Qilakitsoq-mumiene er et arkeologiske funn som ble gjort på Grønland i 1972. Qilakitsoq-mumiene er det eldste kjente funn av velbevarte mennesker og drakter i hele den arktiske kulturkretsen. Funnet besto av åtte mumier, seks kvinner og to barn, begge gutter. Mumiene ble funnet i en grotte i fjellet nær den tidligere boplassen Qilakitsoq av to bønder som var på rypejakt. De fotograferte og rapporterte funnet til myndighetene uten at noe skjedde. Da Nasjonalmuseet i Nuuk fikk ny leder i 1977 startet utgravingene.

Mumien av den seks måneder gamle gutten

Da funnet ble kjent samme år var det en vitenskapelig sensasjon. Bilder av den seks måneder gamle mumifiserte babyen fra slutten av 1400-tallet ble spredd over hele verden, blant annet på forsiden av tidsskriftet National Geographic.

Graven hvor kroppene lå var plassert under et klippefremspring som beskyttet dem mot værforholdene. Opp gjennom årene har vind og lav temperatur tørket ut og bevart likene på en måte som likner moderne frysetørking. Mumifiseringen har foregått på grunn av den lave luftfuktigheten på stedet og lav temperatur.

I forbindelse med utgravingen ble det klart at dette var et ualminnelig funn. Karbondateringer viste at graven var fra mellom 1425 og 1525 e.Kr. Innholdet i gravene ble sendt til København hvor de ble analysert nærmere. Funnet ble returnert til Landsmuseet i Nuuk i 1982.

På grunnlag av vevstypeundersøkelser har man kunnet fastslå at personene er tre eldre søstre på rundt 50 år med tre døtre på 18-30 år og to barnebarn. Alt tyder på at det er et alminnelig familiegravsted. De voksne kvinnene var omtrent 150 cm høye, noe som tilsvarer senere levende inuitter. De var tatovert i ansiktet slik man kjenner det fra inuittkvinner fra 1600 og 1700-tallet og i senere tid også fra Canada og Alaska. Det samme gjaldt klesdrakten.[1]

Mumiene rediger

Mumiene fra gravstedet i Qilakitsoq ble nummerert. Nedenfor er hver av dem beskrevet.

I/1 Guttebarn på rundt 6 måneder Denne mumien er den best bevarte, sannsynligvis fordi kroppen er liten. Det er sannsynligvis barnet til I/4 eller II/7 . Man tror at det etter morens død ble begravet levende eller kvalt. Dette var vanlig å gjøre med barn opp til 2 år for å unngå en langsom sultedød.

I/2 Gutt på fire år Også når det gjelder denne gutten er det sannsynlig at han ble levende begravet. Årsaken er at han sannsynligvis hadde Downs Syndrom og det var en utbredt skikk at man satte ut handicappede barn på denne tiden. Man har ikke funnet beviser for at han er kvalt. Guttens død kan også være en indirekte følge av hans sykdom. Det er tegn på at denne mumien ble flyttet etter døden. Gutten var sannsynligvis sønn av I/3.

I/3 Kvinne på 20-30 år Denne kvinnen er antakelig datter av II/6 eller II/8. Mulige dødsårsaker er nyresten eller forstoppelse.

I/4 Kvinne på over 30 år Også denne mumien er godt bevart. Det kan være en søster til II/7.

 
Gift kvinne fra 1654. Tatoveringene hennes er maken til mumienes tatovering.

I/5 Kvinne på rundt 50 år Denne kvinnen er etter DNA-analysens resultat ikke maternelt beslektet med noen av de andre.

II/6 Kvinne på ca. 50 år Denne kvinnen er antakelig en søster av II/8. Hennes tatoveringer atskiller seg tydelig fra de andre kvinnenes tatoveringer.

II/7 Kvinne på ca. 20 år Denne kvinnen kan ha vært søster av I/4. Hun var som den eneste voksne kvinnen ikke tatovert noe som kan skyldes at hun var ugift.[2] Det ble funnet næringsstoffer i tarmen. Som forventet var andelen av plantenæringsstoffer lav,[3] og overraskende nok fant man pollen fra trær som ikke vokser i området. I lungene var det mer sot enn hos storbymennesker av i dag, noe som skyldes bruk av tranlamper i husene. Sammenliknet med den velbevarte klesdrakten er mumien relativt dårlig bevart og selv om man har undersøkt organene hennes grundig, har man ikke klart å bestemme dødsårsaken.

II/8 Kvinne på rundt 50 år Denne mumien er svært dårlig bevart. Det kan være en søster til II/6. Kvinnen hadde en ondartet svulst i sluttstadiet som må ha medført nedsatt hørsel og syn. Hun hadde også et dårlig helet skulderbrudd. Hennes dårlige helsetilstand kan ha vært dødsårsaken. Som ved de andre eldre kvinnene manglet flere tenner.

Mumiene er utstilt på Grønlands Nationalmuseum i Nuuk.

Referanser rediger

  1. ^ Axel Kjær Sørensen J. P. H. Hansen, J. Meldgaard og J. Nordqvist (red,): Qilakitsoq. De grønlandske mumier fra 1400-tallet. (Grønlands Landsmuseum. Christian Ejlers' Forlag, 1985). 216 s. ill. Arkivert 22. februar 2021 hos Wayback Machine.
  2. ^ H. Kapel, N. Kromann, F. Mikkelsen, E. Løytved Rosenløv, Jens Peder Hart Hansen, Jørgen Meldgaard, Jørgen Nordqvist: "Tattoing, The Greenland Mummies" side 115, 1991, British Museum, ISBN=0-7141-2500-8
  3. ^ Don S Lin, William E Connor: Fecal steroids of the coprolite of a Greenland Eskimo mummy,AD 1475: a clue to dietary sterol intake. In: American Society for Clinical Nutrition (Hrsg.): American Journal of Clinical Nutrition. 74, 2001, S. 44–49

Eksterne lenker rediger