Reinholdt Gram Breien
Reinholdt Gram Breien (født 27. juni 1838 på Tyristrand, død 16. juli 1921 på Ask i Ringerike) var en norsk tollinspektør og politiker (H), som var ordfører i Bodø i 1881-1882 og i 1884.
| Reinholdt Gram Breien | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1838 Tyristrand | ||
| Død | 16. juli 1921 | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Tidlig liv rediger
Reinholdt Gram Breien ble født 27. juni 1838 på Breien gård i Tyristrand, og var den fjerde sønnen til kaptein Thor Breien og Eleanora Margrethe Thams. Han ble oppkalt etter sorenskriverens enke Reinholdine Gram, som var en god venn av familien Moren hans døde i 1845. Han flyttet i 1848 til Norderhov og deretter videre til Ål i Hallingdal. Han flyttet senere med sine to søsken til Christiania og startet på Nissens Latin- og Realskole.[1] Skolegangen ble utsatt med et år fordi han ble smittet med nervefeber i 1851 og kolera under 1853-utbruddet. I 1856 startet han på privatistinstituttet for å forsøke å ta inn den tapte skoletiden.[2]
Millitær karriere rediger
Han jobber som lærer på en pikeskole på starten av 1860-årene. I 1864 jobbet han som huslærer for oberst Casper Seip på Nærstad på Ringerike og øvde sammen med rekruttene på leiren der. Han hadde som gutt alltid lyst til å bli offiser, men hadde blitt overtalt av faren til å studere. Da den andre slesvigske krig brøt ut mellom Tyskland og Danmark i 1864, manglet det ett par hundre feltoffiserer til felt armeen. Han lot seg da verve til reserveoffiserskolen, med farens velsignelse. Han tjenestegjorde deretter som løytnant på Gardermoen inntil leieren der ble opphevet etter krigens slutt.[3] Høsten 1865 tok han noe motvillig opp igjen studiene, blant annet etter å ha blitt overtalt av professor Torkel Halvorsen Aschehoug og ble cand. jur. samme høst. På starten av 1866 fikk han jobb som tollkontorist i Christiania og var leiet inn som undertollbetjent om sommeren. Han fikk jobb som undertollbetjent i Bergen 19. juni 1868.[4] ble senere konstituert overtollbetjent på samme sted. Under tiden i Bergen møtte han, og etter hvert giftet seg med Rebekka Dorothea Koren.
Bodø rediger
Han ble utnevnt som tollinspektør i Bodø i 1873 og flyttet dermed fra Bergen. Han syntes det var vemodig å forlate Bergen, men følge seg heldig som hadde fått en slik stilling som 35-åring. Tollinspektør var da en helt ny stilling og hadde ansvaret for tollinspeksjoner i hele Nordland.[5] Han fungerte som Morgenbladets korrespondent til Nordland i 1875 og 1876 og for Aftenbladet i 1879.
Han engasjerte seg mye i byens utvikling og ble i 1878 redaktør i Nordlands Amtstidende. Han var ivrig i å få etablert både middelskole, vannverk og en molo i Bodø. Han bidro også til opprettelsen av Brannvesenet i byen. I 1880 tok han initiativet til å stifte et samlag som skulle selge alkohol i Bodø. Samlaget skulle ha monopol på alkoholsalg og bidra til nøkternhet. Samlaget overtok skjenkebevilgningen til hotelleier Nilsen og hadde monopol på alkoholsalg fra 1881.[6] I 1881 ble han valgt til byens ordfører et verv han også hadde i 1882 og i 1884. Han var i 1884 med på å starte en grunnlovsforening i Bodø.[7]
Skien rediger
Han ble konstituert som tollkasserer i Skien 17. november 1888, utnevnt samme sted 26. oktober 1889. Han begynte samme år å skriveartikler om tollovgivingen i Morgenbladet, som senere ble utgitt som en selvstendig brosjyre om temaer. I årene 1891-1892 utga han Toldtidende, som var et månedlig tidsskrift om tolletatens avgjørelser. Han fortsatte sitt samfunnsengasjement i Skien og satt til sammen 14 år i kommunestyret i byen, blant annet ett år son varaordfører. Han var delaktig i at det ble etablert en børs i byen i 1895. Han satt også som medlem i Skiens Jernbanekomité fram til 1910.[8]
Pensjonisttilværelse og død rediger
Breien søkte om avskjed 1. mai 1915 og flyttet så til Oslo. Han døde 16. juli 1921 på Ask i Ringerike, mens han var på besøk hos sønnen. Han ligger gravlagt på familiens gravsted ved Norderhov kirke.[9]
Politisk karriere rediger
Han har uttalt at han allerede fra barndommen var interessert i politikk. Han overhørte ofte opplesning av saker fra Dagbladet og politiske diskusjoner som faren hadde, blant annet med stortingspolitikerne Morten Sundt og Michael Breien.[10] Han tilbragte ofte ledige dager på Stortingsgalleriet, for å kunne følge debattene der.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Breien, H.H. (1933). En oplandsslekt gjennom et kvart årtusen: optegnelser om slekten Breien. Oslo.
- Axel Coldevin (1937). Bodø bys historie. Bodø: Bodø kommune.
- Axel Coldevin (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.]