Wikipedia

Pyramidekomplekset ved Giza

Pyramidekomplekset ved Giza er et stort arkeologisk gravanlegg fra oldtidens Egypt. Det ligger på Gizaplatået i ørkenen ved den gamle byen Giza ved Nilen, omkring 25 km sørvest for Kairo sentrum i Egypt. Komplekset omfatter i alt ni pyramider. De tre største pyramidene har navn etter faraoene Keops, Khefren og Menkaura. De seks andre pyramidene er navnløse. Tre av dem ligger langs Kheopspyramidens østside, og tre av dem ved Menkaurapyramidens sørside. I tillegg finnes sfinksen i Giza i dette området. Sfinksen er en løvekropp med menneskehode.

Memfis med dens nekropol - pyramidefeltene fra Giza til Dahshur
   UNESCOs verdensarv   
Utsikt fra sørøst mot Gizaplatået utenfor Kairo i Egypt. De tre store pyramidene er fra venstre Menkaurapyramiden, Khafrepyramiden og Khufupyramiden. De mindre dronningpyramidene foran er navnløse.
LandEgypts flagg Egypt
StedGiza
Innskrevet1979
Kriterium I, III, VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Afrika
ReferanseUNESCO nr. 86
Pyramidekomplekset ved Giza ligger i Egypt
Pyramidekomplekset ved Giza
Pyramidekomplekset ved Giza (Egypt)

Innenfor et område på rundt 80 km ligger de mest betydelige pyramidene fra Egypts oldtidskulturer, alle sammen bygget i løpet av tredje og fjerde dynasti. I tillegg er området også rikt med hensyn til andre arkeologiske objekter: templer og graver. På snaue 100 år ble mer enn 25 millioner tonn kalksteinsblokker brukt til disse omfattende byggverkene. Alle pyramidene ligger på Nilens vestre bredd, på grensen mellom jordbruksarealer og ørken, på dét stedet hvor veien til dødsriket begynner. Nilen har endret sitt løp siden oldtiden, og rant nærmere pyramidene på den tiden da de ble bygget.

Pyramidene, som historisk har vært sett på som emblemer for oldtidens Egypt i Vestens forestillinger, ble popularisert allerede i hellenistisk tid da Keops’ store pyramide ble listet av Antipatros fra Sidon som en av verdens syv underverker. Den er den eldste av antikkens underverker og den eneste som fortsatt eksisterer.

Pyramidefeltene i tilknytning til oldtidsbyen Memfis, blant dem pyramidekomplekset på Gizaplatået, ble i 1979 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Andre felt i området som også hører til denne oppføringen er Saqqara, Dahshur, Abu Rawash og Abusir.

Pyramidene og sfinksen rediger

 
Sfinksen mellom Khafrepyramiden og Kheopspyramiden.

Pyramidene på Giza består av den store pyramiden (også kalt for Kheopspyramiden) som ble bygget i tiden rundt 2580-2560 f.Kr. Den noe mindre pyramiden til Khefren, Khafrepyramiden, ligger noen få hundre meter til sørvest. Menkaurapyramiden er i sammenligning av moderat størrelse og ligger noen få hundre meter lengre sørvest. Den store sfinksen ligger på østsiden av pyramidekomplekset. Nåværende konsensus blant egyptologer er at hodet til sfinksen antagelig er en framstilling av Khefren. Sammen med disse monumentene er det en rekke mindre pyramider, tidvis kalt for dronningpyramider, veiforbindelser og dalpyramider.[1]

Pyramidene er bygd av granitt, kalkstein og soltørket murstein. Steinblokkene kunne veie 2–3 tonn. Til Kheopspyramiden, som har en grunnflate på 230×230 meter, ble det brukt opp mot 2,5 millioner slike blokker. Kheopspyramiden var opprinnelig 146 meter høy, 139 etter at den mistet kalksteindekket sitt. Pyramiden var det høyeste byggverket i verden fram til 1300 da tårnet til Lincolnkatedralen strakte seg høyere.[2][3] Khafrepyramiden er 136 meter høy mens Menkaurapyramiden er 65,5 meter høy.

