Portal:Friluftsliv

Telt.jpg
Skiturer har lenge vært en populær friluftslivsaktivitet på vinterstid i Norge. Her fra forberedelser til en skitur i Akershus, Bærum, før 1913.

Med friluftsliv menes fysisk aktivitet i naturen. Mer spesifikt er det anvendelse av egen fritid i friluft. Med friluft forstås at denne aktiviteten foregår utendørs.

Friluftsliv skiller fra sport ved mangelen på kunstige regler for hvordan den skal utføres. Unntatt her er da regler for sikker ferdsel, utøvelse og oppførsel.  Les mer…
Nevlingen.JPG
Vassfaret (av vassdrag) er et område mellom Hedalen i Valdres, Hallingdal og Ringerike som er definert forskjellig av brukere fra de omkringliggende områdene. I dag blir navnet stort sett brukt om dalen mellom Hallingdal og Valdres, fra Tjernsvollen/Endresætra eller Strøsdammen (Strøen) og til og med Aurdalen (Aurdalsfjorden) eller Mana. Dagens landskapsvernområde i Vassfaret er omtrent sammenfallende med dette.  Les mer…
Toppjakt er jaktskogsfugl, først og fremst storfugl og orrfugl som beiter i tretoppene, med rifle. Toppjakt bedrives helst om vinteren og ofte på ski, når det er snø. Snøen tvinger fuglene opp i trærne på søken etter mat. Toppjakt kan også med fordel drives med treskjellende hunder.

Toppjakt var en stund forbudt i Norge, men har lange tradisjoner i Norge og i våre naboland, Sverige og Finland. Fra 1993 ble jaktformen også tillatt igjen i Norge. Det har blitt fremført kritikk mot toppjakt som går ut på at skogsfugljakt med rifle beskatter stammen for hardt,[av hvem?] men dette skyldes i stor grad en sammenblanding med bruk av rifle mot fugler i parringstiden som var tillatt i gamle dager.[trenger referanse] I dag er toppjakt underlagt de samme jakttider som øvrig jakt. Etter at toppjakten ble tillatt igjen har det også dukket opp noen påstander om at jakten ikke skulle være sikker nok med tanke på sikker bakgrunn.[av hvem?] Dette er fordommer det ikke finnes dokumenterbare årsaker til.[trenger referanse]

jaktstubbDenne jaktrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  Les mer…
Stilts fishermen Sri Lanka 02.jpg
John George Brown: Waiting for a Bite, Central Park
Fiske betegner fangst av viltlevende fisk og krepsdyr i saltvann og ferskvann. Fangst av muslinger regnes også tradisjonelt til fiske, mens fangst av sjøpattedyr benevnes som fangst (hvalfangst, selfangst osv.). Akvakultur, dvs. oppdrett av fisk, krepsdyr og muslinger i tilrettelagte anlegg, regnes vanligvis ikke til fiske.  Les mer…
Sami Tent in Jukkasjarvi.jpg
Lavvo (av nordsamisk lávvu) er et tradisjonelt samisk telt som samene har brukt i over 2 000 år. Lavvoen er lett å flytte på, og er godt egnet til samenes tradisjonelle nomadeliv. Lavvoen er veldig lik indianerenes tipi, men er litt lavere og tåler derfor vinden bedre.[trenger referanse] Den består av flere påler (raier) som er festet i toppen og spredt utover i en sirkel. Duken besto tidligere av sammensydde reinskinn, og reindriftssamene byttet ofte til seg spesielle ulltepper, rádno, som sjøsamene vevde på oppstadtvever. Teppene var laget av hjemspunnet ull, og var både vann- og vindtette. I dag[når?] brukes duk av forskjellige stoffer. I midten fyrer man med et bål for å holde varmen. Røyken går ut i toppen av lavvoen. Lavvoen blir kjegleformet når den er oppslått. Lávvu forveksles ofte med bealljegoahti. Bealljegoahti er teltet som sees på bildet «Norsk samefamilie fra 1890-tallet» (det kan for øvrig ikke utelukkes at denne familien kommer fra svensk side).[trenger referanse] Bealljegoahti har et annet reisverk, og man kan lett skille lávvu fra bealljegoahti ved å se om stengene møtes og henger sammen i toppen av konstruksjonen. Hvis de ikke gjør det, må de ha et annet reisverk å stå mot, og det er en buekonstruksjon lagd av bjørketrær som naturlig har vokst i bue. Mens lávvu tradisjonelt har vært brukt som gjetertelt, har bealljegoahti vært brukt som sommerboplass for hele familier.[trenger referanse]   Les mer…