Postural ortostatisk takykardi-syndrom

Postural ortostatisk takykardi-syndrom
Postural ortostatisk takykardi-syndrom
ICD-10-kodeI49.8
ICD-9-kode337.9

Postural ortostatisk takykardi-syndrom (POTS) omfatter forstyrrelser i det autonome nervesystemet og kjennetegnes av ortostatiske symptomer (oppreist stilling) som takykardi, synkope/nærsynkope, hjertebank og svakhet i beina.[1]

For å stille diagnosen POTS registrerer man hjertefrekvensen og blodtrykket i liggende og stående stilling. Får pasienten en økning i hjertefrekvens på minst 30 slag/min innen 10 min, uten ortostatisk hypotensjon (blodtrykket holder seg normalt) kan diagnosen stilles.[2]

De siste årene er det funnet holdepunkter for at POTS er en autoimmun sykdom.[3][4][5][6][7][8]

POTS er oftest diagnostisert av kardiolog (41 %) og nevrolog (19 %).[9] Gjennomsnittlig antall leger sett før diagnosen er 7, og gjennomsnittlige forsinkelse før diagnose er 4,7 år. [9] Den vanligste alderen for når symptomene først inntrer er 14 år, men 47 % opplever sine første symptomer etter de fylte 18 år[9]

POTS-pasienter har blitt rapportert å ha en grad av funksjonsnedsettelse som man ser i tilstander som kronisk obstruktiv lungesykdom og Kongestiv hjertesvikt.[10][11] Omtrent 25 % av POTS-pasientene er så dårlige at de ikke kan jobbe eller gå på skole.[12]

Medisiner for å behandle symptomene på POTS er β-blokker[13], Midodrin[14][15][16], fludrocortison [17][18][19], pyridostigmin[20][21], klonidin[22][23], methyldopa[24], droxidopa[25][26], desmopressin[27][28], Ivabradin[29][30][31], modafinil[32][33]

Symptomer og sykdomstegnRediger

Kardiovaskulære symptomer (Shaw et al., 2019)[9]
Svimmelhet 99,0 %
Takykardi 97,0 %
Presynkope 94,0 %
Kortpustenhet 88,0 %
Hjertebank 87,0 %
Brystsmerter 79,0 %
Lavt blodtrykk 71,0%
Synkope 36,0%
Gastrointestinale symptome (Shaw et al., 2019)[9]
Kvalme 90,0 %
Magesmerter 83,0 %
Oppblåsthet 79,0 %
Forstoppelse 71,0 %
Diaré 69,0 %
Nevrologiske symptomer (Shaw et al., 2019)[9]
Hodepine 94 0 %
Konsentrasjonsvansker 94,0%
Hukommelsesproblemer 87,0 %
Skjelving (tremor) 78,0 %
Tåkesyn 75,0 %
Munntørrhet 66,0%
Tørre øyne 60,0 %
Muskelsmerter 84,0 %
Kalde føtter 84,0 %
Kalde hender 82,0 %

ÅrsakRediger

De siste årene har et økende antall studier indikerer at POTS er en autoimmun sykdom.[34][35][36]

Det er funnet at 89 % av pots-pasienter har forhøyede verdier av autoantistoffer for alfa-1 adrenerge reseptorer.[6] Det er også funnet en sterk sammenheng mellom nivåer av adrenerge α1-reseptor autoantistoffer og alvorlighetsgraden av POTS symptomer[37]

Ved å fungere som en delvis agonist, antas antistoffer mot alfa1 adrenerge reseptorer å redusere effektiviteten av noradrenalin vasokonstriksjon. Dette fører til økt sympatisk aktivitet i stående stilling, som igjen fører til høyere puls (takykardi) uten endring i blodtrykk. [38]

DiagnostikkRediger

Måling av puls og BT i liggende og stående stilling (vippebrett eller endring fra liggende til stående)...

I oppreist/stående stilling (head-up tilt) får pas en økning i hjertefrekvens≥30 slag/min innen 10 min, uten ortostatisk hypotensjon...

For personer i alderen 12–19 år kreves en pulsøkning på minst 40 slag/min.[1][39]

FeildiagnoseringRediger

75 % av POTS-pasienter blir feildiagnosert som angst, panikkanfall, vasovagal synkope og kronisk tretthetssyndrom (CFS).[40][9]

Et stort antall av pasienter (77 %) har opplevd at leger har tolket symptomene som et psykiatrisk problem før de fikk riktig diagnose.[9][41] Årsaken er at POTS symptomer som takykardi (høy puls) og hjertebank også forekommer i ulike angst lidelser.

