Qais

Wikimedia-listeartikkel

Qais (arabisk: قيس),også transkribert Qays eller Kais, var et arabisk stammefellesskap som hadde sitt uspring fra mudharske adnanittiske stammegrupper.

HistorieRediger

Qais-stammenes hovedgrener er banu sulaym, hawazin og banu ghatafan. Disse tre hovedgrupper holdt seg i øst i Hijaz til 600-tallet.

I førislamsk tid var qaisittene en trussel mot karavanene som passerte gjennom Najd eller Hijaz. Qureshene gav dem en tredel av hvert års daddelinnhøstning for deres hjelp til å bekjempe muslimene i Yathrib (Mekka). Qaisittene bekjempet de muslimske ansari- og qurayshi-muslimene, men gikk over til islam etter at de led nederlag i slaget ved Hunayn. Qaisittene ble oppsplintret i flere undergruppeer under Umajjadekalifatet.

Rivaliseringen mellom qaisittene og banu kalb, som utviklet seg til strid mellom nord-araberne (qais-ledede) og sør-araberne/jemenittene (kalb-ledede), var en fast etablert motsetning etter slaget ved Marj Rahit (684).

Stridighetene mellom azdiene og qaisittene skulle vedvare frem til 1700-tallet, uavhengig av at de begge etter hvert var muslimske, både i Tunisia, Sicilia, Syria, Libanon og Spania.

LitteraturRediger

  • M. Hoexter: The role of the Qays and Yaman factions in local political divisions, Jerusalem 1973.

ReferanserRediger