Portrett (album)
Portrett er et musikkalbum utgitt av Lillebjørn Nilsen på Polydor Records i 1973.[2][3][4] Albumet ble gjenutgitt på Grappa Music Group – Lillebjørn Nilsens nåværende plateselskap – i 2001 og i 2003.[5] Sistnevnte utgivelse med et tillegg av fem bonusspor, hvorav flere sanger er opptak fra konserter.[6]
| Portrett | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Studioalbum med Lillebjørn Nilsen | ||||||
| Format | Vinyl, kassett og CD | |||||
| Utgitt | 1973 gjenutgitt i 2001 og 2003 | |||||
| Innspilt | Rosenborg Studio 25. april–18. mai 1973 | |||||
| Sjanger | Viser, ballade, protestsang | |||||
| Lengde | 35:18 54:49 (CD 2003, 5 bonusspor) | |||||
| Språk | Norsk | |||||
| Plateselskap | Polydor Records Grappa Music Group | |||||
| Låtskriver(e) | Lillebjørn Nilsen, Pete Seeger, Rudolf Nilsen, Øystein Sunde m.fl. | |||||
| Produsent(er) | Øystein Sunde | |||||
| Plassering(er) | ||||||
| 1.-plass på VG-lista Topp 40 album (1973) [1] | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Lillebjørn Nilsen sprengte seg vei inn i det norske folks bevissthet med dette albumet – som er Lillebjørns andre soloalbum i rekken – og det førte til en fornyet interesse for visetradisjonen – populært kalt «visebølgen» – også som et middel for å oppnå rettferdighet og fjerne klasseskillet. Albumet – som var Lillebjørn Nilsens store gjennombrudd – lå 23 uker på VG-lista i 1973 og 1974, hvorav åtte uker var på førsteplassen.[6] [1] Suksessen førte etter hvert til at han fikk flere oppdrag for NRK, sammen med Øystein Sunde.[7]
Om albumet Rediger
Portrett er gjennomgående preget av arbeiderånd og klassekamp [8], men albumet har allikevel (eller nettopp derfor vil noen andre si) fostret flere sanger som nå er en del av den norske «sangskatten», som for eksempel «Barn av regnbuen», «Alle duene», «Regnet er en venn» og «Ola Tveiten», hvorav førstnevnte er basert på Pete Seegers «My Rainbow Race» med norsk gjendiktning og tekst av Lillebjørn Nilsen [9], og den sistnevnte er inspirert av en livlig engelsk tradisjonell sang, «Little Chance» [10], som Lillebjørn Nilsens venn Tony Sheehan konstant gikk og trallet på.[11]
Sangene Rediger
«Barn av regnbuen» Rediger
Tekst/musikk: Lillebjørn Nilsen/Pete Seeger [2][6][5]
Hvem kan vel glemme Lillebjørn Nilsen i NRKs store studio, omgitt av barn mens de sang «En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?» Slik lyder de første strofene i klassikeren «Barn av regnbuen».[12][5]
Sangen er basert på Pete Seegers originale sang «My Rainbow Race» fra 1973 - utgitt på Pete Seegers album Rainbow Race også fra samme år, som handler om at vi alle skal leve sammen i fred og fordragelighet, uansett farge eller rase.[13] Originalsangen bærer sterkt preg av å ha blitt skrevet i etterkant av de store borgerrettighetskonfliktene på 60-tallet - en tid preget av sterkt raseskille og store konflikter - noe som kulminerte i at borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. ble myrdet i 1968.
Denne sangen fikk nytt liv i forbindelse med terrorangrepet 22. juli 2011, fordi Anders Behring Breivik angivelig hatet denne sangen og mente at den hadde blitt mye brukt som hjernevask og indoktrinering i den norske skolen, grunnet budskapet om fredelig og fargerik sameksistens, såkalt multikulturelt samfunn. Det førte til at ildsjeler tok initiativ på Facebook, og det ble arrangert en markering på Youngstorget i Oslo - hvor man forsøkte å samle flest mulig folk for å synge denne sangen den 26. april 2012 - for å ta avstand fra Breivik.[12] Og flere enn 40 000 mennesker møtte opp for å ta del i arrangementet.[14] Høydepunktet kom da Lillebjørn Nilsen - i egen person - dukket opp[9] og ledet an allsangen i Oslo.[15][14]
Det var også lignende arrangementer over hele landet, men de måtte riktignok klare seg uten Lillebjørn Nilsen som forsanger.[14]
Sangen ble også utgitt som singel med «Alle duene» som B-side og lå på førsteplass på VGs singelliste i uke 43–52 (11 uker) i 1973, til sammen 21 uker totalt 1973-1974.[16] Sangen har siden blitt utgitt på samleplater og i nye versjoner, for eksempel av Gitarkameratene på en singel fra 1990, og av andre norske artister.
«Gategutt» Rediger
Tekst/musikk: Rudolf Nilsen/Lillebjørn Nilsen [2][6][5]
«Gategutt» er basert på et dikt av lyrikeren, arbeiderklasseforkjemperen og dikteren Rudolf Nilsen (1901-1929), som Lillebjørn Nilsen satte melodi til. Sangen handler tilværelsen for en fattig arbeidergutt – altså en gategutt – og om kampen for å overleve i den tidens klassesamfunn.[4]
Lillebjørn Nilsen er selv erklært arbeiderklassemann, noe han viste i 1999 ved å helle ølglasset sitt[17] i hodet på FrP mannen Vidar Kleppe under en debatt på Tostrupkjelleren. Dette førte angivelig til at Nilsen gikk glipp av Oslo bys kulturpris det året, da prisen gikk til kunstneren og billedhuggeren Nina Sundbye.[17] Lillebjørn Nilsen fikk imidlertid prisen i 2004 i stedet.[18]
Lillebjørn Nilsen skulle også på sitt neste album På stengrunn – hvor han i tillegg fikk med seg en rekke artister – ta for seg flere av Rudolf Nilsens arbeiderklasseskildringer, med totalt 16 låter, basert på diktsamlingen ved samme navn, utgitt i 1925.
«Ola Tveiten» Rediger
Tekst/musikk: Lillebjørn Nilsen (inspirert av Tony Sheehans sang om en gruvehest) [2][6][11][19]
Tidlig på 70-tallet kom Tony Sheehan til Norge.[11] Sheehnan var en folkesanger med opprinnelse i Newcastle i England, og han viste seg etter hvert å være et oppkomme av engelske visetradisjoner og arbeiderviser. Selv om Sheehan ikke spilte noen instrumenter, gikk han stadig vekk og nynnet og trallet på tradisjonelle engelske viser.[11] En av de sangene han trallet mest på var «Little Chance» [10] – som Sheehan sang a cappella (uten tonefølge) – som var en ganske livlig og fengende sang om en gruvehest[4], hvor det første verset lyder slik:
Ye gan ower the Busty fields to gan down the pit.
Ye get your lamp out, ye gan in bye and there ye sit at the kist
The deputy says: “Your place is helded, ye’ll hev te gan strite on.”
I says te him: “What’s the matter me own?”; he says: “she canna gan on”
“I got sixteen out i’ the jud - Titty fal la titty fal lay
Aye by god she was good - Titty fal la titty fal lay
I come out te get a shaft, the timmer it gave a crack
And a stone fell on me back - Titty fal la, titty fal lay”
Tra la la la la laa, ower the wall is oot
Utdrag fra «Little Chance», Engelsk tradisjonell vise [10]
Lillebjørn Nilsen, som ikke forsto så mye av det Sheehan sang – mest fordi Sheehan hadde en merkelig dialekt selv til engelskmann å være (Tyneside dialekt fra Newcastle upon Tyne) [19] – begynte å erte Sheehan og sang refrenget på norsk, hvor «Titty fal la, titty fal lay» ble til «Suddelida, suddelidei», og «ower the wall is oot» ble til «fyll opp mitt tomme krus».[11]
Inspirert av den skotske visedikteren Ewan MacColl, som ofte skildret forskjellige grupper mennesker og deres skjebner (på dialekt), dukket etter hvert veiarbeideren Ola Tveien opp, [20] og slik ble sangen til, [11][21] hvor første vers går slik:
Eg eig ein traktor og meg sjølv og gjer så godt eg kan.
Og bjørnen ligg i sitt vinterhi, men det gjer ikkje eg.
For i heile vinter har eg vore med og rydda veg.
Og vegen blei fin og brei og slett. -Sudelida sudelidei!
Den finaste eg har sett. -Sudelida sudelidei!
Nei, det var ingen krøttersti. Om ikkje han ligg der til evig tid
Så skal eg eta opp lua mi! -Sudelida sudelidei! Tra la la la la la! Fyll opp mitt tomme krus!
Likheten med originalen er ganske slående om man sammenligner de to versjonene.
