Reidar Hirsti

norsk programredaktør, politiker og forfatter (1925–2001)

Reidar Andreas Hirsti (1925–2001) var en samisk-norsk redaktør, historiker, forfatter og politiker (Ap). Han var i løpet av sin karriere blant annet formann i AUF og redaktør i Arbeiderbladet og NRK.

Reidar Hirsti
FødtReidar Andreas Hirsti
14. mars 1925[1]Rediger på Wikidata
Tana (Finnmark)[1]
Død12. apr. 2001[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelsePolitiker, historiker, redaktør, skribent, biograf Rediger på Wikidata
Embete
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserHirschfeldtprisen (1962)[1]
Fritt Ords honnør (2000)[1]

Fra samisk småbruk til AUF-lederskap

rediger

Hirsti kom fra en småbrukerfamilie i Tana og vokste opp med samisk som morsmål, men lærte norsk på skolen – dette var i fornorskningstida, hvor samiskundervisning på skolen ikke var lov. Etter studier i Borkenes, Tromsø og USA begynte han sitt virke som politiker og journalist. Han flyttet til Oslo og var der med å stifte Oslo Sameforening i 1948, en forening han senere ble æresmedlem i. Han var leder i AUF 1955-58 samtidig som han var frilansjournalist i Sameradioen (forløperen til dagens NRK Sápmi).[2]

Redaktør og kampen om en åpen debatt som EF

rediger

Hirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet fra 1963 og til han ble avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre i 1974. Avsettelsen var knytta til hans engasjement for å ha åpen debatt i avisa om norsk EF-medlemskap, mens partiledelsen og LO gikk inn for EF-medlemskap og ønsket at avisa skulle målbære dette. Han ble den siste landsmøtevalgte redaktør i Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen). Hans etterfølgere er blitt ansatt gjennom mer normale ansettelsesprosedyrer.[2] I 1991 utgav han boka om hendelsen.

Fra 1974 til 1975 var han statssekretær i Industridepartementet. Fra 1975 var han ansatt i NRK. Frem til 1980 sjef for distriktskontorene og la grunnen for NRKs sterke satsing i distriktene. Deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987, da han ble programredaktør med spesialkontrakt.[2]

Han var medforfatter og hovedansvarlig for den historiske dokumentarserien Veier til vår tid, som gikk på NRK i 1991.

Hirsti gikk av i 1995.[2]

Forfatterskap

rediger

Han har utgitt flere bøker med historiske tema, særlig knyttet opp til Arbeiderbevegelsen, blant annet om Johan Nygaardsvold, Yngve Hågensen og Gro Harlem Brundtland; men også om samefolket. Han er særskilt kjent for sitt verk Suenjel-folket (1974) om det uheldige samiske samfunnet som bodde i grensetraktene mellom Norge, Finland og Sovjet/Russland; og boka Partipisken (1991), som er en beskrivelse av hvordan han ble presset ut fra stillingen som redaktør i Arbeiderbladet på grunn av EF-saken. Hirstri ville ha en åpen debatt om norsk medlemskap til EF, men sentralstyret i Ap ønsket at avisa skulle innta og formidle en positiv holdning til norsk medlemskap i EF (senere EU).[2]

Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970–74 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976–80. For sin journalistiske innsats fikk han Hirschfeldprisen for den forståelsen han bidrog til å skape mellom folkegrupper. I 2000 fikk han Fritt Ords honnørutmerkelse for sitt virke.[2]

Hirsti er far til sangerinnen Marianne Hirsti.[2]

Bibliografi

rediger
  • 1996: Den siste proletar
  • 1994: Sameopprøret
  • 1991: Partipisken : kampen om det frie ord i Arbeiderbladet
  • 1990: Partisanen
  • 1989: Gro – midt i livet : en essaysamling / redigert av Reidar Hirsti
  • 1988: Medierevolusjonen og det frie ord
  • 1987: Grenseløse mennesker (sammen med Kaare Espolin Johnson)
  • 1983: Tirpitz
  • 1982: Gubben : Johan Nygaardsvold : mannen og epoken
  • 1981: Torolf Elster : portrett av et mangesidig menneske (sammen med Birgit Gjernes og Jahn Otto Johansen)
  • 1980: Norsk politikk foran 1980-årene (sammen med Jens A. Christophersen)
  • 1980: Samisk fortid, nåtid og framtid
  • 1979: Finnmark / under redaksjon av Reidar Hirsti
  • 1975: Norge mot år 2000
  • 1974: Suenjel-folket – ved veis ende
  • 1973: Et møte med Kina
  • 1970: Ungdom og samtid : tre generasjonsportretter (sammen med Einar Førde og John Sannes)
  • 1968: Samekulturens verdier (artikkel)
  • 1967: En samisk utfordring
  • 1961: For demokrati og kultur : kultur- og opplysningsarbeidet i svensk arbeiderbevegelse
  • 1958: Aktiv ungdom : politisk handbok for ungdom
  • 1954: Arbeidsprogrammet for arbeidernes ungdomsfylking : studierettleiing til utkastet til arbeidsprogram for Arbeidernes ungdomsfylking
  • 1952: Fra næringsfrihet til planøkonomi

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f Store norske leksikon, nbl.snl.no, besøkt 26. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Kristoffersen, Ivan (25. februar 2020). «Reidar Hirsti». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. august 2021. 

Eksterne lenker

rediger