Resting State Questionnaire

Resting state questionnaire (ReSQ) er et semistrukturert spørreskjema utarbeidet for deltageres introspektive evaluering av indre erfaringer, mens de undersøkes med functional Magnetic Resonance Imaging (fMRI) og er i en hvilesekvens hvor de ikke utfører en spesifikk kognitiv oppgave (resting state). I forkant av fMRI-skanningen blir deltagere spurt om de har tid til å svare på noen spørsmål etter skanningen, men blir ikke fortalt hva det post-eksperimentelle spørreskjemaet omhandler, og at spørsmålene gjelder hvilesekvensen (Delamillieure, Doucet, Mazoyer, Turbelin, & Delcroix, 2009). Ved begynnelsen av skanningen blir deltagerne instruert til å holde øynene lukket, men holde seg våkne og slappe av, bevege seg så lite som mulig og la tankene komme og gå. Dette er viktig for å ikke skape forstyrrelser på fMRI-bildene, og for at tankene skal være så spontane, og ikke oppgaverelaterte, som mulig.

Resting State Questionnaire ble for første gang utarbeidet av en fransk forskningsgruppe i 2007 (Delamillieure et al., 2009). Delamilleure og kolleger, ved universitetet i Caen oversatte spørreskjemaet til engelsk i 2009. Hensikten med det introspektive spørreskjemaet er å kartlegge hvordan (i hvilken form; auditiv, visuell osv.), i motsetning til hva, folk tenker under hvilesekvensen i MR-skanneren

Spørreskjemaets inndeling

Del 1

Første del av Resting State Questionnaire inneholder oppgaveinstruksjonen og spørsmål relatert til denne. Her stilles det spørsmål om respondentene klarte å holde øynene lukket under hele hvilesekvensen, samt å ikke bevege seg eller sovne.

Del 2

I den andre delen av Resting State Questionnaire svarer respondentene på en prosentvis skala av mental aktivitet (første gang). Her skal de oppgi en omtrentlig prosentvis andel av hvor mye tid de brukte på de forskjellige av følgende mentale aktivitetene under hvilesekvensen: indre mentale bilder (Visual Mental Imagery (IMAG)), indre dialog (Inner Speech) og auditiv mental forestilling (Auditory Mental Imagery) (LANG), indre musikkopplevelse (Inner Musical Experience (MUSI)), mental manipulering av tall (Mental Manipulation of Numbers (NUMB)), og kroppslig opplevelse (Somatosensory Awareness (SOMA)). Det er her viktig å påpeke at deltakerne kan rapportere mental aktivitet i mer enn én kategori. Kategorien IMAG innebærer å ha tanker som er formet som bilder. Dette kan for eksempel være å se for seg den nye bilen man kjøpte i forrige uke, frokosten man spiste tidligere på dagen, eller utsikten man så på forrige fjelltur man var på. Inner speech (SPEE) korresponderer til innbilt tale, som for eksempel å snakke til seg selv med sin egen stemme, uten å ytre disse ordene høyt. Et eksempel på dette kan være at man mentalt sier til seg selv: ”Jeg må huske å gå på butikken og kjøpe brød til kveldsmaten.”. Under kategorien auditiv mental forestilling (AUDI) innbiller eller husker deltageren ord, uttrykk eller setninger generert av en innbilt stemme, som for eksempel et radioprogram, eller en samtale mellom seg selv og en venn. Indre dialog (SPEE) og AUDI slås sammen til kategorien Inner Language (LANG). Kategorien SOMA korresponderer til kroppslige opplevelser eller følelser, som for eksempel om man la spesielt merke til egen hjerterytme, eller om man følte smerte mens man lå i MR-skanneren. MUSI kan forklares som å oppleve en melodi og/eller rytme i tankene. Et eksempel på dette kan være om man synger på en sang inni seg som man liker godt. Kategorien NUMB korresponderer til om man tenker på tall, kalkulering eller telling. Dette kan innebære at man tenker på hvor mye man får i lønn denne måneden, anslår hvor mange minutter det er igjen av skanningen, eller teller lydene MR-maskinen avgir.