I Lillebjørn Nilsens gjendiktning handler sangen om arbeidermannen Ola Tveiten, som egentlig skulle være en fiktiv person. Men under en konsert i Oslo rådhus, der Lillebjørn Nilsen opptrådte for en samling bygdelagsungdom som nettopp hadde flyttet til byen, satt Lillebjørn Nilsen på en benk ved bakveggen, ved siden av en eldre bunadkledd herre, og da Lillebjørn Nilsen ble annonsert, og Lillebjørn reiste seg opp for å gå frem til scenen, så hørte han en stemme bak seg som sa: «Eg heiter Ola Tveiten, eg...».[11]
«Ola Tveiten» fikk raskt en plass i norske sangbøker og er til og med tatt med i sangboka til det islandske veivesenet.[11]
«Alle Duene» Rediger
Tekst: Lillebjørn Nilsen [2][6][5]
På nyutgivelsen av albumet Portrett fra 2003 er det inkludert en konsertversjon av «Alle Duene», som Lillebjørn Nilsen dediserte til den gjengen som okkuperte Rønneberghuset i Ålesund i mars måned i 1973. Lillebjørn engasjerte seg sterkt i saken og sendte blant annet et telegram til okkupantene hvor han uttrykte sin støtte. Dette telegrammet ble lest opp på Dagsrevyen, da det viste seg vanskelig å få levert og overbragt telegrammet på normal måte. Telegrammet er for øvrig avbildet i CD-boken. Sangen er opprinnelig en britisk folkevise ved navn The Keeper, som Nilsen lærte av skotske Ian Campell.[6]
«Beltet» Rediger
Tekst og musikk: Tradisjonell vise fra Telemark [2][6][5]
Arrangement: Lillebjørn Nilsen
«Birkelandsvisa» Rediger
Tekst/musikk: Johannes Birkeland/Tradisjonell melodi [2][6][5]
Arrangement: Lillebjørn Nilsen
«Den bakvendte visa» Rediger
Tekst/musikk: Tradisjonell folkevise [2][6][5]
Arrangement: Lillebjørn Nilsen
«25. september -72» Rediger
Musikk: P. Coal Creek March-Steele/P. Steele [2][6][5]
«Regnet er en venn» Rediger
Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen [2][6][5]
«John Riley» Rediger
Tekst/musikk: Hartvig Kiran/Trad. amerikansk folkevise [2][6][5]
Arrangement: Lillebjørn Nilsen
«Fingra ta fatet» Rediger
Tekst: Lillebjørn Nilsen/Øystein Sunde [2][6][5]
Arrangement: Lillebjørn Nilsen
«Streiken ved de amerikanske jernbaner» Rediger
Tekst/musikk: Gammel skillingsvise [2][6][5]
Arrangement: Lillebjørn Nilsen
«Streiken ved de amerikanske jernbaner» er en tradisjonell arbeiderklassesang som tar utgangspunkt i streikene ved den amerikanske jernbanen fra 1877 og utover (The Great Railroad Strike). Sangen – som forteller om hvordan streikelederen Webb ledet an massene i et opprør mot undertrykkelsen i Baltimore[4] – ble brukt som kampsang i Norge for å få høyere lønn og bedre arbeidsvilkår.
dette land som blir rost av enhver? Da vil du sikkert finne at hjemme er best, skjønt det ofte er usselt nok her.
Utdrag fra «Streiken ved de amerikanske jernbaner», Gammelt skillingstrykk [5]
Den omtalte jernbanestreiken spredte om seg, og det eskalerte i Baltimore, Maryland i USA, hvor det til slutt ble tilkalt soldater for å få kontroll over situasjonen. Ti mann ble drept, deriblant en avisgutt og en 16 år gammel student. Dette førte til store opptøyer, og mer enn 14 000 mennesker samlet seg og ødela blant annet en passasjervogn og et lokomotiv.[8]
Da Lillebjørn Nilsen kom over dette gamle skillingstrykket fra begynnelsen av 1900-tallet, gjorde det et sterkt inntrykk på ham, og således ble sangen med på albumet.
«Jesus bleibet meine freude/ Cotton-eyed Joe» Rediger
Tekst/musikk: Lillebjørn Nilsen/Johann Sebastian Bach [2][6][5]
Arrangement: Lillebjørn Nilsen
Basert på Johann Sebastian Backs sakrale salme, med norsk tekst av Lillebjørn Nilsen.
Bonusspor Rediger
«Visa om en svårartig julafton» Rediger
Tekst/musikk: Trad. svensk/Ewert Ljusberg [6]
«Mannen kom inn på gården» Rediger
Tekst/musikk: Trad. [6]
«Nilsens bruremarsj» Rediger
Musikk: Lillebjørn Nilsen [6]
«Oleanna» Rediger
Tekst/musikk: Ditmar Meidell/Tradisjonell [6]
«Oleana» er en gammel skjemtvise diktet av satirikeren Ditmar Meidell i 1853 om Ole Bulls feilslåtte forsøk på å grunnlegge en norsk koloni i Pennsylvania. Kolonien skulle hete «Oleana» eller «New Norway».
i Norge vil jeg inte Slavelænken bære!