Flere undersøkelser har etablert at takykardi og kognitive problemer hos POTS-pasienter ikke er forårsaket av angst, men at det er en fysiologisk respons ved redusert venøs tilbakestrømning til hjertet.[42][43][44][45]

I Norge blir POTS ofte feildiagnosert som kronisk tretthetssyndrom (CFS) selv om det ikke finnes støtte for et nært forhold mellom POTS og CFS patofysiologi.[46]

 
Patofysiologiske Mekanismer Ved Postural Ortostatisk Takykardi-syndrom. Kilde: Oversatt figur[47]

EpidemiologiRediger

Forekomsten av POTS er ukjent men man regner med at det er 170 POTS pasienter per 100 000 individer[48]

Tilstanden er mer vanlig hos kvinner (5:1)[49][50][51]

DifferensialdiagnoserRediger

Hjerterytmeforstyrrelser, feokromocytom, Addisons sykdom, angst, dehydrering, og medikamenter[1]

KomorbiditetRediger

Mange POTS-pasienter har andre medisinske problemer eller relaterte diagnoser.[52][9]

BehandlingRediger

Ikke-medikamentelle behandlingstiltakRediger

  • Unngå situasjoner som forverrer symptomene (høy varme, høy luftfuktighet, stå stille lenge)[53]
  • Bruke fysiske motmanøvrer (krysse bena, stramme muskler, sitte på huk)[53]
  • Økt salt (NaCl) og vanninntak[54][55] for å øke blodvolumet[1][56][57]
  • Fysisk kondisjonstrening (sittende roing, svømming [58][59][2][56]
  • Kompresjonsbukser eller støttestrømper (30-40 mm Hg)[60][2]. Hjelper å presse blodet opp fra venene i underkroppen tilbake til hjertet.[61][62]
  • Små og hyppige i stedet for store måltider[53]
  • Intravenøst saltvann (øke blodvolum)[63]

Legemidler som reduserer hjertefrekvensenRediger

β-blokker[13] og Ivabradin[29][30][31]

Legemidler som reduserer aktiviteten i det sympatiske nervesystemRediger

Klonidin (alfa-2-reseptoragonist)[22][23] og methyldopa[24]

Legemidler som øker blodvolumRediger

Fludrocortison (kortisonpreparat),[17][18][19] erythropoietin (EPO)[64] og desmopressin[27][28]

Legemidler som øker vasokonstriksjonRediger

Midodrin (selektiv alfa-1-reseptoragonist)[14][15][16] og droxidopa[25][26]

Legemidler som øker Mesenterial sirkulasjonRediger

Pyridostigmin[20][21] og octreotide[65][66][67]

Sentralstimulerende legemidlerRediger

Metylfenidat (Ritalin)[68][69] og modafinil[32][33]

Covid-19Rediger

Det er rapportert at noen personer har utviklet POTS etter covid-19 infeksjon.[70][71][72][73][74][75][76][77]

Se ogsåRediger


ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Åse Mygland, spesialist i nevrologi (23.10.2019). «Postural takykardi syndrom (POTS)». Norsk Helseinformatikk AS. «I oppreist/stående stilling (head-up tilt) får pas en økning i hjertefrekvens på ≥30 slag/min innen 10 min, uten ortostatisk hypotensjon.» 
  2. ^ a b c «Postural takykardi syndrom (POTS)». Norsk Elektronisk Legehåndbok. 03.12.2019. 
  3. ^ Blitshteyn, S (2015). «Autoimmune markers and autoimmune disorders in patients with postural tachycardia syndrome (POTS)». Lupus. 13 (engelsk). 24: 1364–1369. ISSN 0961-2033. doi:10.1177/0961203315587566. 
  4. ^ Fedorowski, Artur; Li, Hongliang; Yu, Xichun; Koelsch, Kristi A.; Harris, Valerie M.; Liles, Campbell; Murphy, Taylor A.; Quadri, Syed M. S.; Scofield, Robert Hal (1. juli 2017). «Antiadrenergic autoimmunity in postural tachycardia syndrome». EP Europace. 7 (engelsk). 19: 1211–1219. ISSN 1099-5129. PMC 5834103 . PMID 27702852. doi:10.1093/europace/euw154. Besøkt 15. september 2020. 
  5. ^ Kharraziha Isabella; Axelsson Jonas; Ricci Fabrizio; Di Martino Giuseppe; Persson Margaretha; Sutton Richard; Fedorowski Artur; Hamrefors Viktor (2020). «Serum Activity Against G Protein–Coupled Receptors and Severity of Orthostatic Symptoms in Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». Journal of the American Heart Association. 15. 9: e015989. doi:10.1161/JAHA.120.015989. 
  6. ^ a b Gunning William T.; Kvale Heather; Kramer Paula M.; Karabin Beverly L.; Grubb Blair P. (17. september 2019). «Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome Is Associated With Elevated G‐Protein Coupled Receptor Autoantibodies». Journal of the American Heart Association. 18. 8: e013602. doi:10.1161/JAHA.119.013602. Besøkt 12. september 2020. 
  7. ^ Miller Amanda J.; Doherty Taylor A. (1. oktober 2019). «Hop to It: The First Animal Model of Autoimmune Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». Journal of the American Heart Association. 19. 8: e014084. doi:10.1161/JAHA.119.014084. Besøkt 12. september 2020. 
  8. ^ Li Hongliang; Yu Xichun; Liles Campbell; Khan Muneer; Vanderlinde‐Wood Megan; Galloway Allison; Zillner Caitlin; Benbrook Alexandria; Reim Sean. «Autoimmune Basis for Postural Tachycardia Syndrome». Journal of the American Heart Association. 1. 3: e000755. PMC 3959717 . PMID 24572257. doi:10.1161/JAHA.113.000755. Besøkt 12. september 2020. 
  9. ^ a b c d e f g h i Shaw, B. H.; Stiles, L. E.; Bourne, K.; Green, E. A.; Shibao, C. A.; Okamoto, L. E.; Garland, E. M.; Gamboa, A.; Diedrich, A. (2019). «The face of postural tachycardia syndrome – insights from a large cross‐sectional online community‐based survey». Journal of Internal Medicine. 4 (engelsk). 286: 438–448. ISSN 0954-6820. doi:10.1111/joim.12895. 
  10. ^ Grubb, Blair P; Karabin, Beverly (2014). «104 - Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». Cardiac Electrophysiology: From Cell to Bedside. Saunders; 6th Edition. s. 1029–1034. ISBN 9781455728565. «Studies have shown that some patients with POTS can suffer from the same degree of func- tional impairment as patients with congestive heart failure or chronic obstructive pulmonary disease. Interestingly, the severity of the symptoms can be greater in patients with POTS than in those with more severe autonomic failure syndromes, such as pure autonomic failure.» 
  11. ^ Benrud-Larson, Lisa M.; Dewar, Melanie S.; Sandroni, Paola; Rummans, Teresa A.; Haythornthwaite, Jennifer A.; Low, Phillip A. (2002). «Quality of Life in Patients With Postural Tachycardia Syndrome». Mayo Clinic Proceedings. 6. 77: 531–537. ISSN 0025-6196. doi:10.4065/77.6.531. 
  12. ^ Grubb Blair P. (27. mai 2008). «Postural Tachycardia Syndrome». Circulation. 21. 117: 2814–2817. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.107.761643. 
  13. ^ a b Thieben, Mark J.; Sandroni, Paola; Sletten, David M.; Benrud-Larson, Lisa M.; Fealey, Robert D.; Vernino, Steven; Low, Phillip A.; Lennon, Vanda A.; Shen, Win-Kuang (2007). «Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome: The Mayo Clinic Experience». Mayo Clinic Proceedings. 3. 82: 308–313. ISSN 0025-6196. doi:10.4065/82.3.308. Besøkt 12. september 2020. 
  14. ^ a b Chen, Li; Wang, Li; Sun, Jinghui; Qin, Jiong; Tang, Chaoshu; Jin, Hongfang; Du, Junbao (2011). «Midodrine Hydrochloride Is Effective in the Treatment of Children With Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». Circulation Journal. 4. 75: 927–931. ISSN 1346-9843. doi:10.1253/circj.cj-10-0514. Besøkt 12. september 2020. 
  15. ^ a b Deng, Wenjun; Liu, Yanling; Liu, Angie Dong; Holmberg, Lukas; Ochs, Todd; Li, Xueying; Yang, Jinyan; Tang, Chaoshu; Du, Junbao (1. april 2014). «Difference between Supine and Upright Blood Pressure Associates to the Efficacy of Midodrine on Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome (POTS) in Children». Pediatric Cardiology. 4 (engelsk). 35: 719–725. ISSN 1432-1971. doi:10.1007/s00246-013-0843-9. Besøkt 12. september 2020. 
  16. ^ a b Ross, Amanda J.; Ocon, Anthony J.; Medow, Marvin S.; Stewart, Julian M. (1. februar 2014). «A double-blind placebo-controlled cross-over study of the vascular effects of midodrine in neuropathic compared with hyperadrenergic postural tachycardia syndrome». Clinical Science. 4 (engelsk). 126: 289–296. ISSN 0143-5221. PMC 3896075 . PMID 23978222. doi:10.1042/CS20130222. Besøkt 12. september 2020. 
  17. ^ a b Agarwal, A. K.; Garg, R.; Ritch, A.; Sarkar, P. (1. juli 2007). «Postural orthostatic tachycardia syndrome». Postgraduate Medical Journal. 981 (engelsk). 83: 478–480. ISSN 0032-5473. PMID 17621618. doi:10.1136/pgmj.2006.055046. Besøkt 21. september 2020. 
  18. ^ a b Freitas, João; Santos, Rosa; Azevedo, Elsa; Costa, Ovidio; Carvalho, Mário; Falcão de Freitas, A. (1. oktober 2000). «Clinical improvement in patients with orthostatic intolerance after treatment with bisoprolol and fludrocortisone». Clinical Autonomic Research. 5 (engelsk). 10: 293–299. ISSN 1619-1560. doi:10.1007/BF02281112. Besøkt 21. september 2020. 
  19. ^ a b «L3.8.1.1 Fludrokortison | Legemiddelhåndboka». www.legemiddelhandboka.no. Norsk legemiddelhåndbok. 10.12.2015. Besøkt 12. september 2020. 
  20. ^ a b «Acetylcholine receptors antibodies in postural tachycardia syndrome». Receptors & Clinical Investigation. 29. januar 2015. doi:10.14800/rci.516. Besøkt 15. september 2020. 
  21. ^ a b Kanjwal, Khalil; Karabin, Beverly; Sheikh, Mujeeb; Elmer, Lawrence; Kanjwal, Yousuf; Saeed, Bilal; Grubb, Blair P. (2011). «Pyridostigmine in the Treatment of Postural Orthostatic Tachycardia: A Single-Center Experience». Pacing and Clinical Electrophysiology. 6 (engelsk). 34: 750–755. ISSN 1540-8159. doi:10.1111/j.1540-8159.2011.03047.x. Besøkt 12. september 2020. 
  22. ^ a b Mathias, Christopher J.; Low, David A.; Iodice, Valeria; Owens, Andrew P.; Kirbis, Mojca; Grahame, Rodney (2012). «Postural tachycardia syndrome—current experience and concepts». Nature Reviews Neurology. 1 (engelsk). 8: 22–34. ISSN 1759-4758. doi:10.1038/nrneurol.2011.187. Besøkt 21. september 2020. 
  23. ^ a b «L8.7.3 Klonidin | Legemiddelhåndboka». www.legemiddelhandboka.no. Norsk legemiddelhåndbok. 25.01.2017. Besøkt 12. september 2020. 
  24. ^ a b Miller, Amanda J.; Raj, Satish R. (2018). «Pharmacotherapy for postural tachycardia syndrome». Autonomic Neuroscience. 215: 28–36. ISSN 1566-0702. doi:10.1016/j.autneu.2018.04.008. Besøkt 12. september 2020. 
  25. ^ a b Ruzieh, Mohammed; Dasa, Osama; Pacenta, Ann; Karabin, Beverly; Grubb, Blair (2017). «Droxidopa in the Treatment of Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». American Journal of Therapeutics. 2 (engelsk). 24: e157. ISSN 1075-2765. doi:10.1097/MJT.0000000000000468. Besøkt 21. september 2020. 
  26. ^ a b Fedorowski, A. (2019). «Postural orthostatic tachycardia syndrome: clinical presentation, aetiology and management». Journal of Internal Medicine. 4 (engelsk). 285: 352–366. ISSN 0954-6820. doi:10.1111/joim.12852. Besøkt 21. september 2020. 
  27. ^ a b Weinstock, Jonathan (2012). «Desmopressin in the postural tachycardia syndrome». Heart Rhythm. 9. 9: 1491–1492. ISSN 1547-5271. doi:10.1016/j.hrthm.2012.05.018. Besøkt 21. september 2020. 
  28. ^ a b Coffin, Samuel T.; Black, Bonnie K.; Biaggioni, Italo; Paranjape, Sachin Y.; Orozco, Carlos; Black, Phillip W.; Dupont, William D.; Robertson, David; Raj, Satish R. (2012). «Desmopressin acutely decreases tachycardia and improves symptoms in the postural tachycardia syndrome». Heart Rhythm. 9. 9: 1484–1490. ISSN 1547-5271. PMC 3419341 . PMID 22561596. doi:10.1016/j.hrthm.2012.05.002. Besøkt 12. september 2020. 
  29. ^ a b McDonald, Claire; Frith, James; Newton, Julia L. (1. mars 2011). «Single centre experience of ivabradine in postural orthostatic tachycardia syndrome». EP Europace. 3 (engelsk). 13: 427–430. ISSN 1099-5129. PMC 3043639 . PMID 21062792. doi:10.1093/europace/euq390. Besøkt 12. september 2020. 
  30. ^ a b F, Tahir; T, Bin Arif; Z, Majid; J, Ahmed; M, Khalid (28. april 2020). «Ivabradine in Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome: A Review of the Literature». Cureus. 4. 12. doi:10.7759/cureus.7868. Besøkt 12. september 2020. 
  31. ^ a b «L8.14.1 Ivabradin | Legemiddelhåndboka». www.legemiddelhandboka.no. Norsk legemiddelhåndbok. 25.01.2017. Besøkt 12. september 2020. 
  32. ^ a b Raj, Satish R. (11. juni 2013). «Postural Tachycardia Syndrome (POTS)». Circulation. 23 (engelsk). 127: 2336–2342. ISSN 0009-7322. PMC 3756553 . PMID 23753844. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.112.144501. Besøkt 21. september 2020. 
  33. ^ a b Kpaeyeh, John Jr; Mar, Philip L.; Raj, Vidya; Black, Bonnie K.; Arnold, Amy C.; Biaggioni, Italo; Shibao, Cyndya A.; Paranjape, Sachin Y.; Dupont, William D. (2014). «Hemodynamic Profiles and Tolerability of Modafinil in the Treatment of Postural Tachycardia Syndrome: A Randomized, Placebo-Controlled Trial». Journal of Clinical Psychopharmacology. 6 (engelsk). 34: 738–741. ISSN 0271-0749. PMC 4239166 . PMID 25222185. doi:10.1097/JCP.0000000000000221. Besøkt 12. september 2020. 
  34. ^ Fedorowski, Artur; Li, Hongliang; Yu, Xichun; Koelsch, Kristi A.; Harris, Valerie M.; Liles, Campbell; Murphy, Taylor A.; Quadri, Syed M. S.; Scofield, Robert Hal (1. juli 2017). «Antiadrenergic autoimmunity in postural tachycardia syndrome». Europace: European Pacing, Arrhythmias, and Cardiac Electrophysiology: Journal of the Working Groups on Cardiac Pacing, Arrhythmias, and Cardiac Cellular Electrophysiology of the European Society of Cardiology. 7. 19: 1211–1219. ISSN 1532-2092. PMC 5834103 . PMID 27702852. doi:10.1093/europace/euw154. Besøkt 27. september 2020. 
  35. ^ Miller, Amanda J.; Doherty, Taylor A. (24. september 2019). «Hop to It: The First Animal Model of Autoimmune Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». Journal of the American Heart Association: Cardiovascular and Cerebrovascular Disease. 19. 8. ISSN 2047-9980. doi:10.1161/JAHA.119.014084. 
  36. ^ Li, Hongliang; Yu, Xichun; Liles, Campbell; Khan, Muneer; Vanderlinde‐Wood, Megan; Galloway, Allison; Zillner, Caitlin; Benbrook, Alexandria; Reim, Sean (28. februar 2014). «Autoimmune Basis for Postural Tachycardia Syndrome». Journal of the American Heart Association: Cardiovascular and Cerebrovascular Disease. 1. 3. ISSN 2047-9980. PMC 3959717 . PMID 24572257. doi:10.1161/JAHA.113.000755. Besøkt 27. september 2020. 
  37. ^ Kharraziha, Isabella; Axelsson, Jonas; Ricci, Fabrizio; Di Martino, Giuseppe; Persson, Margaretha; Sutton, Richard; Fedorowski, Artur; Hamrefors, Viktor (4. august 2020). «Serum Activity Against G Protein-Coupled Receptors and Severity of Orthostatic Symptoms in Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». Journal of the American Heart Association. 15. 9: e015989. ISSN 2047-9980. doi:10.1161/JAHA.120.015989. 
  38. ^ Vernino, Steven; Stiles, Lauren E. (2018). «Autoimmunity in postural orthostatic tachycardia syndrome: Current understanding». Autonomic Neuroscience. 215: 78–82. ISSN 1566-0702. doi:10.1016/j.autneu.2018.04.005. 
  39. ^ Freeman, Roy; Wieling, Wouter; Axelrod, Felicia B.; Benditt, David G.; Benarroch, Eduardo; Biaggioni, Italo; Cheshire, William P.; Chelimsky, Thomas; Cortelli, Pietro (2011). «Consensus statement on the definition of orthostatic hypotension, neurally mediated syncope and the postural tachycardia syndrome». Clinical Autonomic Research. 2 (engelsk). 21: 69–72. ISSN 0959-9851. doi:10.1007/s10286-011-0119-5. 
  40. ^ Kavi, Lesley; Gammage, Michael D.; Grubb, Blair P.; Karabin, Beverly L. (1. juni 2012). «Postural tachycardia syndrome: multiple symptoms, but easily missed». British Journal of General Practice. 599 (engelsk). 62: 286–287. ISSN 0960-1643. PMC 3361090 . PMID 22687203. doi:10.3399/bjgp12X648963. «There is little knowledge of PoTS within the medical community and it is often misdiagnosed as anxiety, panic attacks, vaso-vagal syncope, chronic fatigue syndrome, or inappropriate sinus tachycardia.» 
  41. ^ Grubb, Blair P. (27. mai 2008). «Postural Tachycardia Syndrome». Circulation. 21 (engelsk). 117: 2814–2817. ISSN 0009-7322. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.107.761643. «, yet these patients are all-too-frequently misdiagnosed as hav- ing severe anxiety or panic disorder.» 
  42. ^ Masuki, Shizue; Eisenach, John H.; Johnson, Christopher P.; Dietz, Niki M.; Benrud-Larson, Lisa M.; Schrage, William G.; Curry, Timothy B.; Sandroni, Paola; Low, Phillip A. (1. mars 2007). «Excessive heart rate response to orthostatic stress in postural tachycardia syndrome is not caused by anxiety». Journal of Applied Physiology. 3. 102: 896–903. ISSN 8750-7587. doi:10.1152/japplphysiol.00927.2006. «Thus anxiety is not the primary cause for the excessive orthostatic tachycardia seen in POTS.» 
  43. ^ Khurana, Ramesh K. (1. desember 2006). «Experimental induction of panic-like symptoms in patients with postural tachycardia syndrome». Clinical Autonomic Research. 6 (engelsk). 16: 371–377. ISSN 1619-1560. doi:10.1007/s10286-006-0365-0. «In conclusion, the symptoms of POTS are phenomenologically different and clinically distinguishable from panic disorder symptoms.» 
  44. ^ Andrew J Muzyk, Brian B Kincaid (2015). «Manifestations of Anxiety Explaining Tachycardia and Hypertension in a Patient with POTS». Family Medicine & Medical Science Research. 01. 04. doi:10.4172/2327-4972.1000153. 
  45. ^ Arnold, Amy C.; Haman, Kirsten; Garland, Emily M.; Raj, Vidya; Dupont, William D.; Biaggioni, Italo; Robertson, David; Raj, Satish R. (1. januar 2015). «COGNITIVE DYSFUNCTION IN POSTURAL TACHYCARDIA SYNDROME». Clinical science (London, England : 1979). 1. 128: 39–45. ISSN 0143-5221. PMC 4161607 . PMID 25001527. doi:10.1042/CS20140251. 
  46. ^ Wyller, Vegard Bruun (2007). «The pathophysiology of chronic fatigue syndrome in adolescents». «Our results do not seem to support a close relationship between POTS and CFS pathophysiology.» 
  47. ^ Mar, Philip L.; Raj, Satish R. (2014). «Neuronal and hormonal perturbations in postural tachycardia syndrome». Frontiers in Physiology (English). 5. ISSN 1664-042X. PMC 4059278 . PMID 24982638. doi:10.3389/fphys.2014.00220. Besøkt 27. september 2020. 
  48. ^ Mathias, Christopher J.; Low, David A.; Iodice, Valeria; Owens, Andrew P.; Kirbis, Mojca; Grahame, Rodney (2012). «Postural tachycardia syndrome—current experience and concepts». Nature Reviews Neurology. 1 (engelsk). 8: 22–34. ISSN 1759-4758. doi:10.1038/nrneurol.2011.187. Besøkt 15. september 2020. 
  49. ^ Jones, Pearl K; Shaw, Brett H; Raj, Satish R (2016). «Clinical challenges in the diagnosis and management of postural tachycardia syndrome». Practical Neurology. 6 (engelsk). 16: 431–438. ISSN 1474-7758. doi:10.1136/practneurol-2016-001405. Besøkt 17. september 2020. 
  50. ^ Low, Phillip A.; Sandroni, Paola; Joyner, Michael; Shen, Win-Kuang (20. februar 2009). «Postural Tachycardia Syndrome (POTS)». Journal of Cardiovascular Electrophysiology. 3 (engelsk). 20: 352–358. PMC 3904426 . PMID 19207771. doi:10.1111/j.1540-8167.2008.01407.x. 
  51. ^ Thieben, Mark J.; Sandroni, Paola; Sletten, David M.; Benrud-Larson, Lisa M.; Fealey, Robert D.; Vernino, Steven; Low, Phillip A.; Lennon, Vanda A.; Shen, Win-Kuang (1. mars 2007). «Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome: The Mayo Clinic Experience». Mayo Clinic Proceedings. 3. 82: 308–313. ISSN 0025-6196. doi:10.4065/82.3.308. 
  52. ^ «Figuring out together which treatments work best». www.stuffthatworks.health (engelsk). Besøkt 21. september 2020. 
  53. ^ a b c «Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome: JACC Focus Seminar». Journal of the American College of Cardiology. 10 (engelsk). 73: 1207–1228. 19. mars 2019. ISSN 0735-1097. doi:10.1016/j.jacc.2018.11.059. 
  54. ^ Rodriguez, Belén; Zimmermann, Raya; Gutbrod, Klemens; Heinemann, Doerthe; Z’Graggen, Werner J. (2019). «Orthostatic Cognitive Dysfunction in Postural Tachycardia Syndrome After Rapid Water Drinking». Frontiers in Neuroscience (English). 13. ISSN 1662-453X. doi:10.3389/fnins.2019.00327. Besøkt 21. september 2020. 
  55. ^ Ziffra, Jeffrey B.; Olshansky, Brian (2019). «Acute Water Ingestion as a Treatment for Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». The Journal of Innovations in Cardiac Rhythm Management. 2 (engelsk). 10: 3541. doi:10.19102/icrm.2019.100206. Besøkt 21. september 2020. 
  56. ^ a b Bhatia, Roma; Kizilbash, Sarah J.; Ahrens, Shelley P.; Killian, Jill M.; Kimmes, Stephanie A.; Knoebel, Erin E.; Muppa, Prasuna; Weaver, Amy L.; Fischer, Philip R. (2016). «Outcomes of Adolescent-Onset Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». The Journal of Pediatrics. 173: 149–153. ISSN 0022-3476. doi:10.1016/j.jpeds.2016.02.035. Besøkt 14. september 2020. 
  57. ^ Sheldon, Robert S.; Grubb, Blair P.; Olshansky, Brian; Shen, Win-Kuang; Calkins, Hugh; Brignole, Michele; Raj, Satish R.; Krahn, Andrew D.; Morillo, Carlos A. (6. juni 2015). «2015 Heart Rhythm Society Expert Consensus Statement on the Diagnosis and Treatment of Postural Tachycardia Syndrome, Inappropriate Sinus Tachycardia, and Vasovagal Syncope». Heart Rhythm. 6. 12: e41–e63. ISSN 1547-5271. PMC 5267948 . PMID 25980576. doi:10.1016/j.hrthm.2015.03.029. 
  58. ^ Fu Qi; VanGundy Tiffany B.; Shibata Shigeki; Auchus Richard J.; Williams Gordon H.; Levine Benjamin D. (1. august 2011). «Exercise Training Versus Propranolol in the Treatment of the Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». Hypertension. 2. 58: 167–175. PMC 3142863 . PMID 21690484. doi:10.1161/HYPERTENSIONAHA.111.172262. Besøkt 21. september 2020. 
  59. ^ «Cardiac Origins of the Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome». Journal of the American College of Cardiology. 25 (engelsk). 55: 2858–2868. 22. juni 2010. ISSN 0735-1097. doi:10.1016/j.jacc.2010.02.043. Besøkt 21. september 2020. 
  60. ^ Richards, Emily (16. august 2019). «Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome (POTS): A Primer for Nurse Practitioner Practice». Student Works. Besøkt 21. september 2020. 
  61. ^ Goldstein, MD, PhD, Dr. David S.; Linda J., Smith (2002). NDRF Handbook for Patients with Dysautonomias. 
  62. ^ Medow, Marvin S.; Stewart, Julian M. (2007). «The Postural Tachycardia Syndrome:». Cardiology in Review. 2 (engelsk). 15: 67–75. ISSN 1061-5377. doi:10.1097/01.crd.0000233768.68421.40. Besøkt 14. oktober 2020. 
  63. ^ Ruzieh, Mohammed; Baugh, Aaron; Dasa, Osama; Parker, Rachel L.; Perrault, Joseph T.; Renno, Anas; Karabin, Beverly L.; Grubb, Blair (1. april 2017). «Effects of intermittent intravenous saline infusions in patients with medication—refractory postural tachycardia syndrome». Journal of Interventional Cardiac Electrophysiology. 3 (engelsk). 48: 255–260. ISSN 1572-8595. doi:10.1007/s10840-017-0225-y. 
  64. ^ Kanjwal, Khalil; Saeed, Bilal; Karabin, Beverly; Kanjwal, Yousuf; Sheikh, Mujeeb; Grubb, Blair P. (2012). «Erythropoietin in the Treatment of Postural Orthostatic Tachycardia Syndrome:». American Journal of Therapeutics. 2 (engelsk). 19: 92–95. ISSN 1075-2765. doi:10.1097/MJT.0b013e3181ef621a. Besøkt 14. oktober 2020. 
  65. ^ Hoeldtke, Robert D.; Bryner, Kimberly D.; Hoeldtke, Martin E.; Hobbs, Gerald (1. desember 2006). «Treatment of postural tachycardia syndrome: a comparison of octreotide and midodrine». Clinical Autonomic Research. 6 (engelsk). 16: 390–395. ISSN 1619-1560. doi:10.1007/s10286-006-0373-0. Besøkt 14. oktober 2020. 
