Reinhard Hardegen (født 18. mars 1913 i Bremen, død 9. juni 2018 samme sted[18]) var en tysk marineoffiser, forretningsmann og politiker. Han var den lengstlevende tyske ubåtkommandøren fra andre verdenskrig.[19]

Reinhard Hardegen
Født18. mars 1913[1][2]Rediger på Wikidata
Bremen[1]
Død9. juni 2018[3][4]Rediger på Wikidata (105 år)
Bremen[4]
Apné
BeskjeftigelseMilitært personell (1933–1945), ubåtmannskap, Sekretær i styre (1962–1963), politiker, handelsmann, Tyske marineoffiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Bremens borgerskap (1959–1979) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEvangelische Zinzendorfschulen Herrnhut[5]
Marineschule Mürwik (19341935)[6]
PartiChristlich Demokratische Union (1946–)
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser
6 oppføringer
Jernkorsets ridderkors med eikeløv (1942)[7]
Jernkorsets ridderkors (1942)[7][8][9][10]
Jernkorset av 1. klasse (1941)[7]
Ubåt-krigsmerket (1940)[7]
Jernkorset av 2. klasse (1940)[7]
Krigsfortjenestekorset (1944)[7]
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartKriegsmarine,[11][12] Reichsmarine
Militær gradKorvettkaptein (1. mars 1944 – 8. mai 1945)[13][14][12]
KommandoerU 147,[15] U 123[16]
Deltok iAndre verdenskrig[17][12]
Tjenestegjort ombord på«Gorch Fock», «Karlsruhe», U 124

Under andre verdenskrig var han ubåtkaptein og skal ha senket 22 skip på totalt 115 656 registertonn, og var dermed den 24. mest vellykkede ubåtsjefen. Hardegen ble dekorert av Hitler personlig for sin innsats, blant annet ridderkorset med eikeløv,[20] men personlig mislikte han Hitlers regime. Etter krigen satt han vel ett år i fangeleiren Neuengamme. Han vendte deretter tilbake til Bremen der ble forretningsmann og medlem av delstatsforsamlingen i 32 år (ifølge FAZ satt han i delstatsforsamlingen fra 1959 til 1979, tidvis som fungerende fraksjonsleder).[20] Hardegen deltok ved etableringen av CDU i Bremen.[21]

Hardegens «U-123» i kamp med britiske «Culebra» (bevæpnet lasteskip) 25. januar 1942. «Culebra» ble senket og mannskapet sendt mot Bermuda i livbåter. Fotografen ble alvorlig såret. Foto fra Hardegens samling.

I januar 1942 gikk Hardegen og hans ubåt U-123 helt inn i New Yorks havn. De senket blant annet den norske tankeren «Norness». På returen 26. januar 1942 senket Hardegen blant annet det norske skipet M/T «Pan Norway» i Atlanterhavet ved Bermuda. Hardegen sørget for at overlevende mannskap ble plukket opp fra sjøen. Han tvang også det greske skipet «Mount Aetna» (under nøytralt sveitsisk flagg) til å delta i redningsarbeidet. Over 30 sjøfolk fra «Pan Norway» ble berget og fraktet til det nøytrale Portugal.[22] Hardegens praksis med å redde torpederte sjøfolk og sende dem til nøytralt område var i strid med Hitlers ønsker.[23] Det ubevæpnete norske hvalkokeriet «Kosmos II» oppdaget Hardegens ubåt utenfor North-Carolina 19. januar 1942 og kaptein Gleditsch forsøkte å renne ubåten i senk ved å sette full fart rett mot ubåten.[23] Ubåten slapp unna, etter å ha fått reparert den ene dieselmotoren som fusket, i siste liten. Han ble under krigen berømt for operasjon Paukenschlag. Senere under krigen ledet han Tysklands utdanning av ubåtpersonell.[20]

Etter krigen reiste han rundt i USA for hilse på dem som hadde forsøkt å senke ubåten hans.[19] Etter krigen møtte han også overlevende norske sjøfolk fra Pan Norway.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Der U-Boot-Krieg, 1939–1945, side(r) 88[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c86q0z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.bremische-buergerschaft.de, besøkt 14. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.weser-kurier.de, besøkt 14. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nwzonline.de, besøkt 27. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ubootarchiv.de, besøkt 29. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f www.ubootarchiv.de, besøkt 15. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ uboat.net, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ uboat.net, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Der U-Boot-Krieg, 1939-1945, side(r) 186[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Der U-Boot-Krieg, 1939-1945: Die Ritterkreuzträger der U-Boot-Waffe von September 1939 bis Mai 1945. Der U-Boot-Krieg, 1939–1945 (tysk). E.S. Mittler & Sohn. 2003. ISBN 978-3-8132-0515-2. OL 612674M. Wikidata Q54989541. 
  12. ^ a b c Der U-Boot-Krieg, 1939-1945: Die deutschen U-Boot-Kommandanten. Der U-Boot-Krieg, 1939–1945 (tysk). 1. mars 1996. ISBN 3-8132-0490-1. Wikidata Q55434785. 
  13. ^ https://uboat.net/men/hardegen.htm; besøksdato: 15. mars 2018.
  14. ^ http://www.ubootarchiv.de/ubootwiki/index.php/Reinhard_Hardegen; besøksdato: 29. april 2018.
  15. ^ http://www.ubootarchiv.de/ubootwiki/index.php/Reinhard_Hardegen; besøksdato: 15. mars 2018.
  16. ^ http://www.ubootarchiv.de/ubootwiki/index.php/U_123; besøksdato: 15. mars 2018.
  17. ^ http://www.faz.net/aktuell/gesellschaft/menschen/reinhard-hardegen-wird-103-jahre-alt-14131021.html; besøksdato: 15. mars 2018.
  18. ^ «Reinhard Hardegen, Who Led U-Boats to America’s Shore, Dies at 105». New York Times (engelsk). 17. juni 2018. Besøkt 7. oktober 2018. 
  19. ^ a b «Germany's last surviving U-Boat captain - decorated twice by Hitler for bravery after sinking 27 Allied ships – gets modern military honour». Daily Mail. 7. september 2012. Besøkt 21. august 2016. 
  20. ^ a b c Müller, Reinhard (18. mars 2016). «Reinhard Hardegen: Der letzte Politiker mit Ritterkreuz». Frankfurter Allgemeine Zeitung (Deutsch). ISSN 0174-4909. Besøkt 21. august 2016. 
  21. ^ https://www.nzz.ch/international/als-das-meer-vor-new-york-zu-brennen-begann-ld.1395687
  22. ^ Borgengård-Selstrøm, Eva. C.: Reddet av den tyske ubåtkapteinen. Vi Menn, nr 10, 2013.
  23. ^ a b «Da et norsk hvalskip skremte vannet av Tysklands høyt dekorerte ubåtkaptein». Aftenposten. 20. mai 2015. Besøkt 21. august 2016.