- Ole-Ole-Ole oh! Oleana!
- Ole-Ole-Ole oh! Oleana!
I Oleana der faar jeg Jord for Intet,
af Jorden voxer Kornet, — og det gaar gesvint det.
- Ole-Ole-Ole oh! Oleana!
- Ole-Ole-Ole oh! Oleana!
Fra «Oleana» av Ditmar Meidell
Lillebjørn Nilsen hadde tidligere fremført denne låten sammen med Steinar Ofsdal under en konsert i Sioux Falls i staten Sør-Dakota i USA, og den er også med på konsertalbumet Live at Sioux Falls fra 1979/1980. Sangen ble tatt med som bonusspor på CD-utgivelsen fra 2003 etter at Lillebjørns gode venn, Pete Seeger, tok initiativet til å synge den under en konsert på Tønder Festival i Danmark i 1990, sammen med Lillebjørn Nilsen. Pete Seeger hadde da i mange år hatt sangen på sitt repertoar, men da som «The summer-camp song», i engelsk oversettelse. Dette er en sang som de fleste amerikanske barn lærte når de var på sommerleir.[13]
Sporliste Rediger
LP- og kassett-versjon (1973) Rediger
2382 030 (Polydor) [2][5][4][22][3] (1973) – total spilletid: 35:18
Side A
| Spor | Tittel | Lengde |
|---|---|---|
| A1. | «Gategutt» | 1:50 |
| A2. | «Beltet» | 2:31 |
| A3. | «Birkelandsvisa» | 2:12 |
| A4. | «Alle duene» | 3:12 |
| A5. | «Den bakvendte visa» | 3:32 |
| A6. | «25. september – 72 (Coal Creek March)» | 0:45 |
| A7. | «Regnet er en venn» | 2:38 |
- Side B
Spor Tittel Lengde B1. «Ola Tveiten» 2:21 B2. «John Riley» 5:29 B3. «Fingra ta fatet» 2:38 B4. «Streiken ved de amerikanske jernbaner» 2:57 B5. «Barn av regnbuen» 3:11 B6. «Jesus bleibet meine freude/Cotton Eyed Joe» 2:02
CD-versjon (2001) Rediger
GRCD (Grappa Records) [2][5] (2001) – total spilletid: 35:18
| Spor | Tittel | Lengde |
|---|---|---|
| 1. | «Gategutt» | 1:50 |
| 2. | «Beltet» | 2:31 |
| 3. | «Birkelandsvisa» | 2:11 |
| 4. | «Alle duene» | 3:11 |
| 5. | «Den bakvendte visa» | 3:30 |
| 6. | «25. september – 72» | 0:44 |
| 7. | «Regnet er en venn» | 2:38 |
| 8. | «Ola Tveiten» | 2:20 |
| 9. | «John Riley» | 5:27 |
| 10. | «Fingra ta fatet» | 2:38 |
| 11. | «Streiken ved de amerikanske jernbaner» | 2:56 |
| 12. | «Barn av regnbuen» | 3:10 |
| 13. | «Jesus bleibet meine freude/Cotton Eyed Joe» | 2:09 |
CD-versjon (2003) Rediger
GRCD4199 (Grappa Records) [6][5] (2003) – total spilletid: 54:49
| Spor | Tittel | Lengde |
|---|---|---|
| 1. | «Gategutt» | 1:50 |
| 2. | «Beltet» | 2:31 |
| 3. | «Birkelandsvisa» | 2:11 |
| 4. | «Alle duene» | 3:11 |
| 5. | «Den bakvendte visa» | 3:30 |
| 6. | «25. september – 72» | 0:44 |
| 7. | «Regnet er en venn» | 2:38 |
| 8. | «Ola Tveiten» | 2:20 |
| 9. | «John Riley» | 5:27 |
| 10. | «Fingra ta fatet» | 2:38 |
| 11. | «Streiken ved de amerikanske jernbaner» | 2:56 |
| 12. | «Barn av regnbuen» | 3:10 |
| 13. | «Jesus bleibet meine freude/Cotton Eyed Joe» | 2:09 |
| 14. | «Visa om en svårartig julafton» [23] | 1:37 |
| 15. | «Mannen som kom inn på gården» [23] | 2:43 |
| 16. | «Nilsens bruremarsj» [23] | 4:52 |
| 17. | «Oleanna» [23] | 3:48 |
| 18. | «Alle duene» [23] | 6:34 |
Medvirkende Rediger
Musikere Rediger
- Lillebjørn Nilsen - sang, akustisk gitar, hardingfele, banjo, dulcimer, låtskriver, arrangement
- Øystein Sunde - gitarer, bassmunnspill, fotograf, produsent
- Finn Kalvik - akustisk gitar, guru
- Trond Villa - fiolin
- Steinar Ofsdal - fløyte, cello
- Fredrik Wibe - bass
- Carl Morten Iversen - bass
- Bjørn Jacobsen - elektrisk bass
- Willy Kraus - sag
- Espen Rud - trommer, perkusjon
- Anette Børsum - bakgrunnvokal
- Anne Marie Siebke - bakgrunnvokal
- Elisabeth Siebke - bakgrunnvokal
- Kristin Hexeberg - bakgrunnvokal
- Sanna Thommesen - bakgrunnvokal
- Eilif Amundsen - vokal, håndklapp
- Jørn Erik Jensen - vokal, håndklapp
- Eivind Bøksle - vokal, håndklapp
- Hege Tunaal - vokal, håndklapp
- Lars Klevstrand - vokal, håndklapp
- Morten Bing - vokal, håndklapp
Øvrige Rediger
- Inge Holst Jacobsen - tekniker
- Egil Berg - tekniker
- Øyvind Hansen - illustrasjon
- Stein Thue - fotograf
- Knut Harlem - grafisk design
Referanser Rediger
- ^ a b «Portrett på VG-lista Topp 40 Album». VG-lista. Arkivert fra originalen 5. august 2011. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «Portrett (1973)». MusikkOnline. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ a b Allan Klitgaard. «Portrett – Lillebjørn Nilsen». RateYourMusic. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ a b c d e «Lillebjørn Nilsen: Portrett (Polydor Records, 1973)». Morgenbladet. Arkivert fra originalen 15. februar 2012. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s «Lillebjørn Nilsen: Portrett». Lillebjørn Nilsen. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u «Portrett (Reutgivelse 2003)». MusikkOnline. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Lillebjørn Nilsen». www.rockipedia.no. Arkivert fra originalen 14. september 2011. Besøkt 3. juli 2012.
- ^ a b «The Great Railroad Strike» (engelsk). DigitalHistory. Arkivert fra originalen 17. september 2011. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ a b «– Her synger 40 000 på Youngstorget». VGTV. 26. april 2012. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ a b c «Little Chance (Ower the Busty Fields)». Folkleads UK. Arkivert fra originalen 23. juni 2012. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ a b c d e f g h i «Ola Tveiten til Norge med Tony Sheehan». Lillebjørn Nilsen. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ a b «Her er teksten til «Barn av regnbuen»». VG. 25. april 2012. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ a b «SEEGER SESSIONS: Pete Seeger og Lillebjørn…». Lillebjørn Nilsen. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ a b c «Tusen sang om regnbuen i hele landet». VG. 26. april 2012. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ Kirsti Falch Nilsen m.fl. (26. april 2012). «– Det er vi som vinner». NRK. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Barn av regnbuen på VG-lista Topp 20 Låt». VG-lista. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ a b «– Tapte 100 000 på en pils». Dagbladet. 27. mai 2000. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ «Tidligere prisvinnere av Oslo bys kulturpris». Oslo kommune – Bystyret. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ a b «Arbeidsmannen Ola Tveiten og gruvehesten Little Chance». Visearkivaren. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ «Om Ola Tveiten på nynorsk». Lillebjørn Nilsen. Arkivert fra originalen 20. desember 2012. Besøkt 8. juli 2012.
- ^ Merknad om Ola Tveiten: Lillebjørn Nilsen har selv oppgitt på sin hjemmeside («Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. desember 2012. Besøkt 8. juli 2017.), at grunnen til at teksten nettopp er på nynorsk, er fordi også hans inspirasjonskilde, Ewan McColl, diktet visene sine på dialekt.
- ^ Allan Klitgaard (1989). POLITIKENS FOLKEMUSIKLEKSIKON. København: Politikens Forlag A/S. ISBN 87-567-4202-9. Arkivert fra originalen 12. august 2011. Besøkt 5. juli 2012.
- ^ a b c d e Merknad: På 2003 CD-utgaven ble det lagt til frem ekstra bonusspor, med konsertopptak fra Lillebjørn Nilsens live opptredener..
Eksterne lenker Rediger
- (en) Portrett på Discogs
- (en) Portrett på MusicBrainz
- (en) Portrett på Spotify
- (en) Portrett på Spotify