  66. ^ Khan, Muhammad; Ouyang, Jing; Perkins, Karen; Somauroo, John; Joseph, Franklin (19. mai 2015). «Treatment of Refractory Postural Tachycardia Syndrome with Subcutaneous Octreotide Delivered Using an Insulin Pump». Case Reports in Medicine (engelsk). doi:10.1155/2015/545029. Besøkt 14. oktober 2020. 
  67. ^ French, A. E.; Shepherd, C.; Horne, A.; Parker, C.; Tagney, J.; Pitts-Crick, J.; Johnson, T.; Thomas, G. (1. juni 2011). «160 High dose octreotide; a novel therapy for the treatment of drug refractory postural orthostatic tachycardia syndrome in patients with joint hypermobility syndrome». Heart. Suppl 1 (engelsk). 97: A89–A90. ISSN 1355-6037. doi:10.1136/heartjnl-2011-300198.160. Besøkt 14. oktober 2020. 
  68. ^ Boris, Jeffrey R.; Bernadzikowski, Thomas (2018). «Therapy for fatigue and cognitive dysfunction in postural orthostatic tachycardia syndrome». Cardiology in the Young. 12 (engelsk). 28: 1415–1420. ISSN 1047-9511. doi:10.1017/S1047951118001415. 
  69. ^ Kanjwal, Khalil; Saeed, Bilal; Karabin, Beverly; Kanjwal, Yousuf; Grubb, Blair P (2012). «Use of Methylphenidate in the Treatment of Patients Suffering From Refractory Postural Tachycardia Syndrome:». American Journal of Therapeutics. 1 (engelsk). 19: 2–6. ISSN 1075-2765. doi:10.1097/MJT.0b013e3181dd21d2. 
  70. ^ Miglis, Mitchell G.; Prieto, Thomas; Shaik, Ruba; Muppidi, Srikanth; Sinn, Dong-In; Jaradeh, Safwan (3. september 2020). «A case report of postural tachycardia syndrome after COVID-19». Clinical Autonomic Research (engelsk). ISSN 1619-1560. doi:10.1007/s10286-020-00727-9. 
  71. ^ Yong, Ed (21. september 2020). «The Core Lesson of the COVID-19 Heart Debate» (engelsk). Besøkt 22. september 2020. «Some long-haulers have been diagnosed with dysautonomia—a group of disorders that disrupt involuntary bodily functions, including heartbeats (which can become inexplicably fast) and blood pressure (which can suddenly crash).» 
  72. ^ CNN, Ryan Prior. «Months after Covid-19 infection, patients report breathing difficulty and fatigue». Besøkt 22. september 2020. «Gahan and others with long-haul Covid-19 symptoms face a condition called postural orthostatic tachycardia syndrome, which refers to a sharp rise in heart rate that occurs when moving from a reclining to standing position. The pull of gravity causes blood to pool in the legs. This condition can cause dizziness, lightheadedness and fainting.» 
  73. ^ Copaken, Deborah (4. september 2020). «Did COVID-19 Mess Up My Heart?» (engelsk). Besøkt 22. september 2020. «She’d been reading more and more professional chatter about cases of POTS and other cardiovascular disorders post-COVID, so she urged me to make an appointment with a cardiologist.» 
  74. ^ Eshak, Nouran; Abdelnabi, Mahmoud; Ball, Somedeb; Elgwairi, Emaneldeen; Creed, Kendall; Test, Victor; Nugent, Kenneth (2020). «Dysautonomia: An Overlooked Neurological Manifestation in a Critically ill COVID-19 Patient». The American Journal of the Medical Sciences. 360 (4): 427–429. ISSN 0002-9629. doi:10.1016/j.amjms.2020.07.022. 
  75. ^ Jensen, Lisa (11. august 2020). «Can Your Long-haul Covid-19 Symptoms be Explained by Dysautonomia?» (engelsk). Besøkt 23. september 2020. 
  76. ^ Du, Lisa; Ring, Suzi (2020). «Debilitating Covid-19 Effects and Economic Costs May Linger for Years». «He was recently diagnosed with postural orthostatic tachycardia syndrome -- a problem with the autonomic nervous system. The condition, which may develop after a viral illness, often causes heart palpitations, chest pain and brain fog, according to the Cleveland Clinic.» 
  77. ^ Davido, Benjamin; Seang, Sophie; Barizien, Nicolas; Tubiana, Roland; de Truchis, Pierre (6. september 2020). «'Post-COVID-19 chronic symptoms' – Author's reply». Clinical Microbiology and Infection. ISSN 1198-743X. doi:10.1016/j.cmi.2020.09.001. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

ForskningRediger

Her følger noen eksterne lenker til forskning omkring POTS: