Raketthendelsen på Andøya

Raketthendelsen på Andøya (kjent som Black Brant scare på engelsk) var en hendelse som har sitt utspring i en rakettoppskytning fra Andøya Rakettskytefelt den 25. januar 1995. Raketten, som hadde med seg måleutstyr for å studere nordlys over Svalbard, fikk en mer nordlig bane enn planlagt. En misforståelse hadde også ført til at rakettoppskytingen ikke ble meldt til radarkontrollører av russisk luftrom. Da raketten ble oppdaget på russiske radarer ble det satt i gang forberedelser for å svare med et atomangrep fra russisk side, ettersom forskningsraketten ble antatt å være en atomrakett. Den berømte atomkofferten ble brakt til Boris Jeltsin, som da var klar til å starte et motangrep mot USA. Dette motangrepet ble avverget, ettersom raketten falt i sjøen i stedet for å fortsette over russiske landområder.

En Black Brant-rakett lik den som skapte misforståelsen i 1995.

I de minuttene misforståelsen rådet som verst var situasjonen kritisk, og ifølge russiske myndigheter er dette det nærmeste de har vært å iverksette et atomangrep. Man sammenlikner gjerne hendelsen med Cubakrisen i 1962.

Russisk oppdagelse

Raketten ble først oppdaget av varslingsradaren i Olenegorsk, som oppdaget den over Barentshavet. Man kunne ikke identifisere raketten, men russerne var kjent med at USA tidligere hadde patruljert farvannene langs norskekysten med atomubåter lastet med Trident-missiler, som kunne nå Moskva på 10 minutter. På radarsentralen så man også at det falt fra seksjoner fra raketten, noe som også er tilfelle for stridshodet i Trident-missiler. Ut ifra rakettens bane kunne det virke som om den var rettet mot Moskva.

Reaksjon

Militæret ble satt i umiddelbar beredskap, og den berømte atomkofferten ble brakt til president Boris Jeltsin. Ettersom en Trident-rakett kunne nå den russiske hovedstaden på 10 minutter, ble det satt en frist på nettopp 10 minutter, hvor man skulle klargjøre, og ta stilling til hvorvidt man skulle gjennomføre et motangrep.

Etter 5 minutter ble russiske ubåter beordret til å innta kampposisjon, og å forberede et motangrep hvis ordre ble gitt. Russiske strategiplaner tillot et motangrep selv før en eventuell missil skulle treffe russisk territorium. I 4 minutter ventet ubåtmannskaper på motangrepsorderen. Men 8 minutter etter at alarmen først gikk falt raketten ned i Barentshavet. Ordren om å iverksette et motangrep ble aldri gitt.

Informasjonssvikt

De norske og amerikanske forskerne som var ansvarlige for oppskytningen hadde meldt fra om den uker i forveien til russiske myndigheter, men denne beskjeden ble ikke gitt videre til radaroperatørene, som tolket radarbildet som et fiendtlig stridshode. Som et resultat av dette ble varslings- og informasjonsprosedyrer reevaluert og omgjort.

Eksterne lenker

• PBS: A Close Call – The Norwegian Rocket Incident

Autoritetsdata

• The historical guy [1]