Public Enemies (band)

Public Enemies
	Public Enemies på Club 7 i 1966. Thomas Berg Monsen på tamburin, Petter Holm (med hvit genser) synger, Bjørn «Balla» Johansen på gitar og Jan Lie på trommer.; Foto: Ørsted, Henrik / Oslo Museum
Opphav	Oslo (1965)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Rhythm and blues
Aktive år	1965–

Public Enemies var et rhythm & blues-band som ble startet som ble startet i Oslo sommeren 1964, og som året etter ble kjent som et av landets ledende band. Bandet hadde sitt utspring i jazzmiljøet på Club 7, som den gang holdt til i kjellerlokalet Cavaletto på Skillebekk i Oslo. Intiativtagerne var vokalisten og munnspilleren Thomas Bergh Monsen og trommeslageren Ronnie Johanson, som etter noen måneder overlot trommene til Jan Lie. Rolf Aakervik var gitarist i denne startperioden, inntil jazzbassisten Hans Marius Stormoen kom med på sitt nye instrument bassgitar. Samtidig ble bandet utvidet med Arild Boman (orgel), Petter Holm (gitar) og Bjørn Johansen (gitar og tenorsax). Alle i bandet unntatt Boman var dessuten vokalister. Senere vikarierte Christian Reim (orgel) og Terje Rypdal (gitar). Det var Stormoen som ga bandet navn, etter den beryktede amerikanske gangsteren John Dillinger (kjent på trettitallet som "Public Enemy no. 1).

Public Enemies´ jazzbaserte rhythm & blues^[1] bidro til et musikalsk grunnlag for Club 7 med sterk publikumsappell, også i ulike ungdoms-, student- og politiske miljøer. Gruppen ble våren 1965 hyret av Det Norske Studentersamfund til å spille på møtet om Norge og NATO med partiledere Trygve Bratteli, Gunnar Garbo og Finn Gustavsen. Public Enemies gjennomførte og vant den første musikerstreika på Club7 høsten 1966.^[2]

Bandet brøt gjennom i ungdomskulturen og ble kåret til landets mest populære popband i NRKs publikumsavstemning i 1966, foran blant annet The Pussycats.^[3] Public Enemies spilte inn plater, også med Karin Krog. Shotgun nådde syvendeplass på Radio Luxemburg. Deres første plater, på merket Volt, ble boikottet av plateforretningene, og distribuert «undergrunns» i ungdomskulturen. Da From Public Enemies without Love kom på Sonet og i vanlig salg høsten 1966 var de, sammen med Sound of Music, de eneste LP-er på Arbeiderbladets platebarometer.^[2]

Public Enemies turnerte i inn- og utland^[4] og spilte i filmen Hurra for Andersens. Da Boman og Holm sluttet i 1967, kom Ray Blair (vokal), Christian Reim (orgel) og Terje Rypdal (gitar) inn kort før oppløsningen. Medlemmene fortsatte i ulike band, som Dream, The Prophets, senere i Bryggerigangen Bluesband, og til jazz og ny musikk. Public Enemies har fortsatt å figurere i litteraturen om ungdomskulturen, blant annet i Lars Saabye Christensens Beatles.^[5]

Diskografi

Singler og EP-er

«I Call It Pretty Music» / «Don't Play That Sound» (singel, Volt Records V-1, 1965)
«Elevate Me» / «Hoochie-Choochie» / «Hound Dog» / «Green Onio» (EP, Volt EPA-101, 1965)
Med Karin Krog: «Water Melon Man» / «Whole Lotta Shakin' Goin' On» (singel, Sonet T 9522 1966)
«Believe me» / «Don't fight it» (singel, Thunder C 16853, 1966)
Med Karin Krog: «Sunny» / «We're Gonna Move to the Outskirts of Town» (singel, Sonet T 9525 / Triola TN 393, 1966)
«Shotgun» / «Pride and joy» (singel, Triola TN 441, 1966)
Med Karin Krog: «Water Melon Man» / Horne Singers: «Water Melon Man (Obo Mix)» (singel, Wah Wah Moose MOOSE7002, 2002)

Albumer

From Public Enemies Without Love (LP, Sonet SLPS 1403, 1966 / CD, Sonet KSCD-2, 1989)
Public Enemies (LP, Thunder FPI-S 104, 1966)

Referanser

^ Beskrevet i cover-teksten på LP-en From Public Enemies Without Love.
^ ^a ^b De satte ned blues-foten, Klassekampen 28. juni 2017 og NRK: Studio 2 – Public Enemies og den første musikerstreik på Club 7. Samtale med Thomas Monsen og Arild Boman, 28. juni 2017
^ Arvid Skancke-Knutsen, liner-notes til utgivelsen av LP-en i Norske Albumklassikere 2021.
^ Bent Patey, intervju med Hans Marius Stormoen https://web.archive.org/web/20080907140834/http://home.c2i.net/w-201664/hansmari..htm
^ Lars Saabye Christensen: Beatles. (Cappelen 1984). Bandet henvises til blant annet i Harald Berntsen: Det lange friminuttet. Et essay om ungdom i 1960-åra. (Aschehoug 1998), og i dikt av Torgeir Rebolledo Pedersen, (Oktober 2019).

Eksterne lenker

(en) Public Enemies på MusicBrainz
ballade.no http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052211191058598764

[1] Beskrevet i cover-teksten på LP-en From Public Enemies Without Love.

[NRK-2] De satte ned blues-foten, Klassekampen 28. juni 2017 og NRK: Studio 2 – Public Enemies og den første musikerstreik på Club 7. Samtale med Thomas Monsen og Arild Boman, 28. juni 2017

[3] Arvid Skancke-Knutsen, liner-notes til utgivelsen av LP-en i Norske Albumklassikere 2021.

[4] Bent Patey, intervju med Hans Marius Stormoen https://web.archive.org/web/20080907140834/http://home.c2i.net/w-201664/hansmari..htm

[5] Lars Saabye Christensen: Beatles. (Cappelen 1984). Bandet henvises til blant annet i Harald Berntsen: Det lange friminuttet. Et essay om ungdom i 1960-åra. (Aschehoug 1998), og i dikt av Torgeir Rebolledo Pedersen, (Oktober 2019).

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]