Åpne hovedmenyen
Telt.jpg
Skiturer har lenge vært en populær friluftslivsaktivitet på vinterstid i Norge. Her fra forberedelser til en skitur i Akershus, Bærum, før 1913.

Med friluftsliv menes fysisk aktivitet i naturen. Mer spesifikt er det anvendelse av egen fritid i friluft. Med friluft forstås at denne aktiviteten foregår utendørs.

Friluftsliv skiller fra sport ved mangelen på kunstige regler for hvordan den skal utføres. Unntatt her er da regler for sikker ferdsel, utøvelse og oppførsel.  Les mer…
Fjorda er en stor og sterkt forgrenet innsjø på åsen mellom Sperillen og Randsfjorden sør for Bjoneroa. Fjorda var opprinnelig seks separate innsjøer, men disse fløt sammen ved oppdemming etter konsesjon gitt i 1918. Innsjøen er regulert som magasin for Toverud kraftstasjon ved Randsfjorden, med reguleringshøyde 2,10 meter. Ofte blir området kalt Velmunden, men Velmunden er egentlig navnet på den største av de opprinnelige innsjøene i området. Deler av Fjorda drenerte naturlig til Bjoneelva, men dette utløpet er nå stengt med dam. Utløpet er nå via Velmundselva i øst til Sortungen.  Les mer…
Smygjakt eller snikjakt er en jaktform der jegeren kalles smygjeger. Smygjakt er en jaktform der en jeger eller predator, som oftest solitært, sniker seg til anslagshold av et byttedyr, uten selv å bli oppdaget. Anslaget må typisk skje med hurtighet og presisjon for å oppnå suksess.

Jaktformen har vært i bruk siden tidenes morgen. Forskere har for eksempel regnet med at mange dinosaurer (Dinosauria) manglet stamina og benyttet denne jaktteknikken. Den er også vanlig blant rovgriske reptiler. Da kattelignende rovpattedyr (Feliformia) oppsto for omkring 42 millioner år siden, var nettopp smygjakt det som i hovedsak skilte dem fra hundelignende rovpattedyr (Caniformia).

I Norge brukes denne teknikken av både av mennesker og gaupe for å jakte på småvilt, rådyr og hjort. Jaktformen er ikke avhengig av organisering eller samkjøring av jegere, og er slik sett enkel å utføre, men det kreves tålmodighet. List og kunnskap om byttet er avgjørende for å lykkes. Hjortevilt er svært vare og oppmerksomme dyr som frykter rovpattedyr og mennesker. Dyra har dessuten velutviklet hørsel og luktesans. Synet er dessuten utviklet spesielt for å sanse bevegelser, og nattsynet er godt utviklet. Dette stiller krav til jegerens kamuflasje og fremferd i skogen.  Les mer…
Bekkefiske var en del av matauka fra gammelt av og i dag en form for sportsfiske. Bekker med tilknytning til havet fikk hver sensommer eller høst besøk av sjøaure som var gyteferdig. Før høstregnet gjorde bekken stor nok, sto den i fjorden utafor og ventet og ble fisket på i likhet med laksen. I bekker med kontakt med elver og innsjøer, går det også opp fisk etter større regnskyll, eller fisk som skal gyte. I mange bekker er det også egne stammer av bekkeørret.  Les mer…
Sami Tent in Jukkasjarvi.jpg
Lavvo (av nordsamisk lávvu) er et tradisjonelt samisk telt som samene har brukt i over 2 000 år. Lavvoen er lett å flytte på, og er godt egnet til samenes tradisjonelle nomadeliv. Lavvoen er veldig lik indianerenes tipi, men er litt lavere og tåler derfor vinden bedre.[trenger referanse] Den består av flere påler (raier) som er festet i toppen og spredt utover i en sirkel. Duken besto tidligere av sammensydde reinskinn, og reindriftssamene byttet ofte til seg spesielle ulltepper, rádno, som sjøsamene vevde på oppstadtvever. Teppene var laget av hjemspunnet ull, og var både vann- og vindtette. I dag[når?] brukes duk av forskjellige stoffer. I midten fyrer man med et bål for å holde varmen. Røyken går ut i toppen av lavvoen. Lavvoen blir kjegleformet når den er oppslått. Lávvu forveksles ofte med bealljegoahti. Bealljegoahti er teltet som sees på bildet «Norsk samefamilie fra 1890-tallet» (det kan for øvrig ikke utelukkes at denne familien kommer fra svensk side).[trenger referanse] Bealljegoahti har et annet reisverk, og man kan lett skille lávvu fra bealljegoahti ved å se om stengene møtes og henger sammen i toppen av konstruksjonen. Hvis de ikke gjør det, må de ha et annet reisverk å stå mot, og det er en buekonstruksjon lagd av bjørketrær som naturlig har vokst i bue. Mens lávvu tradisjonelt har vært brukt som gjetertelt, har bealljegoahti vært brukt som sommerboplass for hele familier.[trenger referanse]   Les mer…