Reisen til Jorda

Reisen til Jorda er en sciencefictionroman for ungdom skrevet av den norske forfatteren Ingar Knudtsen, utgitt av J.W. Cappelens Forlag i 1981. Boken er en politisk satire i spenningsomanens form. Den inngår i forfatterens løst sammenknyttede syklus av frittstående romaner og noveller med handling fra planeten Mars frigjøringskamp i det 22. århundre. Handlingen følger 15-åringen Sasja Milanéks opplevelser som tvangsevakuert fra Månen til Jorda i de politiske etterdønningene etter Marsrevolusjonen.

Reisen til Jorda
Forfatter(e)		Ingar Knudtsen
Sjanger		Romaner; Science fiction; Barne- og ungdomslitteratur
Utgitt		1981
Forlag		J.W. Cappelens Forlag
Sider		197

Utgivelseshistorikk

Ifølge forfatteren var Reisen til Jorda opprinnelig en voksenbok som etter anmodning fra forlaget ble tonet ned til et nivå ansett passende for datidens ungdomslitteratur.

Romanen ble utgitt i Cappelens serie Delfin-bøkene. En dansk oversettelse med tittel Reisen til Jorden ble utgitt i 1982.

Handling

Etter å ha tapt en langvarig og utmattende krig som ender med planeten Mars politiske løsrivelse, går Jorda i 2159 inn i en isolasjonistisk periode. I frykt for at opprøret skal spre seg vedtar Verdensrådet å evakuere og nedlegge alle Jordas romkolonier.

«Kolonien hadde fått dødsdommen, og den var nesten fullbyrdet. Halvt demonterte fabrikkhaller med gapende dører, skrot og skrap i gatene, svevere som lydløst brakte til heisene alt det som Jorda ønsket å koste på frakt for å nyttiggjøre seg. Alt dette var tegn på at det gikk mot slutten for hele dette mektige prosjektet, kolonialiseringen av Jordas lillesøster, Luna. For slik det nå var i Tereshkowa City, slik var det i alle store og små månekolonier nå.»

Vi møter bokas hoveperson, 15-åringen Sasja Milanék, født og oppvokst i Tereshkowa City på Månen, dagen før den siste transporten går fra månekolonien.

«Selvsagt hadde hun hørt president Greengreen og partifellenes argumenter i 3V: Om den stakkars Jorda som øste nytteløste milliarder av kredits ut i forskjellige romprosjekter, underholdt verdiløse kolonier (som de på Månen!) og eksporterte altfor billige varer og tjenester som Jordas egne innbyggere trengte bedre. Sasja hadde i likhet med andre kolonister følt seg bare så måtelig imponert over disse argumentene. Sannheten var at Jorda helt fra den aller første pionértida både direkte og indirekte hadde tjent på sin romvirksomhet. Uten den ville teknologi og økonomi ha stagnert enda mer enn den hadde gjort i de siste førti-femti åra.»

Sasjas reise til Jorda beskrives som en nedstigning i Helvete. En navneforveksling fører til at hun blir overført til et «politimilitært» romskip, neddopet og fraktet til en hemmelig konsentrasjonsleir for opposisjonelle og ulovlige krigsfanger. Det byråkratiske mistaket løses senere ved å kaste henne på porten, antatt identitesløs, pengeløs og alene på en fremmed planet. Jorden tegnes, i kontrast til den velorganiserte og framtidsrettede månekolonien, som et samfunn i oppløsning. Sasja møter likegyldighet, vold, fremmedfrykt og et labyrintisk, inntektsstyrt sosialbyråkrati. Helvetesanalogien er gjennomgående. Sasjas dobbelte mål er å overleve og stige opp til friheten utenfor Jorda, mens alt og alle – selv tyngdekraften – prøver å binde og holde henne nede. «Hun kjempet fortvilet for å holde seg på bena. Dette var forskjellen på å veie 8 kilo og 50!»

Bostedsløs innskrives hun etterhvert i «Renovasjonsvesenets milits» som – helt bokstavelig – kriger med andre etater om eierskap og tilgang til byenes infrastruktur. Hun skades i kamp, og vi får en kort beskrivelse av det jordiske helsevesenets solside («Et rykte om at hun var datter av en berømt skuespiller, ja antagelig helsedirektør Orchs hemmelige tenåringselskerinne – derfor alle disse «NN» og «Ukjent» i journalen, hadde nok hjulpet.»). Hurtig fulgt av nattsiden når Sasjas virkelige status er fastslått:

«De kjørte henne ut av heisen i en korridor i etasje minus 11. Det var som å komme fra én verden til en annen. Fra lys og ro, fra en vel utstyrt avdeling til en slum. Til skarp eter- og matlukt, bråk og mennesker overalt. Sengeliggende pasienter i korridorene, døende bak provisoriske skjermbrett. [...] Hun fikk trillet fram en seng, og roboten avleverte henne til denne like elegant som den hadde overtatt henne. Men den beholdt Klasse A-sengetøyet.»

Under fortsettelsen av Sasjas helvetesvandring blir hun blant annet solgt som «kroppsdonator» og forsøkt henrettet som desertør. Vi møter geriatriske generaler, rusødelagte jordiske would-be-revolusjonære og endelig handlekraftige rompiloter fra Mars og Titan.

Den dystopiske tilstanden på Jorda skildres som resultatet av en villet politikk, med ansvaret plassert hos politikere med navn som er anagrammer for nazi-tyske konsentrasjonsleire. Ondskapen i det tegnede samfunnet er systemisk, men troen på menneskeheten og individtes ansvar er samtidig en gjennomgående tråd.

«Inspektøren snudde seg helt mot henne, og møtte blikket hennes med uventet alvor. «At man tjener loven, betyr ikke at man alltid elsker den. Kanskje prøvde jeg bare å bøte litt på alle de gangene jeg kunne ha gjort noe uten å gjøre det.»»

Oppstigningen fra helvetet på Jorda kommer etter at Sasja ved et tilfelle redder en minister fra et attentat, og av politiske hensyn får tillatelse til å utvandre til Mars. I siste kapittel får leseren vite at hun også vil komme tilbake til Luna, som nå skal koloniseres av Marsrepublikken.

Tema og perspektiv

Som satiriker tok Knudtsen utgangspunkt i negative trender i sin samtid (overgangen 1970 – 1980-årene) og ekstrapolerte dem. Tema behandlet i boken ligger ofte nærmere opp til fenomener som er i offentligehtens fokus på 2000-tallet enn i utgivelsesåret. Eksempelvis fangeleiren Guantanamo, NAV, flyktningepolitikk, klasseforskjeller i helsevesenet, organtyveri, private armeer med mere.

Mottakelse

Reisen til Jorda oppnådde i likhet med Knudtsens andre ungdomsbøker fra samme periode gode kritikker og godt salg. Boken ble gjennomgående rost for spenning og persontegning, mens Aftenpostens anmelder mente at «det fantastiske i framtidsvisjonen» ikke virket akseptabelt «ut fra den viten og de samfunnsforhold vi har i dag». I ettertid nevnes boken sammen med Tova (1979) som den første i en rekke romaner med sterke kvinneskikkelser fra forfatterens hånd. Reisen til Jorda og Tova nevnes også ofte som viktige interesseskapere av norske sciencefictioninteresserte som vokste opp på 80-tallet.