René de Naurois
René de Naurois (født 24. november 1906 i Paris, død 12. januar 2006 i Brunoy) var en fransk katolsk prest, kapellan og ornitolog.
| René de Naurois | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. nov. 1906[1][2] 9. arrondissement[3] | ||
| Død | 12. jan. 2006[1][2][4] (99 år) Brunoy[3] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, ornitolog, naturviter, katolsk prest, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Calvados | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Medlem av Frigjøringsordenen Croix de guerre 1939–1945 Military Cross Rettskaffen blant nasjonene (1988)[2] | ||
| Arbeidssted | Catholic University of Toulouse | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hans foreldre sørget for at han før prestevielsen studerte ved Universitetet i Toulouse.[trenger referanse] Her tok han eksamener i matematikk og fysikk; senere studerte han teologi og til slutt tysk filosofi. På grunn av dette siste bosatte han seg i førkrigstiden i Berlin.[trenger referanse]
Prest rediger
René de Naurois ble presteviet i 1936 og arbeidet fra 1937 til 1939 som kapellan i den franske menighet i Berlin. Her opplevde han nasjonalsosialismen. Han kommuniserte regelmessig med erkebiskop Jules Saliège (1870−1956) om dette.[5]
Annen verdenskrig rediger
I 1939 ble han mobilisert, men så demobilisert i 1940. Samme år sluttet han seg til motstandsbevegelsen i gruppen Vérité i den uokkuperte sone i Pau, Grenoble og Toulouse. Fra denne gruppen utsprang gruppen Combat. Fader de Naurois var med på å hjelpe til å organisere flukten til jøder fra det okkuperte Frankrike til Sveits og Spania.
Forfulgt av tyskerne flyktet han i mars 1943 til England. Som kapellan var han en av 177 Kieffers kommandosoldater som deltok ved ilandstigningen i Normandie den 6. juni 1944. Av korporal Robert William Palliser Dawson, som han skulle ha et livslangt vennskap med, mottok han Military Cross for innsatsen.[5] Han mottok også Croix de guerre. Senere ble han regnet som en Rettskaffen blant nasjonene.[6]
Etterkrigstiden rediger
Etter krigen kom fader Naurois tilbake til bispedømmet Toulouse for å undervise der. Han mottok per dekret av 17. november 1945 tittelen Compagnon de la Libération.
Ornitologi rediger
Etter krigen var Naurois også involvert i studier i ornitologi, spesielt på kysten av Vest-Afrika og øyene utenfor. Hans doktorgradsavhandling, som han forsvarte i 1969, 63 år gammel, bar tittelen "Peuplements et cycles de reproduction des oiseaux de la côte occidentale d'Afrique du cap Barbas, Sahara espagnol à la frontière de la République de Guinée" ("Bestander og hekkesykluser for fugler på vestkysten av Afrika fra Cape Barbas, Spansk Sahara til grensen til Republikken Guinea").
Utgivelser rediger
Foruten tallrike artikler innen den vitenskapelige litteraturen, har han forfattet eller vært medforfatter til blant annet:
- 1994 – Les oiseaux des iles du Golfe de Guinee: Sao Tome, Prince et Annobon. Ministerio do Planeamento e da Administracao do Territorio, Secretaria de Estado da Ciencia e Tecnologia, Instituto de Investigacao Cientifica Tropical. ISBN 978-972-672-629-6. (In French and Portuguese).
- 2004 – Aumônier de la France Libre - Mémoires. (With Jean Chaunu). Éditions Perrin. ISBN 2-262-02118-X
Kilder rediger
- Blondel, Jacques (2007). «In memoriam: René de Naurois, 1906-2006». The Auk. 124 (2): 723.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b fichier des personnes décédées[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=rene;n=jacobe+de+naurois, oppført som René Jacobé de Naurois[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gisèle Venet (2007), s. 50.
- ^ René de Naurois - Yad Vashem (en)
Eksterne lenker rediger
- (en) René de Naurois – kategori av bilder, video eller lyd på Commons