Reinhold Ziegler (1839–1918)

norsk oberstløytnant, kartograf og arkeolog

Reinhold Ziegler (1839–1918) var en norsk offiser, kartograf, arkeolog og redaktør som drev arkeologiske undersøkelser av Steinvikholm slottSkatval i Stjørdal[4], middelalderborgen Sion (Sverresborg) i Trondheim[4] og som var en initiativtaker til etableringen av Romsdalsmuseet i Molde.[5]

Reinhold Ziegler
Reinhold Ziegler (1839-1918) (cropped).png
Portrett malt av Henrik Rom i 1914. (Romsdalsmuseet)
Født24. aug. 1839[1]Rediger på Wikidata
Gausdal[1]Rediger på Wikidata
Død30. juli 1918[2]Rediger på Wikidata (78 år)
Grefsen[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser (18591910), avisredaktør (18811882), arkeolog (18711918), kartograf (18651918)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Krigsskolen (18591863)Rediger på Wikidata
Søsken Henrik Anker Bjerregaard ZieglerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (18741918), Fortidsminneforeningen (18721918)Rediger på Wikidata
Militær gradSekondløytnant (26. september 1863 – 9. mars 1867), premierløytnant (9. mars 1867 – 22. desember 1877), kaptein (22. desember 1877 – 1. oktober 1899), oberstløytnant (11. november 1899 – desember 1910)

I 1872 ble han valgt inn i direksjonen for trondheimsavdelingen av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring[4] og i 1874 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[4]

BakgrunnRediger

Reinhold Ziegler tilhørte adelsslekten Ziegler. Han ble født 24. august 1839 på kapteinsgården Bauker i Gausdal som sønn av daværende sjef for Ringebuske kompani, kaptein Ulrich Reinhold Ziegler (1791–1854) og Kristine Margrethe Bjerregaard (1796–1882).[6]

Han var oppkalt etter assessor Reinhold Ziegler i Fredrikshald og sin tipptippoldefar gods- og jernverkseieren Reinhold Ziegler (1677–1729) på Lesja. Han var den yngste av syv søsken.[7] En av brødrene var den norskamerikanske kapteinen Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831–1885).[8]

Familien flyttet til Vang ved Hamar i 1841,[6] og til Nordby gård ved Fredrikshald i 1848.[9] Ziegler gikk på skole i Fredrikshald (nå Halden).[7]

I 1879 giftet han seg med Marie Katarine Brambani Onsum, og sammen fikk de åtte barn.[10]

Offiser og karttegnerRediger

 
Søndre Trondhjems amt nr 86- Kart over Trondhjem med nærmeste Omegn, 1866.
 
Reknesparkens paviljong 1. juli 1902, med sikteskiven over moldepanoramaet, som Ziegler tegnet.

Ziegler begynte sin militære løpebane 20 år gammel i 1859. Da han ikke kom inn på Krigsskolen på grunn av uventet plassmangel, rådet en tidligere offiserkollega av Zieglers far han til å appellerer direkte til daværende kronprins, senere kong Karl IV.[7] Ziegler oppsøkte kronprinsen på militærleiren på Etterstad og beskrev selv sitt møte og inntreden som kadett:

 Ved Prindsens side observerede jeg hin gamle veteran fra fars tid […]. Han var nok ogsaa bleven mig var og yttrede nogle ord til Prindsen, som vinkede […]. Jeg foredrog saa godt jeg kunde min Sag, og gamle generalen føjede nogle ord til. Saa blev jeg mønstret fra alle sider og derpaa stillede prindsen sig foran mig, lagde haanden paa min skulder og sagde: 'Du er kadet fra idag. Gaa hjem og hils din moder fra kronprindsen!' 

