Pute

Pute er en gjensydd pose, oftest av tøy, fylt med et mykt materiale, til bruk som støtte for en som hviler, ligger eller sitter.

Hotellseng i Seattle med fire hodeputer i store, hvite putevar. Senga har ikke dyne, men sengeteppe av ull over overlakenet.

Moderne sofa med store, myke, men faste sete- og ryggputer.

Putetyper

Som støtteputer er hodepute som hodeunderlag i ei seng vanligst, men også sofaputer, ryggputer, og andre puter til bruk i stoler og på benker er vanlige. Flere av disse er dekorputer bare til pynt.

Det kan ellers være myke puter på bærestropper og idrettsutstyr og seleputer på seletøy. Andre puter er for eksempel nåleputer, syputer eller knipleputer og lukteputer (til parfyme).

Ordet «pute» betød opprinnelig «noe som er oppsvulmet eller oppblåst» og brukes fremdeles med denne betydningen. Under føttene er det for eksempel tåputer, og kameler har spesielle tråkkeputer. «Pute» betegner også en lang rekke gjenstander innenfor flere fagområder, ofte i betydningen støtpute.

Materialer og fyll

Putekrig er en populær lek blant barn. Bildet viser et «putekrig-arrangement» for ungdommer i Tel Aviv 2005.

Fra gammelt av ble hodeputer og dyner fylt med tørt gress eller halm, fjær, krøllhår og liknende. Finere puter ble stoppet med mykt og lett dun, helst såkalt edderdun, det vil si dun fra ærfugl, og dunsanking var tidligere en viktig næringsvei enkelte steder ved kysten i Norge. I dag er hodeputer ofte fylt med dun av forskjellige tamme gjess og ender eller med moderne, syntetiske, lette og allergivennlige materialer.

Selve puteposen kan være sydd av vevd stoff, tidligere helst av lin, seinere overveiende av bomull. Finere puter kan også være sydd av silke eller sateng. Andre typer puter kan være lagd av fløyel, skinn og annet. Puter kan også være fylt med luft.

Putevar

Fordi tykke puter er vanskelige å vaske og tørke, kan puter, særlig hodeputer i senger, beskyttes med et eget trekk eller putevar. Det hindrer puta fra å bli skitten og er lett å skifte og vaske. Andre puter har vanligvis et igjensydd trekk av grovere kvalitet og med mer pynt.

Annet

Sovestillingen var i tidligere tider ofte halvt sittende, og store puter og korte senger var derfor vanlige.

I Japan og andre steder i Asia har det tradisjonelt også vært brukt små treskamler som nakkestøtter istedenfor myke hodeputer av stoff. Også i antikkens Pompeii er det funnet murte senger med harde puter, det vil si forhøyninger av stein ved hodeenden.

• 

  Europeiske barnesenger fra ca. 1465 med store puter og tepper med overlaken.

• 

  Den tyske maleren Carl Spitzwegs kjente motiv av den fattige poeten fra 1839 viser store puter og en halvveis oppreist liggestilling.

Se også

• Laken
• Dyne
• Seng

Eksterne lenker

• (en) Pillows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Gammel bruk av ordet pute på dansk