Psychedelica Blues

Psychedelia Blues er et norsk ungdomsdrama fra 1969, regisert av Nils Reinhardt Christensen. Filmen var ved siden av Himmel og Helvete den første filmen som tok for seg ungdommens bruk av narkotiske midler, og den første som tydelig skildret bruken av LSD. Ettersom den kom på kino etter Øyvind Vennerøds film, fikk den langt mindre oppmerksomhet.

Psychedelica Blues
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår16. oktober 1969 (Norge)
Prod.landNorsk
Lengde83 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegissørNils Reinhardt Christensen
ManusforfatterNils Reinhardt Christensen
MusikkRalph Lundsten og Kjell Karlsen
SjeffotografGunnar Syvertsen
Prod.selskapNRC-film

HandlingRediger

Historien tar for seg fire dager i Lissys liv hvor hun får utløp for en opposisjonstrang som har bygget seg opp gjennom flere år. Lissy kommer fra et beskyttet hjem med en formell far som er kommunepolitiker, og i det nye miljøet glir hun inn i kretsen rundt jazzgruppa The Blue Bells, hvor hun møter Lillegutt. Han er gjengens faste holdepunkt og leverandør av rusmidler. Lillegutt er en kynisk og intelligent menneskekjenner, som har meldt seg ut av et samfunn av hyklere. Gjennom ham får Lissy øynene opp for skillelinjene mellom det vedtatte og det reelle.

BakgrunnRediger

Nils Reinhardt Christensen hadde tidligere gjort suksess med filmen Line i 1961, og sine Stompa-filmer. Han valgte å baserte sin siste film på Karin Bangs roman "Blues". I motsetning til Himmel og Helvete valgte Christensen en mer eksperimentalitsisk stil, og en mindre moralsk historie. Hans ønske var å alltid skildre Lissys eget perspektiv.[1]

MottakelseRediger

Filmen mottok blandede kritikker.[1]

Finn Syversen i Aftenposten skrev; "Christensen har klokelig avstått fra å anvende oppfatningene av narkotika-misbruket som polemisk tema. Debatten om dette fenomen, som er realtivt lite utforsket av medisinske og sosiologiske sakkyndige, har sådelees ikke fått influere på hans intensjoner på noen slags provoserende, tendensbetstemt måte. (...) Vi tror fullt og helt på Kjersti Døvigens Lissy. Hun gir rollen en karakter som røber at hun har en sikker intuisjon for ensomhetssymptomene i den kyniske pessimisme som plager så mange av dagens ungdommer. (...) Motivgjentagelser har rimeligvis ikke vært til å unngå i en slik film, men de svekker ikke inntrykket i noen særlig grad. "Psychedelia Blues" er et høyst seeverdig eksperiment".

Arvid Andersen i Dagbladet skrev; "Vi blir aldri overbevist av menneskeskildringen i filmen, for så vidt som det måtte være forsøkt på noen. Det er typer, tidstendenser som skildres. Nå kan en godt forstå at det i dialogen kan være lagt et bevisst svelg mellom foreldre og unge. Men at de unge ikke snakker samme språk, men snakker forbi hverandre, kan bare være regifeil. Og her kunne vi hengi oss til de rene repriseavsnitt når det gjelder kritikken over norsk films mangelvare nummer 1 i dag, replikk-instruksjonen."

I rolleneRediger

ReferanserRediger

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata