (september 2009), s. 473–508
  5. ^ Burleigh, Michael; Wippermann, Wolfgang (1993). The Racial State: Germany 1933–1945. Cambridge University Press. ISBN 0-521-39802-9. 
  6. ^ Downs, Robert B. Books That Changed the World (Signet Classic, 2004), s. 325
  7. ^ Hitler, Adolf. Mein Kampf (oversatt av James Murphy, februar, 1939) bind I, kapittel XI (En e-bok fra Prosjekt Gutenberg i Australia)
  8. ^ Hitler, Adolf. Mein Kampf bind II, kapittel XIII
  9. ^ Chimbelu, Chiponda (10. januar 2010). «The fate of blacks in Nazi Germany». Deutsche Welle. Besøkt 9. november 2011. 
  10. ^ Blackburn, Gilmer W. (2012). Education in the Third Reich: Race and History in Nazi Textbooks. SUNY Press. s. 148. ISBN 9780791496800. Besøkt 10. november 2015. 
  11. ^ a b c d Samples, Susan. «African Germans in the Third Reich», i The African German Experience, redigert av Carol Aisha Blackshire-Belay (Praeger Publishers, 1996).

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger