Punkttigerspinner

sommerfuglart

Punkttigerspinner (Spilosoma lubricipeda, Linnaeus, 1758) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Punkttigerspinner
Punkttigerspinner
Nomenklatur
Spilosoma lubricipeda
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
punkttigerspinner[1]
(vanlig tigerspinner)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektSpilosoma
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: fra Spania østover til Japan. Den mangler ved middelhavet.
I det sørlige Norge, men ikke i fjellet.

Utseende rediger

Punkttigerspinner har hvite vinger, med flere små, svarte flekker på framvingen. Bakvingen har ofte noen få flekker. Vingespennet er mellom 32 og  44 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Antennene er mørke og ikke hvite (lyse).

Bakkroppen er forholdsvis tykk bakover og gul-oransje med svarte flekker på hvert ledd, på siden og på oversiden.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller oransje med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er ganske sterk behåret med brune hår på siden og lengre mørke hår på ryggsiden. De er brunsvarte og har noen lysere brune flekker på hvert ledd bakover kroppen. Utvokst blir den ca. 5 centimeter lang.

 
Larve.

Levevis rediger

Punkttigerspinner finnes på tørre og litt fuktige steder, med åpen løvskog. Flygetiden er i juni og juli. Den er nattaktiv.

Ved fare eller dersom tigerspinneren føler seg truet, åpner den vingene og viser den gule og svarte bakkroppen, noe som virker som en advarsel for byttedyr. Fargesignalet redder ofte tigerspinneren fra å bli spist. Punkttigerspinner er også svakt giftig fordi den får giftstoffer i kroppen fra plantene den spiser. Giftstoffene er acetylkolin og histaminer.

Hunnen legger opptil 400 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små grupper.

Larvene lever på ulike planter og urter, av å gnage blad. Eldre larver er vanligvis aktive om natten og gjemmer seg om dagen. Larven er utvokst om høsten og begynner da ofte å vandre for å finne et sted å forpuppe seg.

Punkttigerspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er gråbrun, ofte ganske tett spunnet og består også vanligvis av noe av larvens hårbekledning. Den overvintrer i puppestadiet og klekkes til våren, forsommeren.

Utbredelse rediger

Den er utbredt i Mellom-Europa fra Spania østover til Kina og Japan. Den mangler ved middelhavet. Nordgrensen er omtrent midt i Sverige og Finland. I det sørlige Norge langs kysten til Hordaland. Men ikke i fjellet.[1]

Navnet rediger

Det latinske navnet Spilosoma betyr med flekket kropp, Navnet lubricipeda betyr den som har smidig fot. På svensk heter den Prickig tigerspinnare, på engelsk White ermine.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 22. juli 2020. Besøkt 22. juli 2020. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger