Rabothytta er Den Norske Turistforenings hytte nummer 500. Hytta er den høyest beliggende i Nord-Norge på 1200 moh. Det var Hemnes turistforening som startet prosjektet, og målet deres var å ikke sitte igjen med noe gjeld i det bygget stod ferdig. Sponsorer og kortreist materiale gjorde dette mulig. Sluttprisen på hytta ble på rundt 10 millioner kroner, hvorav 7,5 millioner i rene penger.

Rabothytta
Hytta har et areal på 200 m². Hytten ligger nord for Okstindbreen. Nærmeste vei opp er fra Leirskardalen (sommervei til 650 moh).
Informasjon
TypeUbetjent
KommuneHemnes
EierHemnes Turistforening
Høyde1200 moh.
UTM-koordinaterØst/Nord: 0461231/7320811. Bredde/lengdegrad: 66.006/14.146
Sengeplasser30
NøkkelDNT
BelysningAgregat styres selv
DrikkevannVannpost ved hytta. Fraktes via pumpe.
Hjemmeside
Kart
Rabothytta
66°00′22″N 14°08′46″Ø

Tanken bak hytta er å gi et attraktivt tilbud til skoleklasser på opptil 30 personer og småbarnsfamilier. Hytta er komplett utstyrt, det eneste man må ha med er mat og lakenpose/sovepose. Området kan brukes som undervisningsrom for alle typer naturfag, idretts- og friluftsfag, og også for undervisning innenfor klima. Hytta har seks soverom og et loft/hems med sengeplasser til alle. Den 16.august 2014 åpnet Rabothytta for alle. I 2020 ble Rabothytta kåret til DNTs fineste ubetjente turisthytte.

Beliggenhet rediger

Hytta ligger ca. 1200 moh, på nordsiden av Okstindbreen. En mulig rute er om man tar av i Korgen og kjører rett frem og følger vei FV322 helt innerst i Leirskadalen og drar opp anleggsveien som går opp Leirbotnet. Her er det ca. 5,5 km og ca 520 høydemeter opp til Rabothytta.[1] Denne turen vil ta ca. 1,5 - 2 timer. Her er det merket turløype på sommerstid. Halvveis opp ligger Steinbua på om lag 900 moh ved Mørkbekktjønna. Rabothytta er et utgangspunkt for de som vil opp i Okstindan. Med denne hytta kan Hemnes Turistforening tilby et komplett løypenett i Okstindan, hvor man kan gå fra hytte til hytte. Tilsammen 4 hytteanlegg rundt i Nord-Norge.[1]

Historie rediger

Rabothytta er oppkalt etter den franske geologen og turisten Charles Rabot. Han hadde et nært forhold til Okstindan og Svartisen, og var den første som besteg Oksskolten. På slutten av 1800-tallet kartla han områder rundt om på helgeland.[2]

Drømmen og ideen om å bygge en hytte der hadde eksistert i 30 år, men det var først rundt 2007 tanken og planleggingen av en hytte så høyt oppe i Okstindan virkelig begynte.[3] Plassen har vært en populær teltplass i mange år, og er et utgangspunkt for videre turløyper. Ca. 2 km nedfor Rabothytta ligger Steinbua som er bygt på 1950-tallet. Den har tidligere vært base for mange fjellvandrere, og har de siste årene fungeret som nødbu og er sparsomt utstyrt. Det er meningen at Rabothytta skal erstatte Steinbua.[4][5]

Arkitektur rediger

I mai 2009 ble arkitektene, Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter for første gang kontaktet, hvor ideen rundt hytta ble lagt frem. Arkitektene, Jarmund/Vigsnæs Arkitektur er et norsk arkitektfirma, som blant annet er kjent for forskningsparken i Longyearbyen. Utformingen av hytta er et resultat av hva arkitektene opplevde da de var på tomta første gang, og kriterier framsatt av Hemnes Turistforening. Viktige kriterier var opplevelsen av ute når man er inne, derav de store panoramavinduene. Tilnærmet vedlikeholdsfri utside, med tettvokst gran fra nærområdet, som er ubehandlet, eller smurt med jernvitrol for å fremskynde gråningsprosessen. De fikk planen igjennom og i 2011 startet oppbyggingen.[6] Arkitektene har vært med i hele prosessen, med ajourføring av tegninger og dialog vedrørende løsninger underveis.

Material rediger

Materialvalget er basert på kortreiste materialer. For å tåle det harde klimaet oppe ved Okstindbreen har de fått vinduer med sikkerhetsglass og aluminiumskledning. Sponset av Trenor Vinduer. Hemnes turistforening har fått tettvokst gran fra skogeiere i bygdene i nærheten. Dette har utgjort ytterkledning og innvendig panel/golv. Utvendig skal treverket ikke behandles. Vedlikeholdet skal dermed bli minimalt.[6] Grunnarbeidet og råbygg er fraktet opp med helikopter, ca. 400 turer fra Leirbotn og opp til Rabothytta. Utfordringen med transport har vært de klimatiske forholdene, gitt hyttas plassering på 1200 moh. like ved isbreen.

Finansiering rediger

Hovedsponsorene er Trenor Vinduer, Helgeland Sparebank, Helgelandskraft og Sparebankstiftelses Helgeland. Material- og tjenestesponsorene er Isola, Rockwool og Ahlsell/Botn/Haaland. Andre sponsorer for prosjektet er Hemnes Kommune, Statkraft, Sulland Gruppen, Bilalliansen, Mo Industripark AS, Amfi, Indre Helgeland Regionråd, Ernst & Young, XL-BYGG Berhard Olsen, EBT(Endresen, Brygfjeld, Torall Advokatfirma) og Rana Gruber.[7]

Energibruk rediger

Hytta består av solcellestrøm og en batteribank som gjør det mulig å hele tiden spare strøm. Den gjør at man kun bruker det som må brukes og ikke mer. Det brukes likevel samme strømforyning som i et vanlig hjem. Det planlegges å sette opp vindturbiner for å få mer tilgang til energi. Hytta er godt isolert, med store vinduer som gir ekstra mye lys og varme, som igjen gir lavere behov for oppvarming. Hytta kan også deles inn i tre deler, for å kunne spare energi. Om kun en del av hytta tas i bruk, kan man ved hjelp av skyvevegger dele opp hytta og isolere varmen. Hytta varmes opp ved hjelp av vedfyring.

Kåret til fineste hytte rediger

Etter en avstemning på UT.no ble Rabothytta i 2020 kåret til DNTs fineste ubetjente turisthytte.[8]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Beliggenhet/Adkomst», fra nettstedet rabothytta.no
  2. ^ «Charles Rabot – med hjertet i norske fjell», artikkel fra Nasjonalbiblioteket
  3. ^ «Se Rabothytta reise seg» Arkivert 27. oktober 2014 hos Wayback Machine., fra nettstedet utemagasinet.no 28. mars 2014
  4. ^ Om hytten Steinbua, fra nettstedet ut.no
  5. ^ «Søknad om støtte til Rabothytta» Arkivert 27. oktober 2014 hos Wayback Machine., fra Hemnes turistforening, oktober 2009 (PDF)
  6. ^ a b «Arkitektur», fra nettstedet rabothytta.no
  7. ^ «Sponsorer», fra nettstedet rabothytta.no
  8. ^ Dette er Norges fineste turisthytte. NRK. Besøkt 12. september 2020.

Eksterne lenker rediger