Rafael Caldera
Rafael Caldera (født 24. januar 1916, død 24. desember 2009) var president i Venezuela i to omganger, første gang fra 1969 til 1974 og igjen mellom 1994 og 1999.
Rafael Caldera | |||
---|---|---|---|
Født | Rafael Antonio Caldera Rodríguez 24. jan. 1916[1][2][3][4] ![]() San Felipe ![]() | ||
Død | 24. des. 2009[1][2][5][4]![]() Caracas ![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer, sosiolog, advokat, universitetsansatt![]() |
||
Embete | |||
Akademisk grad | Doctor of Juridical Science![]() |
||
Utdannet ved | Universidad Central de Venezuela![]() |
||
Ektefelle | Alicia Pietri![]() |
||
Barn | Juan José Caldera![]() |
||
Parti | COPEI![]() |
||
Nasjonalitet | Venezuela![]() |
||
Medlem av | Academia Venezolana de la Lengua, Academia de Ciencias Políticas y Sociales, Reial Acadèmia Europea de Doctors![]() |
||
Utmerkelser | 27 oppføringer
Gernikatreets kors (1995), storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1996)[6], storkors av Æreslegionen (1998), Stjerneordenen, storkors av Sankt Gregor den stores ordens, Piusordenens kjede, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, Den nasjonale fortjenstordenen, Boyacá-ordenen, Andeskondorordenen, Sydkorsordenen, Chiles fortjenstorden, Frigjøreren San Martins orden, Den nasjonale fortjenstorden (Ecuador), José Matías Delgado-ordenen, Sedertreordenen, Vytautas den stores orden, Den aztekiske ørns orden, Den nederlandske løves orden, Kristoffer Columbus' orden, Solordenen, Order of Merit for Distinguished Services, storkorset av Karl IIIs orden (1982)[7], Den gule stjernes æresorden, storkjede av Infante Dom Henriks orden[8], æresdoktor ved Renmin-universitetet (1993)[9], Republikken Uruguays medalje (1995)[10]
![]() |
||
Signatur | |||
Caldera underviste i sosiologi og rettsvitenskap ved ulike universiteter før han begynte i politikken. Han var en av grunnleggerne av Venezuelas Kristelig Folkeparti (COPEI). Han stilte for første gang som presidentkandidat uten å bli valgt i valget i 1947. Da Caldera ble tatt i ed som president i 1969, markerte dette den første fredelige overføringen av presidentmakten fra ett parti til et annet i Venezuelas historie.
I sin første presidentperiode, pasifiserte han landet ved å gi et amnesti som tillot geriljaen, som hadde vært aktive i landet hans i hemmelighet i nesten et helt tiår. Hans dårlig helse, som ble forårsaket av Parkinsons sykdom, tvang ham til å trekke seg tilbake fra politikkens verden i hans siste leveår. Caldera døde i desember 2009 i en alder av 93 år. Hans sønn Andrés Caldera annonserte dødsfallet for offentligheten, men han anga ikke noen årsak. Calderas begravelse ble avholdt den 26. desember 2009 i Caracas.
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Rafael Caldera Rodriguez, Munzinger IBA 00000012215, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Rafael Caldera Rodríguez, Proleksis enciklopedija ID 14293[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave 45761107, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Rafael Caldera Rodríguez, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id caldera-rodriguez-rafael, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1996-21238[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1982-1466[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Directorate of Official Printings and Publications, «Resolución N° 1068/995. ENTREGA DE MEDALLA DE LA REPUBLICA ORIENTAL DEL URUGUAY. RAFAEL CALDERA», utgitt 13. oktober 1995, besøkt 9. juli 2020[Hentet fra Wikidata]