Wikipedia

Ragnhild Mowinckel

norsk alpinist

Ragnhild Mowinckel (født 12. september 1992[3]) er en norsk alpinist.

Ragnhild Mowinckel
2017 Audi FIS Ski Weltcup Garmisch-Partenkirchen Damen - Ragnhild Mowinckel - by 2eight - 8SC0249.jpg
Født12. sep. 1992Rediger på Wikidata (30 år)
MoldeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Alpinist[1], freestylekjørerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SportAlpintRediger på Wikidata
Høyde168 cm[2]
Klubb(er)Sportsklubben Rival
Ragnhild Mowinckel på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
De olympiske ringer Olympiske leker
Sølv Sør-Korea 2018 PyeongChang Storslalåm
Sølv Sør-Korea 2018 PyeongChang Utfor

Hun er fra Molde, hører til slekten Mowinckel, og representerer Sportsklubben Rival. Hun er tre ganger juniorverdensmester, og som senior utøver har hun to OL-sølv, to VM-bronser og ni norske mesterskap i alpint.

KarriereRediger

I 2012 ble hun juniorverdensmester i både storslalåm og superkombinasjonen i Roccaraso, Italia.[4][5][6] «Dette er en gledens dag for norsk alpinsport og betyr enormt», sa Claus Ryste, alpintsjef i Norges Skiforbund, etter rennet.[4] Hun debuterte i verdenscupen 3. januar 2012 i Zagreb, og fikk som juniorverdensmester delta i verdenscupfinalen i Schladming, Østerrike.

Året etter deltok hun i junior-VM i alpint 2013 i Quebec, og fikk der gull i kombinasjonen og sølv i storslalåm, bak Lisa-Maria Zeller fra Østerrike.

Hun fikk sin første pallplassering i verdenscupen da hun kom på tredjeplass i super-G i Val-d’Isère 16. desember 2017.

Den 15. februar 2018 tok hun sølv i storslalåm under vinter-OL 2018 i Pyeongchang, 39 hundredeler bak amerikanske Mikaela Shiffrin. Hun kjørte seg opp fra fjerdeplass etter første omgang. Dette var andre gang en norsk kvinne tok OL-medalje i alpint. Den første var Laila Schou Nilsen 82 år tidligere. Seks dager senere, den 21. februar 2018 tok hun enda et sølv i vinter-OL 2018 i Pyeongchang, denne gang i utfor, noe som gjør henne til tidenes mestvinnende vinterolympier i alpint på kvinnesiden i Norge.

Hun vant sin første verdenscupseier 9. mars 2018, da hun vant storslalåmrennet i Ofterschwang i Tyskland.[7]

Hun tok bronse i kombinasjonen under VM i alpint 2019 i Åre.

Hun falt under utfortrening i Soldeu i mars 2019 slik at korsbåndet i høyre kne røk, og hun fikk en ny kneskade under trening i Bjorli i november 2019 og gikk glipp av sesongen 2019/20.[8]

Under vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 14 i utfor, 6 i super-G og 5 i storslalåm.[9] Sesongen 2021/22 ble hennes til da beste sesong i verdenscupen. Hun ble nummer fire sammenlagt og vant ett renn og fikk én andreplass i super-G og én andreplass i utfor. Seieren i super-G var den første for en norsk kvinne på 26 år.[10] Andreplassen i utfor i Crans-Montana var hennes første pallplass i utfor i verdenscupen, hun var 21 hundredeler fra å ta den første norske utforseieren for en norsk kvinne i verdenscupen.[11]

ResultatoversiktRediger

VMRediger

Mowinckel fikk sin inntil da beste verdensmesterskapsplassering i VM i St. Moritz 2017. På åpningsdagen i dette mesterskapet ble hun nummer 6.[12][13]

Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Lag
  2013 Schladming 27.-plass DNF 21.-plass — 17.-plass –
  2015 Vail og Beaver Creek 25.-plass 20.-plass 18.-plass — 9.-plass 5.-plass
  2017 St. Moritz 20.-plass 6.-plass 18.-plass – 10.-plass 5.-plass
  2019 Åre 5.-plass 6.-plass 4.-plass – Bronse –
  2021 Cortina 10.-plass 12.-plass 9.-plass – 9.-plass –
  2023 Méribel 10.-plass 5.-plass Bronse – DNS2 –

