Raymond Gerhardt Hunthausen
Raymond Gerhardt Hunthausen (født 21. august 1921 i Anaconda i Montana i USA, død 22. juli 2018 i Helena i Montana [1]) var en amerikansk katolsk erkebiskop. Han var ved sin død den siste amerikanske biskop som hadde deltatt på andre Vatikankonsil.[1]
| Raymond Gerhardt Hunthausen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. aug. 1921 Anaconda | ||
| Død | 22. juli 2018 (96 år) Helena | ||
| Beskjeftigelse | Basketballtrener, katolsk prest (1946–), katolsk biskop (1962–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Carroll College St. Edward Seminary | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | St. James Cathedral | ||
| Utmerkelser | Thomas Merton Award (1982) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Raymond Gerhardt Hunthausen var den eldste i en familie med syv barn av Anthony Gerhardt og Edna Marie (født Tuchscherer) Hunthausen.[2] Foreldrene drev en dagligvareforretning.[3] Han vokste opp med erfaring som medhjelper i butikken og med arbeid i Tuchscherer-bryggeriet.
Han ble uteksaminert i 1943 med en grad i kjemi fra Carroll College i Helena. Hans matematikkdosent, Bernard Joseph Topel, som senere ble biskop av Spokane, fikk ham til å overveie et prestestudium.
Prest og biskop rediger
Etter å ha studert filosofi og teologi ved St. Edwards seminar i Kenmore i delstaten Washington, ble han ordinert til prest 1. juni 1946 av biskop Joseph Michael Gilmore. I 1953 fullførte han en mastergrad ved det katolske University of Notre Dame i delstaten Indiana. Hunthausen underviste deretter i kjemi fra 1946 til 1957 ved Carroll College i Helena og var trener for fotball- og basketballaget der fra 1953 til 1957. Fra 1957 til 1962 var han rektor for Carroll College.[1]
Pave Johannes XXIII utnevnte ham 8. juli 1962 til biskop av Helena. Den apostoliske delegat i USA, erkebiskop Egidio Vagnozzi, bispeviet ham 30. august samme år; medkonsekratorer var Bernard Joseph Topel, biskop av Spokane, og William Joseph Condon, biskop av Great Falls. Han var den yngste amerikanske biskopen som deltok på det andre Vatikankonsil.[1]
Erkebiskop rediger
Pave Paul VI utnevnte ham til erkebiskop av Seattle den 25. februar 1975.
De påfølgende årene fremstod han som en militarismekritiker, inkludert NATOs dobbeltvedtak. Han inntok en holdning som Vatikanet anså for liberal med hensyn til kvinners og skilte personers rolle i kirken, vedrørende seksualmoralen, og hva gjaldt abort. Paven bad kardinal Ratzinger, prefekten for Troskongregasjonen, om å organisere en undersøkelse. Erkebiskop [[James Hickey*Den amerikanske katolske biskopen James Aloysius Hickey]] av Washington, D.C., ble utnevnt til apostolisk visitator til erkebispedømmet Seattle. Hickeys delegasjon møtte Hunthausen og andre for å granske hans administrative og sjelesørgeriske praksis. Granskerne konkluderte med at Hunthausen hadde utøvd «svakt læremessig lederskap» på en rekke felter, blant annet ved å tillate barn å motta sin første hellige kommunion uten først å ha avlagt sitt første hellige skriftemål.[4]
Paven utnevnte deretter Donald Wuerl til hjelpebiskop for ham i 1985,[5] og fratok Hunthausen en rekke fullmakter til fordel for biskop Wuerl.
Etter en tid med Wuerls virke og videre gransking ble det funnet en løsning som ble kunngjort av Vatikanet etter at man der hadde mottatt anbefaling om at Hunthausen skulle få tilbake hele sin myndighet, men at det skulle utnevnes en koadjutor-erkebiskop.[6] Hunthausen sa i ettertid at erkebispedømmet forble ved det samme etter prosessen, ikke ble funnet å ligge feil i forhold til kirkens lære, og at han selv ikke måtte endre noe ved sin ledelse i strid med hans egne preferanser og teologiske innretning.[7] Thomas Joseph Murphy, biskopen av Great Falls–Billings, ble utnevnt til hans koadjutor i 1987.
Den 21. august 1991 innvilget pave Johannes Paul II hans førtidige fratreden.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1896
- Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1911
- Kardinal Adeodato Giovanni Piazza (1884-1957) *1930
- Kardinal Egidio Vagnozzi (1906-1980) *1949
- Erkebiskop Raymond Gerhardt Hunthausen (1921-2018) *1962[8]
Referanser rediger
- ^ a b c d NPR: [www.ncronline.org/news/people/raymond-hunthausen-retired-archbishop-seattle-dies-age-96 Raymond Hunthausen, retired archbishop of Seattle, dies at age 96], 2018-07-22
- ^ Curtis, Georgina Pell (1961). The American Catholic Who's Who. XIV. Grosse Pointe, Michigan: Walter Romig.
- ^ Capace, Nancy (2000). Encyclopedia of Montana. Somerset Publishers, Inc.
- ^ Fromherz, Frank. "Raymond Hunthausen, retired archbishop of Seattle, dies at age 96", National Catholic Reporter, 22. juli 2018
- ^ The New York Times: Bishop calls for sharing of authority an unworkable venture in Seattle, 2018-01-07
- ^ Chandler, Russell. "Pope Restores Full Powers to Hunthausen", The Los Angeles Times, 27. mai 1987
- ^ A Concise History of the Catholic Church, Rev. and exp. ed. New York: Doubleday, 2004. 447.
- ^ www.catholic-hierarchy.org hunth, lest 6. januar 2022
Litteratur rediger
- John A. McCoy: A Still and Quiet Conscience: The Archbishop who Challenged a Pope, a President, and a Church, Orbis Books, 2015