Randolph Churchill (1911–1968)

Randolph Frederick Edward Spencer-Churchill (født 28. mai 1911 i London, død 6. juni 1968 i London) var sønn av Winston Churchill og far til Winston Churchill (1940–2010). Randolph Churchill var medlem av underhuset 1940-1945. Han var oppkalt etter sin farfar, Randolph Churchill.

Randolph Churchill
Født28. mai 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død6. juni 1968[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (57 år)
Suffolk
BeskjeftigelseJournalist, politiker, militært personell, skribent, historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, 1940–1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChrist Church
Eton College
Sandroyd School
EktefellePamela Harriman (1939–)[6][7]
June Osborne (1948–)[6][7]
FarWinston Churchill[6]
MorClementine Churchill[6]
SøskenSarah Churchill[6]
Mary Soames[6]
Diana Churchill[6]
Marigold Frances Churchill[6]
BarnArabella Bob Churchill
Winston Churchill
PartiDet konservative parti
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtSt Martin's Church, Bladon
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen

Randolph Churchill (til venstre) med sin far og sønn Winston ved dronning Elizabeth IIs kroning, 2. juni 1953, fotografi av Toni Frissell.

På 1930-tallet ble han regnet som en god journalist, men dyrket det han kalte «innendørsidretter» (dvs. drikking og spill). Så plagsom var han at Londons kelnere betalte hverandre rundelig for å slippe å servere ham. Han forsøkte å overdøve alle andre, og da en annen gjest i et middagsselskap en gang tok ordet og holdt tale, tisset Randolph demonstrativt i champagneglassene.[8]

Under andre verdenskrig gjorde han tjeneste som etterretningsoffiser i Midtøsten og Jugoslavia.[9]

«Jock» Colville, Winston Churchills privatsekretær i krigsårene,[10] beskrev Randolph som «ett av de mest frastøtende mennesker jeg noen gang har møtt». Winston som var blitt ignorert av sin egen far, hadde bestemt seg for at han skulle stå sin egen sønn langt nærmere. Gutten ble så bortskjemt og utagerende at han en gang urinerte ned i hodene på sin far og Lloyd George som spaserte nede i hagen. Som voksen fikk han for seg at det var på tide å bli gift, og fridde da til åtte kvinner i løpet av to uker, til han fikk ja fra Pamela Digby. Ekteskapet endte med skilsmisse etter at Pamela innledet et forhold til den amerikanske diplomaten Averell Harriman. Da hadde hun blant annet opplevd at Randolph gikk til sengs med en annen mens hun selv var i ferd med å sette sønnen deres til verden. Likevel ble han rasende over hennes utroskap. «Randolph kunne kommet i krangel med en stol,» hevdet hans søster Mary en gang. Da han fikk fjernet en svulst som viste seg å være godartet, skrev Evelyn Waugh i dagboken sin: «Typisk for moderne vitenskap å finne den eneste delen av Randolph som ikke var ondartet, og fjerne den.»[11]

Etter sin fars død påbegynte han sammen med Martin Gilbert en biografi om sin far Winston Churchill som kom til å ende opp med åtte bind - det første utkom 1966. Randolph døde imidlertid etter at to av disse var utgitt, hvorpå Martin Gilbert fortsatte alene. Den siste boken utkom i 1988.[12]

Verker rediger

  • What I Said About the Press (1957)
  • The Rise and Fall of Sir Anthony Eden (1959)
  • Lord Derby: King of Lancashire (1960)
  • The Fight for the Tory Leadership (1964)
  • Youth, 1874–1900 (1966, biografi om faren)
  • Young Statesman, 1901–1914 (1967, biografi om faren)
  • The Six Day War (1967)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Randolph-Churchill, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001927, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, oppført som Major Hon. Randolph Frederick Edward Spencer-Churchill, The Peerage person ID p10620.htm#i106199, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00019203, oppført som Randolph Spencer-Churchill[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p10620.htm#i106199, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ [1] Per Edgar Kokkvold: «Churchills lille klikk», Dagbladet 5. juli 2002
  9. ^ Krigstjeneste
  10. ^ «Jock» Colville
  11. ^ Winston Churchill skjemte bort sin eneste sønn Nick Rennison i Daily Mail, 17. juni 2021
  12. ^ [2] Per Edgar Kokkvold: «Winston Churchill: Blir vi aldri ferdig med ham?» Aftenposten 22. november 2014

Eksterne lenker rediger