Graveugle
Graveugle (Athene cunicularia) er en liten og langbeint ugle i slekten Athene.
| Graveugle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Athene cunicularia Molina, 1782 | |||
| Synonymi | |||
| Speotyto cunicularia | |||
| Populærnavn | |||
| graveugle | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Ugler | ||
| Familie | Uglefamilien | ||
| Slekt | Athene | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpne slettelandskap | ||
| Utbredelse: | Amerika | ||
Beskrivelse rediger
Graveugla er en forholdsvis liten ugle. Den blir om lag 25 cm lang, og er dermed på størrelse med en trost. Den har et vingespenn på i overkant av en halv meter, men lever for det meste på bakken. Den veier om lag 170 g.
Graveuglene har klart gule øyne. Nebbet er gult eller grønnlig avhengig av underart. Beina er delvis fjærkledte med grålige tær. De har ikke fjærdusker og et flatt ansikt med tydelige hvite øyenbryn og hvite kinnflekker som kan fremvises i enkelte sammenhenger.
Voksne graveugler har brun overside med hvite flekker. Brystet og buken er hvit med varierende brune flekker eller bånd. Juvenile ligner, men mangler det meste av de hvite eller brune flekkene. Unge fugler har et lysebrunt over den øvre vingen og brystet kan være lysebrunt istedenfor hvitt.
Kjønnene er like i størrelse og utseende, men hannene virker ofte lysere idet de er mer utenfor reirhulene på dagtid og fjærene deres blir bleket i solen.
Habitat og utbredelse rediger
Graveugla finnes ved gress- og beitemarker, jordbruksland, ørken og andre former for tørre, åpne slettelandskap i Nord- og Sør-Amerika. Den har antagelig vært utbredt over store deler av kontinentene tidligere, men har fått mer begrenset utbredelse i nyere tid.
Den finnes fra det sørvestlige Canada til sørlige Mexico og det vestlige Sentral-Amerika, men også i Florida og på flere øyer i Karibia. Den regnes som truet i Canada og Mexico. I Sør-Amerika finnes den stedvis i nordvestlige områdene og i Andes, men er utbredt fra det sørlige Brasil til Patagonia og Ildlandet.
Levevis rediger
Til forskjell fra de fleste andre ugler er graveugla dagaktiv, selv om mesteparten av jakten gjøres i skumringen eller om natta. Den kan bli minst 9 år gammel i det fri, og over 10 år i fangenskap.
Som navnet tilsier hekker graveuglene i huler i bakken. De bruker gjerne hi etter præriehunder, jordekorn eller andre huleboere, eller den kan grave sine egne huler om ikke bakken er for hard. De hekker i par eller i løst sammenknyttede kolonier. Hunnen legger 8–12 egg i løpet av to uker. Hun ruger deretter i tre til fire uker mens hannen bringer henne mat. Begge foreldrene skaffer ungene mat etter at de er klekket ut. Selv om de fleste eggene klekkes ut, vil vanligvis bare fire eller fem overleve til de kan forlate redet.
Uglene lever for det meste av insekter og smågnagere, men kan også spise andre små pattedyr, øgler og firfisler, frosker, insekter og skorpioner. De lever gjerne i nærheten av jordekorn, men jakter sjelden på disse. Til forskjell fra andre ugler spiser de gjerne frø og frukter, spesielt kaktusfiken. Den jakter fra et utkikkssted hvor den kan slå ned på byttet, men kan også springe ned byttedyr.
Referanser rediger
- ^ BirdLife International 2004. Athene cunicularia. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on Aug 11 2007.
Eksterne lenker rediger
- (en) graveugle – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) graveugle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) graveugle hos Artsdatabanken
- (en) graveugle hos Fossilworks
- (en) graveugle hos ITIS
- (en) graveugle hos NCBI
- (en) Kategori:Athene cunicularia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Athene cunicularia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Athene cunicularia – detaljert informasjon på Wikispecies
Graveugle på owlpages.com