Raidet mot Cartagena i 1697

Raidet mot Cartagena var et angrep av franskmennene på festningsbyen Cartagena i Colombia den 6. mai 1697, som en del av niårskrigen.

Illustrasjin fra Pointis' 1697 raidet mot Cartagena de Indias av Pierre Landry.

Beskrivelse rediger

I 1695 hadde den franske marinen blitt svekket så pass at den ikke lenger kunne møte den engelske og nederlandske marinen i et åpent sjøslag, og derfor gikk over til kapervirksomhet eller handelskrig. Baron Bernard Desjean de Pointis, som var aktiv i Karibia fra starten av krigen, klarte å overbevise kong Ludvig XIV av Frankrike om å prøve et dristig angrep på den rikeste byen i regionen, ʽCartagena, i dagens Colombia.

Han fikk kommando over en flåte på syv skip, tre fregatter og noen mindre fartøy. Skvadronen dro fra Brest i Frankrike, den 7. januar 1697, og nådde frem til Saint-Domingue i Vestindia den 3. mars. Pointis ba om støtte fra guvernør Jean du Casse, som bare motvillig ga ham støtte, siden han foretrakk et angrep på Portbelo. En måned senere, med en flåte med 1 200 soldater og 650 sjørøvere, nådde han frem til Cartagena.

Det kjente spanske forsvarsverkene var ikke det den en gang hadde vært og Pointis erobret begge festningene som forsvarte Cartagena forholdsvis lett, og mistet bare 60 mann. Mellom 6. og 24. mai plyndret franskmennene byen, og tok et krigsutbytte som var verdt mellom ti og tyve millioner livres.

Pointis seilte så direkte tilbake til Frankrike og lurte de allierte sjørøverne som hadde fått løfte om å dele potten. Rasende vendte sjørøverne tilbake og plyndret byen en gang til, denne gangen uhindret av de franske soldatene. Det ble en orgie i voldtekt, utpressing og mord.

Ettervirkning rediger

På reisen tilbake til Frankrike klarte Pointis å unngå den engelske admiral John Nevell, som hadde sendt skvadronen sin fra Cádiz i Spania for å forfølge den franske kaperen. Etter tre dager klarte Nevell bare å ta ett skip. Uheldigvis for ham var dette et sykehusskip angrepet av gul feber, som nå spredte seg til den engelske og nederlandske flåten. Sykdommen tok livet av 1 300 engelske sjømenn, seks kapteiner og admiral Nevell selv. Bare en kaptein på den nederlandske flåten overlevde.

Franskmennene kom ikke fra det uskadet, siden den gule feberen hadde spredt seg i flåten deres også, og tok livet av flere hundre sjømenn. Pointis kom seg likevel tilbake til Frankrike og ga Ludvig XIV hans del på to million livres. Resten av skatten gjorde Pointis til en umåtelig rik mann.

Han ga ut Relation de l'expédition de Carthagène faite par leser François en 1697 i Amsterdam året etter.

Kilder rediger

  • Lynn, John A. The Wars of Louis XIV: 1667–1714. Longman, (1999). ISBN 0-582-05629-2
  • Roger N.A.M. The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815, Penguin Group, (2006). ISBN 0-141-02690-1