Proselytt

En proselytt (gresk: «en som har ankommet») er innenfor nytestamentlige studier brukt om ikke-jøder som gikk over til jødedommen, og dermed forpliktet seg til å overholde den jødiske loven.

Ordet forekommer noen ganger i Bibelen: I Apostlenes gjerninger 2,11 som: «jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!», I Apostlenes gjerninger 6,5 som: «Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.» I Apostlenes gjerninger 13,43 som: «Og da forsamlingen løste seg opp, var det mange som fulgte dem, både jøder og gudfryktige proselytter. Paulus og Barnabas talte med dem og la dem på hjertet at de måtte holde fast ved Guds nåde.»

I Matteusevangeliet 23,15 som: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dere selv.»

Litteratur

• De nevnte bibelreferanser
• Noack, Bent (1966 og senere): Det nye Testamente – og de første kristne årtier, GAD, DK5=22.5