En rangfølge er den rekkefølge som personer plasseres i ved hoff, offentlige festligheter, seremonier og lignende.

Under statsbesøk følger bordplasseringen rangfølgen

Det er rangen som bestemmer hvor en eksempelvis kommer til å sitte ved et bord i forbindelse med offentlige handlinger.

Personer som har rang, kan være adelige, de kan besitte et særlig embede, være biskop, eksempelvis være tildelt en orden og så videre.

Danmark rediger

Utdypende artikkel: Rangfølgen

Den danske rangfølgen ble etablert i 1693.[trenger referanse] Rangfølgen deles i fem rangklasser, 1 til 5. Kongehuset er ikke del av rangfølgen. Rangklasse 1 er den høyeste og omfatter blant andre grevene av Rosenborg, grevinnen av Frederiksborg, ministre, presidenten for Højesteret og riddere av Elefantordenen.

I tidsrommet 1693–1730 gav besittelsen av en tittel i de tre øverste rangklassene arvelig adelskap (rangadel), men denne praksisen ble opphevet av Christian VI.[trenger referanse]

Se også rediger