VerdenscupenRediger

PallplasseringerRediger

Dato Sted Disiplin Plass
16. desember 2017   Val-d’Isère Super-G 3.
23. januar 2018   Kronplatz Storslalåm 2.
9. mars 2018   Ofterschwang Storslalåm 1.
24. november 2018   Killington Storslalåm 2.
2. desember 2018   Lake Louise Super-G 2.
1. februar 2019   Maribor Storslalåm 3.
19. desember 2021   Val-d’Isère Super-G 2.
16. februar 2022   Crans-Montana Utfor 2.
17. mars 2022   Courchevel Super-G 1.
22. januar 2023   Cortina Super-G 1.
25. januar 2023   Kronplatz Storslalåm 2.

SammenlagtplasseringerRediger

Sesong Sammenlagt Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
2012/13 84. 32 – – 37. 17 – – – – 27. 15
2013/14 48. 134 48. 7 21. 62 28. 45 – – 13. 20
2014/15 32. 214 32. 32 24. 62 11. 120 – – – –
2015/16 36. 269 31. 34 22 82 24. 84 – – 9. 69
2016/17 20. 399 29. 56 20. 88 10. 188 – – 9. 67
2017/18 8. 849 8. 202 10. 236 4. 371 – – 15. 40
2018/19 7. 675 23. 85 5. 247 6. 277 38. 40 10. 26
2020/21 29. 230 24. 58 16. 92 19. 80 – –
2021/22 4. 880 6. 274 4. 353 7. 253 – –

Medaljer i norske mesterskapRediger

Plassering Øvelse År
Gull Utfor 2016, 2022[14][15]
Gull Super-G 2016
Gull Storslalåm 2012, 2017, 2018[16][17][18]
Gull Slalåm 2012[16]
Gull Superkombinasjon 2013, 2016[14][19]
Sølv Super-G 2012[16]
Sølv Storslalåm 2016, 2022[14][15]
Bronse Utfor 2012[16]
Bronse Super-G 2013[19]
Bronse Storslalåm 2011
Bronse Slalåm 2010
Bronse Superkombinasjon 2012[16]

ReferanserRediger

  1. ^ FIS-databasen, FIS alpinist-ID 137399, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ [1]
  3. ^ «Ragnhild Mowinckel». FIS. Arkivert fra originalen 12. mars 2012. Besøkt 3. mars 2012. 
  4. ^ a b Lasse Tomren. «Gull i junior-VM!». rbnett.no. Arkivert fra originalen 5. mars 2012. Besøkt 3. mars 2012. 
  5. ^ «Vant VM-gull uten å kjøre». Aftenposten. 9. mars 2012. Besøkt 3. februar 2019. 
  6. ^ Terje Reite og Gunnar Sandvik. «– Jeg bare smiler og er glad». NRK. 
  7. ^ Dagbladet.no - Ragnhild Mowinckel tok sin første verdenscupseier, besøkt 9. mars 2018.
  8. ^ Jørnholt, Malin (26. november 2019). «Ny alvorlig kneskade for Mowinckel: – Dette var en blytung og uvirkelig beskjed å få». NRK. Besøkt 23. mars 2022. 
  9. ^ «Alpine skiing - Results Book» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. februar 2022. Besøkt 23. februar 2021. 
  10. ^ «Gråtkvalt Mowinckel tok første norske kvinnelige seier i Super-G på 26 år». TV 2 (norsk). 17. mars 2022. Besøkt 23. mars 2022. 
  11. ^ «Mowinckel sikret første pallplass i utfor i verdenscupen: – Fantastisk». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mars 2022. 
  12. ^ Overlykkelig Mowinckel: – For meg var dette nesten som en seier, NRK.no, 7. februar 2017
  13. ^ «Mowinckels berg-og-dal-bane-VM». Aftenposten. 15. februar 2017. Besøkt 5. september 2017. 
  14. ^ a b c Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2016, s. 216. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1334-0.
  15. ^ a b NM 2022
  16. ^ a b c d e Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2012, s. 215. Schibsted. ISBN 978-82-516-5696-2.
  17. ^ Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2017, s. 183. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1487-4.
  18. ^ Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2018, s. 183. Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-1722-6.
  19. ^ a b Egil Svendsby (red.) Sportsboken 2013, s. 216. Schibsted. ISBN 978-82-516-8008-0.

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ragnhild_Mowinckel&oldid=23398702»