Radiodokumentar
Radiodokumentar (feature) er en radiosjanger som vokste fram og etablerte seg som en egen sjanger i radio i europeiske land etter 1945. En radiodokumentar bruker dokumentariske opptak og fiksjonens virkemidler for å fortelle en historie fra virkeligheten, med dramaturgi og flere lag. Målet er å gi lytterne informasjon og innsikt i viktige trekk i samfunnet eller menneskelivet gjennom opplevelse. En radiodokumentar er "virkeligheten sett gjennom et temperament". Radiodokumentaren oppnådde først popularitet som egen sjanger i Storbritannia i 1930-årene, deretter i Tyskland. I Norge ble Radiodokumentarredaksjonen i NRK P2 opprettet i 1989.
Historie rediger
I 1937 innførte BBC det de kalte "Experimental Hour" (forsøkstimen). Sendingene hadde ingen formelle retningslinjer og innholdet var overveiende av dokumentarisk karakter. Det utviklet seg en ny presentasjonsform på bakgrunn av dette som i 1939 ga opphav til uttrykket "Feature" (her dokumentar). På slutten av 2. verdenskrig kom denne nye sjangeren til Tyskland med den britiske okkupasjonsmakten.
Fordi radiodokumentaren er en sjanger der flere lydkilder blir montert sammen, var programtypen utenkelig i lakkplatenes tid i 1930-årene. Men da båndopptakeren ble oppfunnet av det tyske firmaet BASF i 1930åra, og stålbåndene ble avløst av magnetbånd i 1950-årene, ble opptaksrullene lettere å klippe i. Det åpnet muligheten for å montere sammen ulike elementer. I 1945 var de første reportasjebilene i bruk, noe som gjorde det mulig å flytte mikrofonen ut av studio og dermed få folk i tale i deres eget miljø.
I BBC og de fleste andre europeiske kringkastingsstasjonene utviklet featureprogrammene seg parallelt med dokumentarfilmen og var inspirert av den.[1]
"I 1947 kom radiodokumentaren til Hamburg med radiooffiserene i den britiske okkupasjonsstyrken og oppnådde stor suksess i Vest-Tyskland med Axel Eggebrecht, Peter von Zahn, Ernst Schnabel og Alfred Andersch."[2]
Bibliografi rediger
- Udo Zindel og Wolfgang Rein (red.): Das Radio-Feature. Incl. CD mit Hörbeispielen. 2. utgave. Konstanz: UVK, 2007. ISBN 978-3-89669-499-7
- Patrick Conley: Der parteiliche Journalist. Die Geschichte des Radio-Features in der DDR. Berlin: Metropol, 2012. ISBN 978-3-86331-050-9 (anmeldelse Arkivert 27. august 2012 hos Wayback Machine.)
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Myklebust, Lars-Helge (2009). «1». Radioens Rolls-Royce. Radiodokumentarens historie i Norge. Oslo: Radiodokumentarredaksjonen i NRK. s. 10,11. ISBN 978-82-303-1375-6.
- ^ Patrick Conley: „60 Jahre Radio-Feature“ Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine., in: Feature-Portal, November 2007. (; engelsk Arkivert 31. mars 2012 hos Wayback Machine.)
Eksterne lenker rediger
- Gaby Hartel: "Der Fürst des Features. Eine Begegnung mit Leo Braun" (taz, 20.10.2004)
- Jan Scheper: „Die Wiederkehr der Geräusch-Bilder“ (taz, 27.2.2010)