Åpne hovedmenyen

Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers

Statue av bodhisattva Guānyīn fra mingdynastiet i Kina.

Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers (devanagari: अदअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ།, Wylie: 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stoq pa zhes bya ba theg pa chen povi mdo, mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur, kinesisk: ㆔會第㆔會序, pinyin: Sānhuì dì sānhuì xù) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er en av de største mahāyānatekstene, og er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā.

Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Dette er et teknisk begrep som står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (shūnyāta). Det er også den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.

Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.

Den store prajñāpāramitāsūtraen er en fellesbetegnelse på seks forskjellige tekster som varierer i lengde fra 8 000 til 100 000 vers, der hvert enkelt vers består av 32 stavelser. På grunn av emnets kompleksitet, er disse tekstene blitt tildelt hver sin artikkel.

Utgaven på 18 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra år 663 e.Kr. Dens eksegetiske tradisjon omfatter kommentarer, skrevet av indiske, tibetanske, sentralasiatiske og kinesiske forfattere.

Sanskrit-manuskripterRediger

  • Gilgit-manuskriptene (5. eller 6. århundre e.Kr.): Gilgit-manuskriptene fra Kashmir, daterte til det 5. århundre eller det 6. århundre e.Kr., inneholder store deler av Prajñāpāramitā sūtra i 18 000 vers på sanskrit. I New Delhi-samlingen begynner teksten i folio 188 rekto (kapittel 48) og slutter i folio 308 rekto (slutten av kapittel 83). Folioene 211 rekto – 218 rekto er gått tapt. Folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69) er i Roma. New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten.
  • To fragmenter fra Sentral-Asia. Fragmenter av et sanskrit-manuskript av Ashtādasha-sāhashrikā prajñāpāramitā fra Sentral-Asia ble beskrevet av Bidyabinod i 1927 og deretter av Sten Konow i 1942. Ms Stein Ch 0079a, et sentralasiatisk sanskrit-manuskript fra ca. 600 e.Kr. i Steinsamlingen, bestående av 69 palme-blader, ble beskrevet av Edward Conze i 1950.

Tibetansk oversettelseRediger

Denne teksten ble oversatt til tibetansk.[1] Originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen Ārya ashtadasha-shāhasrikā prajñāpāramitā nāma mahāyāna sūtra (Den store mahāyāna sūtra ved navn prajñāpāramitā sūtra i 18 000 vers).

Fra tibetansk ble den oversatt til mongolsk omkring år 1600.[2]

Kinesisk oversettelseRediger

Under tittelen «Den tredje forsamlingens leksjon, den tredje forsamlingens sekvens» (Sânhuì dì sânhuì xù, ㆔會第㆔會序) utgjør den tekst nr 3 i Xuán Zăngs Prajñāpāramitā-bibliotek. Xuán Zăngs oversettelse har 31 kapitler og bestod av 58 bokruller.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Derge Kengyur: Shes Phyin, Khri Pa, bind 29-31, tekst nr 10
  2. ^ Ligeti nr 762-764
  3. ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 220 [3]
    Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 1-6, tekst nr 1 [3]

Se ogsåRediger

 Denne religionsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.