Gjengitt hos Parelius[7]

I 1863 avla Ziegler eksamen ved Krigsskolen og ble 26. september samme år utnevnt til surnumerær sekondløytnant i 1ste akerhusiske Infanteribrigade. Ziegler avanserte til sekondløytnant 2. januar 1864[7] og til premierløytnant ved trondhjemske Brigade 9. mars 1867. Som premierløytnant deltok Ziegler som én av to herolder under kroningen av Oscar II i Nidarosdomen 18. juli 1873. I 1877 ble Ziegler utnevnt til kaptein, en grad han hadde til han fikk avskjed fra aktiv tjeneste 1. oktober 1899. Den 11. november samme år ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for Søndmøre Landstormbataljon. Ziegler fikk avskjed fra militæret i desember 1910.[11].


I 1865 ble Ziegler ansatt som karttegner (detaljør) ved Norges Geografiske Oppmåling. Ziegler virket som karttegner frem til 1870, og deretter igjen fra 1877.[11]

Fra 1878 var han bosatt i Molde. Ziegler utførte flere oppmålingsarbeider i denne tiden, og var blant annet med å utarbeide en ny reguleringsplan for Molde by.[12] Han tegnet også moldepanoramaet på sikteskiven i Reknesparken i Molde. En tusjkopi av panoramet ble gitt i gave til keiser Vilhelm II av Tyskland under et av hans mange norgesbesøk.[11]

I 1885 ble han amtskonduktør (landmåler) for Romsdals amt.[11]

Arkeologisk arbeidRediger

 
Kroki av steinalderboplassen på Våttåbakken.

Steinalderboplassen på Våttåbakken (1871)Rediger

Sommeren 1871 foretok Ziegler forskjellige antikvariske undersøkelser i Steinkjer på oppdrag for Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevarings avdeling i Trondheim.[13] Han fant blant annet restene av en steinalderboplass Egge.[13][14][15][16] Funnet var det første av sitt slag i Norge. Historikeren og arkeologen Oluf Rygh skrev i 1871 at: «Nærmere eller fjernere Sidestykker til disse ere efterhaanden oppdagede og undersøkte paa flere andre Steder, men ikke før nu i Norge, Ligesaalidt som i Sverige. Fundet fortjener saaledes mere end almindelig Opmærksomhed».[17] Steinalderboplassen ble senere undersøkt videre av arkeologen Karl Ditlev Rygh.[13]

Under arbeidet med undersøkelsen laget Ziegler blant annet et kroki av Steinkjer og omegn med fortidsminnesmerker tegnet inn.[14] Krokiet og resultatene av Zieglers undersøkelser ble trykt i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1871.[13]

Sverresborg (1872–1873)Rediger

Sommeren 1872 startet Ziegler undersøkelser av kong Sverres borg Sion i Trondheim.[18][19] Ruinene av borgen ble kartlagt og det ble funnet murrester, som blant annet fastslo at det lå et steinhus på sydkanten av knausen.[20] Zieglers funn av murrester førte til at man senere kunne påvise grunnmuren av borgtårnene i den sørlige delen av området, og spor av murer rundt hele den øverste sletten. Under utgravningen ble det avdekket aske og kullrester som tydet på at borgen hadde blitt ødelagt ved brann.[21]

Han fortsatte utgravningene i 1873. Resultatene ble sammen med situasjonsskisser og plantegninger publisert i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1873.

 
Kart over Steinvikholm slott, oppbevart hos Riksantikvaren.

Steinvikholmen (1875)Rediger

På oppdrag fra Fortidsminneforeningen undersøkte Ziegler Steinvikholm slottSkatval i Stjørdal i 1875.[22][23] Undersøkelsene førte til at borgens grunnplan ble klarlagt og flere murrester ble avdekket.[22] Fredrik B. Wallem skrev i 1917 at Ziegler stod for «den første korrekte plan» av borgen.[24] Undersøkelsene ble publisert i Fortidsminneforeningen årsberetning for 1875.

