Kilde (journalistikk)
- For retningslinje på Wikipedia, se: Wikipedia:Bruk av kilder
En kilde eller ei kjelde er opphavet til ulike typer informasjon. Begrepet benyttes særlig i tilknytning til journalisters arbeid. Kilder kan være åpne og anonyme. Vær Varsom-plakaten beskriver hvordan journalister skal forholde seg til kilder, blant annet knyttet til kildevern. Eksempler på kilder er intervjuobjekter, tipsere, nettsider, aviser og foredragsholdere.
Åpne og anonyme kilder rediger
Åpne kilder er kilder som blir referert, henvist eller sitert.
Anonyme kilder kan enten opptre skjult for redaksjonene og offentligheten eller opptre kjent for redaksjoner, men skjult for offentligheten. Et problem med bruk av anonyme kilder er planting av falske rykter, derfor kan det være en fordel å kjenne kilden.
Første– og annenhåndskilder rediger
Førstehåndskilder er kilder som selv har opplevd eller sett det hen forteller om.[1] Annenhåndskilder er derimot kilder som ikke selv har opplevd det hen forteller om, men som gjenforteller noe hen har hørt.[2]
En– og flerkildejournalistikk rediger
Enkildejornalistikk er journalistikk som baserer seg på kun én kilde.[3] Flerkildejournalistikk har mer troverdighet, da denne er basert på flere kilder.[4]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Gunnulv Hellesylt (2007). «Førstehåndskilde». I Mai Gythfeldt. Mediekommunikasjon 1 (1 utg.). Oslo: GAN Aschehoug. s. 102. ISBN 978-82-492-0862-3.
- ^ Gunnulv Hellesylt (2007). «Annenhåndskilde». I Mai Gythfeldt. Mediekommunikasjon 1 (1 utg.). Oslo: GAN Aschehoug. s. 102. ISBN 978-82-492-0862-3.
- ^ Gunnulv Hellesylt (2007). «Enkildejournalistikk». I Mai Gythfeldt. Mediekommunikasjon 1 (1 utg.). Oslo: GAN Aschehoug. s. 102. ISBN 978-82-492-0862-3.
- ^ Gunnulv Hellesylt (2007). «Flerkildejournalistikk». I Mai Gythfeldt. Mediekommunikasjon 1 (1 utg.). Oslo: GAN Aschehoug. s. 102. ISBN 978-82-492-0862-3.