Reinald av Stavanger

norsk prest

Reinald var Stavangers første biskop fram til sin død i 1135. Det er uvisst når han ble biskop. Han var fra England.

Reinald av Stavanger
Magnus Blindes og Harald Gilles saga-Biskop Reinald henges-E. Peterssen.jpg
Reinald henges i Bjørgvin
Død18. jan. 1135Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Embete Katolsk biskopRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Reinalds store prosjekt kan ha vært å fortsette byggingen av Domkirken i Stavanger.

Reinald og Sigurd JorsalfareRediger

Morkinskinna forteller at etter en stund slapp Reinald opp for penger til byggingen av Domkirken. Da henvendte kong Sigurd Jorsalfare seg til ham. Kongen ville gifte seg på nytt, men biskopen av Bergen hadde nektet å annullere hans gamle ekteskap. Dersom Reinald ville gjøre det, skulle kongen gi ham penger til å fortsette byggingen. Reinald aksepterte det.[1] En slik skilsmisse og et nytt ekteskap må ha vært en viktig politisk begivenhet. Det er da underlig at blant annet de islandske annalene og Heimskringla ikke omtaler dette ekteskapet. Om det har funnet sted er derfor usikkert.

Finnur Jónsson har påpekt at teksten er et senere tillegg som ikke hørte til den opprinnelig sagaen.[trenger referanse]

Forfatteren har satt den inn i en historisk sammenheng som tilsier at det skjedde i 1128.

Reinald og St. SvithunRediger

Det har vært antatt at Reinald hadde med seg helgenen St. Svithuns «armlegg» (det nederste armbeinet) i St. Svithuns skrin til Stavanger, men det stemmer ikke med de tidspunktene vi vet at sankt Svithuns kiste ble åpnet.[2]

Det har vært diskutert om relikvien av Svithun kan ha tilhørt en eldre kirken som sto der Stavanger domkirke står nå.

Byggingen av Stavanger domkirke ble påbegynt lenge før Reinold ble biskop (ca. 1100) og avsluttet lenge etter (ca. 1150), men trolig har det også i hans periode som biskop vært byggeaktiviteter.

HenrettelsenRediger

Etter Magnus Blindes nederlag og arrestasjon i 1135 ble Reinald tatt til fange av Harald Gille, som mente at Reinald hadde kjennskap til hvor Magnus hadde gjemt sine rikdommer. Reinald ble hengt i Bjørgvin 18. januar 1135.[3]

«En normannisk benediktinermunk fra Winchester»Rediger

Enkelte har omtalt Reinald som en normannisk benediktinermunk fra Winchester. Dette er bygd på hypoteser og ikke på historiske kilder.

Hypotesen om tilknytningen til Winchester er ut fra at han kan ha brakt dyrkingen av sankt Svithun til Stavanger. Sankt Svithuns relikvier kan likevel være fra den eldre kirken som sto der Domkirken står nå, eller kommet i en annen anledning.

Hypotesen om tilknytningen til benediktinerne er ut fra at Olavsklosteret i Stavanger kanskje kan ha vært opprettet på hans tid, og at han kan ha hatt munker med seg da han kom til Stavanger. Vi har ikke så tidlige kilder om Olavklosteret, og klosteret kan godt være opprettet etter hans tid. Det ville også vært rart om en munk var blitt hentet ut fra et engelsk kloster og sendt til Norge som biskop.[4]

Hypotesen om tilknytningen til Normandie, er ut fra hans fornavn som trolig har opphav i Normandie. Det kan likevel være en av hans forfedre som kom fra Normandie.

I Winchester er det kjent en "Rainnaldus" omtalt som "conuersus", og er listet sammen med munkene ved Hyde Abbey, i perioden til abbed Osbert (1124–1135).[5] Etter Lapidges oppfatning var det ikke i motstrid med at han etter 1124 kan ha blitt biskop i Stavanger. Hyde Abbey var et benediktinerkloster som lå utenfor Winchester.

Se ogsåRediger

KilderRediger

LitteraturRediger

  • Fridtjof Birkeli: «Stavanger–Winchester. I høve eit 1100-års minne», i Fedrane kyrkje i Rogaland, Stavanger 1962
  • Anton Wilhelm Brøgger: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915.
  • Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964.
  • Knut Helle: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975.
  • Christopher Hohler: «Remarks on the early cathedral of Stavanger and related buildings», Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.
  • Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003,
  • Morten Stige: Stavangerkoret, utvidelse og innflytelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 27.
  • Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøyas historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005.

NoterRediger

  1. ^ Morkinskinna kap. 80 (s. 270-271 i 2004-utg).
  2. ^ Haug 2005
  3. ^ Jfr. Gustav Storm (1900), fotnote 25 til Magnus Blindes saga
  4. ^ Lapidge, 1997.
  5. ^ Lapidge Michael med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 56-57.
  6. ^ Oluf Kolsrud: Den norske Kirkes Erkebiskoper og Biskoper indtil Reformationen, Christiania, 1913.