Regneklynge

gruppe sammenkoblede maskiner

En regneklynge eller dataklynge (også regnecluster fra engelsk computer cluster) består av en mengde av løst eller tett sammenkoblede datamaskiner som jobber sammen slik at de på mange måter kan anses som ett enkelt system. I motsetning til i et grid, blir hver node i en regneklynge satt til å jobbe på samme oppgave, og er kontrollert og skedulert av programvare.[1]

Teknikere jobber på en stor Linuxklynge ved Chemnitz tekniske universitet i Tyskland
En Nehalem-regneklynge

Komponenter i en klynge er vanligvis koblet sammen gjennom raske lokale datanett (LAN), og hver node (en datamaskin eller server) kjører sitt eget operativsystem. I de fleste tilfeller bruker alle nodene samme maskinvare og samme operativsystem, men i noen oppsett kan man ulike maskinvarer og/eller operativsystem brukes sammen.

Regneklynger brukes når det er behov for økt ytelse og tilgjengelighet utover det som er mulig med enn enkelt datamaskin, og er vanligvis mye mer kosteffektive enn enkeltmaskiner med tilsvarende hastighet og tilgjengelighet.[2]

Store regneklynger kan bli omtalt som superdatamaskiner selv om de i realiteten består av flere noder, og begrepene brukes av og til om hverandre.[3][4]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Spar med prosessornett». Teknisk ukeblad. 28. september 2004. Besøkt 11. januar 2017. 
  2. ^ «Cluster Computing: Applications» (PDF). George Tech College of Computing. Arkivert fra originalen (PDF) 27. desember 2016. Besøkt 11. januar 2017. 
  3. ^ «Har du behov for mer ytelse enn hva som er tilgjengelig på dagens Windows-baserte servere?». Universitetet i Oslo. Besøkt 17. januar 2017. 
  4. ^ Odd Richard Valmot (4. oktober 2012). «Norge har fått tre nye superdatamaskiner». Teknisk Ukeblad. Besøkt 11. januar 2017. 

Eksterne lenker rediger