Prosjekt Japan

Prosjekt Japan var et koordinert markedsframstøt som i tiden mellom 1985 og 1989 tok sikte på å eksportere norsk fisk til japanske markeder.

Arbeidet

Bakgrunn og prosjektets begynnelse

Norsk fisk hadde blitt eksportert til Japan siden 1970-tallet, da hovedsakelig lodde, som japanerne tørket og spiste. Først på 80-tallet var interessen stor nok til å igangsette større initiativer fra norsk side. Dette henger mye sammen med at fiskerinæringen på den tiden hadde gjennomgått stor produksjonsvekst, og det norske markedet ikke lenger strakk til for å selge fisken. Japan, som kjent importør av fisk, ble sett på som en eksportmulighet. Våren 1985 ble en delegasjon under daværende fiskeriminister Thor Listau, med Finn Bergesen jr. som leder, sendt til Japan for å bedrive eksportrettet arbeid. Etter møter med japanske myndigheter, samt gjennomføring av statsbevilgede markedsundersøkelser, ble Prosjekt Japan igangsatt.

Delegasjonen i Japan

Delegasjonen forble i Japan i løpet av prosjektets levetid. Dennes oppgave i årene framover ble å nå fram til japanske myndigheter og utsalgssteder, for å informere og overbevise dem om nytteverdien av norske havprodukter som blant annet makrell, laks, og reker. Arbeidet kunne være krevende, eksempelvis ved markedsføring av laks, som delegasjonen ønsket at japanerne skulle bruke rå i sushi og sashimi. Da det japanske inntrykket av laks var farget av mindre fettholdig, blekere og parasittholdig villaks, skapte det gjentakende problemer, og et behov for informasjonsarbeid om at norsk oppdrettslaks hadde høyere fettinnhold, rødere farge og null parasitter.

Styringsgruppen i Norge

Hjemme i Norge fokuserte prosjektet, ledet av Richard Pedersen, på å gi bedrifter insentiver i form av pengestøtte for å jobbe mot eksport av fisk til Japan. Styringsgruppen var sammensatt av representanter fra en rekke næringsorganisasjoner, samt flere representanter fra Norges Eksportråd, som også satt med styreformannen. Kommunikasjon med japanske næringsaktører var viktig, da disse ofte hadde strengere krav til både råvare, foredling og innpakking enn det man var vant med for norske markeder. Disse kvalitetskravene måtte kommuniseres til norske bedrifter, og ble en av forutsetningene for å motta støtte. En av de største forandringene for norsk næringsvirksomhet var at det ikke lenger kun var ønske om å eksportere ubehandlet fisk, men at noe foredling nå skulle finne sted før eksport.

Delegasjonens arbeid, kombinert med et nært samarbeid mellom den norske stat og fiskerinæringen når det gjaldt markedsføring og kvalitetssikring, skapte et koordinert markedsframstøt for norsk fisk i Japan.

Resultater

Prosjektet førte til tilrettelegging for og iverksetting av fiskeeksport til Japan, med kraftig økning i eksporten underveis i prosjektet og i de påfølgende år. Spesielt makrell og laks så en betydelig økning i eksport, men også reker, sild, uer og lodde markerte seg som betydelige eksportvarer. Markedsføringen av rå laks i sushi og sashimi førte til et stort behov for norsk oppdrettslaks i det japanske markedet, som har vedvart til i dag, og sprer seg verden over. Senere rapporter har også pekt på at det helhetlige samarbeidet, både mellom stat og fiskerinæring, og innad i fiskerinæringen selv, var en viktig grunn til prosjektets suksess. Andre har trukket fram at det var enda høyere potensial for eksport, dersom man hadde vært villig til å ytterligere tilpasse seg det japanske markedets kvalitetskrav.