Pronomen i grenlandsmålet

Denne artikkelen handler om pronomen i grenlandsmålet.

Personlige pronomen rediger

Ved de personlige pronomenene i 1. person og 2. person er disse to skillene viktige:

Hele systemet kan settes opp slik:

Personlige pronomen i grenlandsmålet: 1. og 2. person
Trykksterk Trykksvak
Nominativ Oblik Nominativ Oblik
1sg ¹jæi ~ ¹jæː ¹mæi
2sg ¹dʉː ¹dæi dʉ ~ rʉ dæ ~ ræ
1pl ¹viː ¹voʃ vi voʃ
2pl ¹diː; ²deːre ²deːre di ~ ri; dere dere

I 3. person kommer et annet skille inn mellom de trykksvake formene, istedenfor nominativ mot oblik:

  • Uavhengige former mot enklitiske former.

Systemet er slik:

Personlige pronomen i grenlandsmålet:
3. person
Trykksterk Trykkveik
Nominativ Oblik Uavhengig Enklitisk
3sg m ¹han / ¹den ²hanum; ¹han / ¹den han / den n
3sg f ¹hʉː / ¹den ²henær / ¹den hʉ / den a
3sg n ¹deː ¹deː de de ~ re
2pl ¹diː ²deme ~ ¹diː di di ~ ri

Når det i ei rute står flere former med semikolon (;) mellom, er formene foran semikolon eldre former som er på vei ut. Når det i ei rute står flere former med ~ mellom, er det full valfridom mellom dem i enklitisk posisjon, mens bare formene foran ~ kan brukes ellers. Når det i ei rute står flere former med skråstrek (/) mellom, blir formene etter skråstreken, nærmere bestemt ¹den, den og ¹diː, brukt om hankjønns- og hunjønnsord som ikke viser til mennesker. Eldre talere bruker formene etter skråstreken mindre, bortsett fra ¹diː.

En del eldre bygdemål har noe andre former i 3sg f:

Trykksterk Trykkveik
Nominativ Oblik Uavhengig Enklitisk
Nominativ Oblik
3sg f ¹huː / ¹den ²henær / ¹den hu / den u a