Konstruksjon rediger

 
Kart med engelske navn over Giza nekropolis. Komplekset omfatter ni pyramider: de tre største har navn etter faraoene Kheops, Khefren og Menkaura, de seks andre er navnløse da byggherren er ukjent. Området omfatter også Den store sfinksen på østsida, flere gravlunder, en arbeiderlandsby og et industrielt kompleks.

Enhver som står ved pyramidene har grublet på hvordan det har vært mulig å reise slike enorme konstruksjoner i oldtiden. De fleste teorier om konstruksjonen er basert på at pyramidene ble bygget ved å flytte store steiner fra steinbruddene og dra og løfte dem på plass. Hvor teoriene adskiller seg er på hvilken metode som steinene transportert og hvordan de ble plassert på plass.

I byggingen av pyramidene har arkitektene utviklet sine teknikker over tid. De har valgt et sted på et relativt flatt område på berggrunnen, ikke sand, som ga et stabilt fundament. Etter å undersøkt området omsorgsfullt og lagt ned det første nivået med steiner, har de bygget pyramiden på horisontale nivåer ved å legge den ene steinen på toppen av den andre.

For den store pyramiden på Giza har det meste av steinene for pyramidens indre blitt hogd ut umiddelbart sør før byggestedet. Den glatte ytre flaten av pyramiden ble gjort av finkornet hvit kalkstein som ble hogd ut ved et steinbrudd på andre siden av Nilen. Disse ytre steinblokkene ble omsorgsfullt hogd ut etter nøyaktige mål, transportert over Nilen i flåter til Giza, og dratt opp på ramper til byggeplassen. Kun noen få ytre blokker har blitt igjen ved bunnen av pyramiden. I løpet av middelalderen, fram til 1400-tallet, har folk tatt resten av dem for mindre betydelig byggeprosjekter i byen Kairo.[1]

For å sikre at pyramiden forble symmetrisk, ble alle de ytre steinene hogd i samme høyde og bredde. Arbeiderne kan merket alle steinblokkene for å indikere pyramidens vinkel, og trimmet overflaten omhyggelig slik at blokkene passet sammen. I løpet av byggingen ble det lagt glatt kalkstein ytterst, og overflødig stein har erodert etter hvert som tiden har gått.[1]

Det er antatt at pyramidene på Giza og andre ble bygget for å fungere som monumentale graver for avdøde faraoer som hersket over oldtidens Egypt.[1] En andel av faraos ånd som ble kalt for hans ka ble antatt å bli værende med hans jordiske levninger. Riktig omsorg med hans levninger var nødvendig for at den tidligere farao kunne utføre hans nye plikter som konge av de døde. Det er teoretisert at pyramiden ikke bare fungerte som faraos gravsted, men også som et lager for de ulike gjenstander som kom til å ha behov for i etterlivet. «Folket i oldtidens Egypt trodde at døden på Jorden var begynnelsen på en reise til den neste verden. Den balsamerte kroppen til kongen var begravet under jorden eller innenfor pyramiden for å beskytte den og tillate hans forvandling og oppstigning til etterlivet.»[4]

Fra midten av det indre gravkammerets sør- og nordside i Kheopspyramiden er det korridorer opp mot sør- og nordhimmelen. Tidligere trodde egyptologene at det var luftkanaler eller stjernekikkerter, men det er klart at disse korridorene var opprinnelig stengt og bare kunne tjene som utgang for faraos sjel ved å gi den adgang til himmelen.[5]

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Verner, Miroslav ([1997] 2001): The Pyramids: The Mystery, Culture, and Science of Egypt's Great Monuments. Grove Press, ISBN 0-8021-3935-3
  2. ^ Woods, Michael; Woods, Mary B. (2009): Seven Wonders of the Ancient World, s. 41.
  3. ^ «A Brief History of the World's Tallest Buildings» Arkivert 10. april 2010 hos Wayback Machine., Time Magazine.
  4. ^ «Egypt pyramids», Culturefocus.com. Arkivert fra originalen den 2. januar 2010.
  5. ^ Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum, s. 59

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pyramidekomplekset_ved_Giza&oldid=23613802»