Pruting (prute, fra lavtysk proten, «sludre»; opphavlig trolig «trette, kjekle»)[1] er prosessen for å få enighet om prisavslag på en handelsvare i en forenklet forhandling, gjerne muntlig mellom to individer henholdsvis selger og kjøper.

Dongxiang-menn diskuterer prisen på sauer i Gansu-provinsen, Kina.

Noen steder i verden er pruting utstrakt, og til tider forventet / ritualisert, mens andre steder viker pruting for på forhånd bestemte priser. Pruting anses som regel som mer akseptabelt hvis forhandlingen gjelder større beløp. Pruting er mindre vanlig når det gjelder småbeløp for vanlige forbruksvarer som selges av flere nær hverandre (da kan man «prute med føttene» ved å gå til nestemann med et tilbud som har bedre tilpasset kvalitet og pris for behovet).

Kunnskap om gjeldende prisnivå i markedet og motpartens iver om å få til handelen gir en fordel; turister overbelastes ofte av lokale selgere, og det er nesten alltid mange lyttere under en pruteøvelse for nettopp å få informasjon som skal være nyttig i neste omgang når lytteren skal prute selv. I nordafrikanske kamelbasarer skjuler partene utvekslende prisforslag ved å ha hendene i en pose og kommunisere beløp med fingertelling‎.

Referanser

rediger
  1. ^ «prute», Bokmålsordboka

Eksterne lenker

rediger