Undersøkelser i Romsdal (1878–1906)Rediger

Etter at Ziegler i 1878 flyttet til Molde ble han Fortidsminneforeningens representant i distriktet. Han foretok flere arkeologiske undersøkelser i området i de kommende årene, blant annet ved gravrøysene på Sekken i 1878[25] og runeinnskriften ved Veblungsnes 1884. Han fikk hjelp av Sophus Bugge til å oversette runeinnskriften.[26] Han besøkte Tautra i 1891 og 1906[26] og Aukra i 1891.[27]

I 1901 publiserte han en undersøkelse av helleristningene ved Boggestranda.[28][26]

RedaktørRediger

Ziegler var i en kort periode fra 1881 til 1882 redaktør for Romsdals Budstikke.[29] I sin tiltredelsesartikkel datert 2. juli 1881 skriver Ziegler at avisen skulle «blive ledet i liberal Aand»[30] og at «Meninger fra Høire og Venstre skal ikke nægtes Adgang til at mødes i vore Spalter, saalænge som der i sømmelig Aand og humane om end kraftige Udtryk fægtes med Grund til Sandhedens Opklarelse»[30], men at «Partilidenskaben har vi intet tilovers for, og vi tror, at alle Parter er bedst tjent med at den holdes saavidt muligt udenfor Bladet.»[30]

Romsdals Budstikke hadde i Kristofer Kristofersens tid som redaktør (1878–1881) ført en tydelig venstrelinje,[29] og Venstre-bladet Verdens Gang skrev om Zieglers inntreden som redaktør at «Romsdals Budstikke har faaet ny Ledelse, under denne styres Bladet i Høireretning.»[29]

Lærer og tidligere redaktør for Romsdals Budstikke, Johan Andreas Schneider, kritiserte Ziegler for å ha viet de store politiske folkemøtene for lite spalteplass.[29] Ziegler svarte blant annet at avisen allerede hadde omtalt slike møter, «men vi har ialdfald hidtil havet andet Brug for vore Spalter end at fylde dem med milevide Taler af Bjørnson og andre saakaldte Folketalere.»[29]

SkyttersakenRediger

Skyttersaken fikk et oppsving i Norge mot slutten av 1870-årene. Etter en innbydelse datert 17. mai 1881, ble det opprettet et skytterlag i Molde. Reinhold Ziegler som da var kaptein, ble 27. mai valgt som formann med høyest oppnåelig stemmetall, 42 stemmer. Laget sluttet seg til «Centralforeningen til Udbredelse av Lægemsøvelser og Vaabenbrug». Det oppsto imidlertid strid om skyttersaken, på bakgrunn av det stadig med tilspissede forhold mellom regjeringen og Stortinget. Venstrefolk opprettet som en del av denne striden, folkevepningssamlag i opposisjon til Centralforeningen. Høsten 1881 advarte Romsdals Budstikke med Ziegler som redaktør, mot denne politiseringen og mante til samhold. Den 4. november ble skytterlaget i generalforsamling vedtatt innmeldt i Amtsskytterlaget. Ikke alle var klar over at det kunne innebære brudd med Centralforeningen. Med støtte av gymnasiaster og middelskoleelever ble imidlertid innmeldingen opprettholdt i en ekstraordinær generalforsamling samme måned. Året etter ble skytterlaget splittet, og byen hadde deretter to skytterlag. En samling av den nasjonale Centralforeningen og folkevepningssamlagene skjedde i 1893, da de gikk sammen til Det frivillige skyttervesen.[4]

RomsdalsmuseetRediger

 
Holtstua fra Stordal på Sunnmøre, nå en del av Romsdalsmuseet.

En gang i 1890-årene ble Ziegler den kanskje første som tenkte seg muligheten av et friluftsmuseum i Molde. Han var blitt en ivrig talsmann for dette nye museumskonseptet, og han var både Fortidsminneforeningens og Norsk Folkemuseums representant i Molde. Ziegler delte interesse for arkeologi med sokneprest Hans Olaus Saxlund på Aukra, og de to ble gode samarbeidspartnere. Da Norsk Folkemuseum på Bygdøy ikke hentet Holtstua etter å ha kjøpt den i Romsdal, ble bygningen satt opp i Reknesparken etter at Ziegler hadde kontakt med Selskabet for Molde Byes Vel (Byselskapet). Oppsetningen av Holtstua i Reknesparken hadde skjedd uten at Ziegler var blitt kontaktet, og det hadde også blitt foretatt forskjellige forandringer på huset, uten at Ziegler som sakkyndig hadde blitt konsultert. Ziegler brøt da forbindelsen med byselskapet, og planen om et museum ble foreløpig skrinlagt.[31][32][33]

I Molde er Reinhold Zieglers veg oppkalt etter ham. Gaten ligger i nærheten av Romsdalsmuseet, et område hvor flere gater er oppkalt etter personer for deres innsats for museet, blant annet Peter Tønder Solemdal, Mali Furunes, Anders Sandvig og Herleik Heramb-Aamot.

I 1915 flyttet Ziegler og hans hustru Marie Katarine Brambani Onsum til Grefsen i Aker (nå en del av Oslo).[10]

BibliografiRediger

LitteraturRediger

  • Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. 
  • Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 23–24. 

ReferanserRediger

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Reinholt Zigler[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, urn.nb.no, type referanse dødsannonse, utgitt 4. august 1918[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Molde Annonceblad, urn.nb.no, utgitt 2. august 1918[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 23–25. 
  5. ^ Berg, Sverre (1968). Romsdalsmuseet. Molde: E.K. Hansen. s. 7. 
  6. ^ a b Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 8–9. 
  7. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 10–11. 
  8. ^ Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. s. 21–23. 
  9. ^ Ovenstad, Olai (1948). Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814 (Bind II: I–Ø samt Tillegg A–Ø). Norsk Slektshistorisk Forening. s. 596. 
  10. ^ a b Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 34–35. 
  11. ^ a b c d Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 12–13. 
  12. ^ de Seve, Niels (1992). Molde bys historie. Bind 2: 1838-1916. Molde kommune. s. 335. ISBN 8299234425. 
  13. ^ a b c d Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 22. 
  14. ^ a b Sørheim, Helge (1997). Høvdings gård, en høvdings grav. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet. s. 11. ISBN 8271265423. 
  15. ^ Gjessing, Gutorm (1945). Norges steinalder. Norsk arkeologisk selskap. s. 255–256. 
  16. ^ Brøgger, A.W. (1909). Arktiske stenalder i Norge. I kommisjon hos Jacob Dybwad. s. 12. 
  17. ^ Stene, Morten (1996). Bli dus med Steinkjer. Steinkjer-avisa. s. 21. ISBN 8299398118. 
  18. ^ Mathiesen, H. (1916). Sion - Sverresborg. Trondhjem. s. 17. 
  19. ^ Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 23. 
  20. ^ Fischer, Gerhard (1951). Norske kongeborger. Gyldendal. s. 75. 
  21. ^ Mathiesen, H. (1916). Sion - Sverresborg. Trondhjem. s. 26. 
  22. ^ a b Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 24. 
  23. ^ Fremtid for fortiden. Grøndahl. 1969. s. 189. 
  24. ^ Wallem, Fredrik B. (1917). Steinvikholm. F. Bruns boghandels forlag. s. 3. 
  25. ^ Parelius, Nils (1971). Streiftog i Romsdals forhistorie. Romsdal kulturvern. s. 33. 
  26. ^ a b c Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 27–28. 
  27. ^ Parelius, Nils (1967). Oldtidsminner i Aukra kommune. Romsdal kulturvern. s. 21. 
  28. ^ Sognnes, Kalle (1999). Det levende berget. Tapir. s. 65. ISBN 8251915201. 
  29. ^ a b c d e Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 15–17. 
  30. ^ a b c Romsdals Budstikke 3. juli 1881. Molde. 1881. s. 2. 
  31. ^ Parelius, Nils (1954). Oberstløytnant Reinhold Ziegler. Molde: Romsdal sogelag. s. 29–30. 
  32. ^ Solemdal, Peter (1937). Romsdalsmuseet gjennem 25år. Kort beretning om virksomheten. Molde. 
  33. ^ de Seve, Niels (1992). Molde bys historie. Bind 2: 1838-1916. Molde kommune. s. 410–411. ISBN 8299234441. 
  34. ^ a b c Halvorsen, J.B. (1908). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 717.