Del 3

Den tredje delen i spørreskjemaet består av individuelle elementer. Like etter de har svart på de prosentvise andelene, bes de om å forklare innholdet i hver enkelt mentale aktivitet som de rapporterte. For å gjøre dette fyller deltagerne da ut resten av det predefinerte spørreskjemaet Resting State Questionnaire, som er formet som et beslutningstre. For kategoriene IMAG, SPEE og AUDI er beslutningstrærne bygget opp på samme måte. Under disse kategoriene svarer de også på spørsmål for å se om tankene var relatert til problemløsning, minner eller planlegging. Under hvert blad på beslutningstreet blir deltakerne også spurt om den emosjonelle ladningen til det de tenkte på, om det var positivt, nøytralt eller negativt. Spørsmålene i SOMA er delt inn i åtte forskjellige underkategorier: pusten, hjerterytme, varme eller kulde, smerte, følelse av prikking, smak, fysiologiske behov og ukuelig behov for å flytte på seg. Under kategorien MUSI blir de spurt om det var den eksperimentelle konteksten som hadde indusert melodien eller rytmen (for eksempel lyd fra MR-maskinen), eller om det var generert av noe annet enn maskinen. NUMB-aktiviteten blir undersøkt ved bruk av spørsmål om enkle og komplekse aritmetiske operasjoner, og opplisting. Dersom de svarer ja på et av disse spørsmålene skal de videre svare på om tankene var assosiert med følgende alternativer: ingenting spesielt, støy fra skanner, deres egen hjertebank eller pust, eller tidsberegning. Utover hovedkategorien IMAG er det underspørsmål som for eksempel om bildene var i farger eller svart/hvitt, om det var bevegelse i bildene, og hvor tydelige de var på en skala fra én til tre. Under AUDI stilles det spørsmål om den indre dialogen var relatert til en historie, en film, en bok, objekter, steder, eller personer. De mer inngående spørsmålene under hver av de fem kategoriene (62 totalt) brukes som et hjelpemiddel for å validere at deltagerne blir plassert i korrekt kategori(er).

Del 4

I del fire av spørreskjemaet stilles deltagerne spørsmål om de har noen gjentagende tema under hvileoppgaven, i så fall hvor mange, om noen av disse var relatert til problemløsning, og den emosjonelle ladningen til de/det gjentagende temaene.

Del 5

I del 5 skal deltagerne igjen fylle ut den prosentvise skalaen av mental aktivitet (andre gang). Dette gjøres for å se om deres oppgitte andeler hadde endret seg i forhold til første gang de fylte ut dette.

Implikasjoner

Resting state (hvilenettverk) er et relativt nytt forskningsområde med økende interesse for hjernens iboende aktivitet ved atferdsmessig hvile, og Resting State Questionnaire er et verktøy som i fremtiden muligens kan bidra til mer utfyllende informasjon på området. Ved videre forskning kan Resting State Questionnaire kanskje brukes i sammenheng med fMRI, og det kan blant annet være interessant for å se på utfordringer rundt sviktende hukommelse hos eldre. Dette kan man kanskje også se på i forhold til demensutredning sammen med nevrologiske hukommelsestester som California Verbal Learning Test (CVLT). Et element alene er ikke nok til å utrede demens, og det vil derfor være viktig å kombinere ulike metoder som et supplement til dagens tester. Forskning viser at DMN endres i løpet av livet, og er annerledes hos deprimerte, og folk med autisme og schizofreni (Broyd et al., 2009). Fleischer og kolleger (2009) sier at man kanskje kan bruke resting state som en alternativ metode for å oppdage preklinisk demens. Endringer i resting state som vist på fMRI kan kanskje korrelere med svarene på Resting State Questionnaire, og på denne måten kan man muligens oppdage slike tendenser tidligere enn med dagens metoder.

Litteratur

Broyd, S. J., Demanuele, C., Debener, S., Helps, S. K., James, C. J., & Sonuga-Barke, E. J. S., (2009). Default-mode brain dysfunction in mental disorders: A systematic review. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 33(3), 279–96. doi:10.1016/j.neubiorev.2008.09.002

Delamilleure, P., Doucet, G., Mazoyer, B, Turbelin, M. R., Delcroix, N., Mellet, . . . Joliot, M. (2010). The resting state questionnaire: An introspective questionnaire for evaluation of inner experience during conscious resting state. Brain Research Bulletin, 81, 565-573

Fleisher, A. S., Sherzai, A., Taylor, C., Langbaum, J. B. S., Chen, K., & Buxton, R. B. (2009). Resting-state BOLD networks versus task-associated functional MRI for distinguishing Alzheimer's disease risk groups. NeuroImage 47, 1678-1690.