Elisabeth Schweigaard Selmer

norsk politiker og jurist

Ragnhild Elisabeth Schweigaard Selmer (født 18. oktober 1923 i Oslo, død 18. juni 2009) var en norsk politiker (H) og jurist. Hun var Norges første kvinnelige justisminister fra 1965 til 1970, og ble deretter, i 1970, utnevnt som Norges andre kvinnelige høyesterettsdommer (etter Lilly Bølviken), en stilling hun satt i til 1990. Som justisminister sto hun bak opprettelsen av Redningstjenesten i Norge og opphevelsen av § 16 i løsgjengerloven som kriminaliserte beruselse på offentlig sted.

Elisabeth Schweigaard Selmer
Født18. okt. 1923[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania (Norge)[2]
Død18. juni 2009[1][2]Rediger på Wikidata (85 år)
Oslo (Norge)[2]
BeskjeftigelseDommer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedOslo katedralskole
EktefelleKnut S. Selmer (1950–)[3]
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1980)[4]

Per Bortens regjering ble utnevnt 12. oktober 1965 og satt til 17. mars 1971. Bildet viser første statsråd på Slottet 21. oktober 1965. Justis- og politiminister Elisabeth Schweigaard Selmer er nummer fire fra venstre.

Hun var medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Hun var gift med professor i rettsvitenskap Knut S. Selmer (1924–2009).

Hun ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1980 for embedsfortjeneste og var varamedlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1982 til 31. desember 1990.

Referanser rediger

  1. ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger