Rasmus Skylstad

norsk diplomat
Rasmus Skylstad
RasmusSkylstad-1893-1972.JPG
Rasmus Skylstad på en jernbanestasjon omkring 1935, da han var byråsjef i Utenriksdepartementet og hadde startet sitt engasjement for Folkeforbundet.
Født11. juli 1893[1][2]Rediger på Wikidata
SkylstadRediger på Wikidata
Død17. oktober 1972 (79 år)
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Finlands løves ordenRediger på Wikidata

Rasmus Ingvald Berentson Skylstad (født 11. juli 1893 i Hjørundfjord i Ørsta, død 17. oktober 1972 i Lausanne, Sveits) var en norsk diplomat, kjent blant annet for sitt arbeide for Folkeforbundet.[3]

BakgrunnRediger

Han var sønn av Berent Skylstad (1860–1948) og Berthe Skylstad (1865–1900).[4] Slekten har sitt navn etter bygda Skylstad, som ligger ved Norangsfjorden på Sunnmøre.

KarriereRediger

I 1912 tok han examen ved Kristiania handelsgymnasium. Deretter arbeidet han seks år utenlands som kontorist.

Fra 1918 til 1921 var han sekretær ved konsulatet i Genova, etterfulgt av ett år som attaché ved legasjonen i Roma 1921. Han var ansatt ved legasjonen i Madrid i perioden 1921–1923, og ved legasjonen i Lisboa 1923–1924. Fra 1924 til 1927 jobbet han i Oslo som sekretær i Utenriksdepartementet, i perioden 1925–1928 privatsekretær for utenriksministeren, og i 1926 og 1927 sekretær for den norske utsending til Folkeforbundet sine møter. Han arbeidet ved legasjonen i London ett års tid, før han i 1931 var han tilbake i Oslo, som leder for kontoret som håndterte Folkeforbundet. Han fikk opprykk til byråsjef i 1934, og var deretter gjennom en treårsperiode sakkyndig rådgiver for og varamann (suppleant) til flere norske delegasjoner til Folkeforbundets møter. I 1937 fikk han permisjon fra UD for å tiltre som direktør i Folkeforbundets sekretariats minoritetsavdeling, som hadde sitt hovedkvarter i Genève. Etter den andre verdenskrigs utbrudd ble han også direktør for Folkeforbundets avdelinger for flyktninger, internasjonale byråer og intellektuelt samarbeid.[5]

Imidlertid ba Trygve Lie ham om å komme over til London der den norske eksilregjeringen hadde tatt sete. Fra 1941 til 1945 var han ekspedisjonssjef i det norske Utenriksdepartementet under eksilperioden i London.[6][7] Fra 1945 var han sendemann til Bern i tre år, og samtidig sjef for den norske delegasjonen til Folkeforbundet. Folkeforbundet var da under avvikling, ettersom man var i ferd med å etablere et nytt internasjonalt samarbeidsforum: De forente nasjoner.

Han ble i 1945 gift med den sveitsiske Hélène Marie Adèle de Blonay (1901–1994),[8] som var datter av godseier, baron Sigismond Édouard de Blonay og Anne Marie Bodmer fra Lausanne. Hennes bror Henri var ulønnet norsk konsul i Genève 1946–1947.

I 1946 ble Rasmus Skylstad tildelt St. Olavs Orden. I 1948 vendte han tilbake til Oslo for å tiltre stillingen som utenriksråd, og tjenestegjorde i denne stillingen inntil han i 1958 ble sendemann (ambassadør) til legasjonen i Paris. Dette embetet hadde han frem til han gikk av med pensjon i 1964. Han døde i 1972 i Lausanne. Han etterlot seg ingen barn.[9]

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, Rasmus Skylstad, Rasmus_Skylstad
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Rasmus Ingvald Berentson Skylstad, Rasmus_Skylstad
  3. ^ Skylstad, Rasmus fra Hvem er Hvem 1948.
  4. ^ Reginald Norby, Rasmus Skylstad i Norsk biografisk leksikon.
  5. ^ Detaljene fra hans periode i Folkeforbundet er beskrevet av arkivsjef Reidar Omang (1897–1964) i Norsk biografisk leksikon, bind 14.
  6. ^ At han var ekspedisjonssjef i krigsårene går frem av det usignert innlegget Utenriksråd Skylstad 60 år i VG den 18. juni 1953, der det også gjøre klart at Skylstad «har en meget velordnet og effektivt arbeidende hjerne; han er i besittelse av en skarp, klar intelligens som lynsnart griper det essensielle i en sak eller forstår å vurdere en situasjon, ... i tillegg til dette har han noe som er uhyre viktig for en mann i hans krevende og utsatte stilling: gode nerver, en kjølig ro og åndsnærværelse som impregnerer ham mot enhver forvirring, ethvert tilløp til panikk, uansett hvilke overraskelser og hvilke kompliserte situasjoner han står overfor».
  7. ^ Ifølge London-diplomat Gudrun Ræder (1909–1998) i De uunnværlige flinke virket Skylstad i London uten å være formelt utnevnt, da dette ville føre til en forfremmelse, som under de rådende forhold var ansett som upassende. Ræder nevner også Skylstads «store kunnskaper og uforstyrrelige ro»
  8. ^ Konens dødsdato hentet fra en utenlandsk slektsdatabase.
  9. ^ At han ikke hadde barn står skrevet på side 396 i boken Ei hjørundfjordætt av Simeon M. Ekornes (utgitt 1973), der det også listes opp en rekke utenlandske ordener han Rasmus mottok.