Porta Settimiana
Porta Septimiana, itaiensk Porta Settimiana, var en av fire byporter på vestsiden av Tiberen i Roma, som var en del av den aurelianske mur rundt byen, bygd mellom 271 og 275 e.Kr.
Beskrivelse rediger
Historie rediger
Porten åpnet seg mot en gate som gikk langs Tiberen og tilsvarer moderne tiders Via della Lungara. Den sammenkoblet det bebygde området mellom Circus Gaii et Neronis, det sirkus som bygget av keiser Caligula ved Vatikanhøyden, og Hadrians mausoleum med den murbeskyttede Transtiberim. Via della Lungara ble tidligere kalt Via Santa («den hellige gate»), på grunn av dens viktige rolle som ferdselsvei for pilegrimer.
Om alderen på den opprinnelige porten har det vært sprikende antagelser. Helt til å begynne med, kan det muligens bare ha dreid seg om en liten sortiport, som dermed ikke fant noe særlig nedslag i endre kilder. En passasje hos Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.)[1] som ikke nevner porten helt eksplisitt, kunne indikere at den ble bygget under monarkiet. Men det fantes den gang ikke noen bymur på denne siden av Tiberen (den første ble ikke bygget før i året 87 f.Kr.), men kun en festning som beskyttet Pons Sublicius; derfor synes en henvisning til Livius å være irrelevant, helt malplassert. Porten kunne også ha blitt nevnt (men ikke med sikkerhet[2]) som stedet der Lucius Cornelius Cinna og Gaius Marius møttes i 87 f.Kr., etter forbundsfellekrigen (90–88 f.Kr.).
Byporten ble ikke nevnt i helt med sikkerhet i kildene før i 1123. Det var på det tidspunktet på den vestlige bredd av Tiberen, ripa Veientana.
Etter en restaurering utført av pave Nikolas V i 1451, på grunn av den store betydning den veien fikk mot Vatikanområdet og ved gjenoppbyggingen av Ponte Sisto. Borgiapaven Aleksander VI lot rive en forfallen portåpning fra eldre tider og fikk bygget en ny og forstøttet port i 1498. Sannsynligvis hevet, men den da fra originalnivå og gav det et utseende nesten likt det nåværende[3]. Den revne porten sies å ha hatt en inskripsjon fra Septimius Severus, som var romersk keiser fra 193 til 211 e.Kr.
I 1643, da man bygde Janiculums murer (italiensk: Mura gianicolensi) under pave Urban VIII, ble nesten hele strekket av de aurelianske murer på vestre side av Tiberen revet ned; porten fikk stå men da innenfor de nye murer. Den hadde således ikke lenger verken militær funksjon eller funksjon som kontroll av reisende.
Den nåværende tilstand fikk porten i 1798, ved dene renoveringen, under pave Pius VI, fikk den beholde et militært aspekt - med sine guelfiske kreneleringer - skjønt de slett ikke hadde noe annet en en eventuelt estetisk poeng ettersom porten nå var fullstendig integrert i bydelens husbebyggelse.
Rester av den opprinnelige bygningen, hva enn den måtte ha vært, er ikke bevart.
rediger
En hentydning til navnet på porten kan finnes i Historia Augusta, der det heter at badeanleggene til Septimius Severus er «nær porten med hans navn».[3] Navnet ble sannsynligvis gitt som en påminnelse om Septimius Severus' byggverker, som hadde mistet sine funksjoner i dette området på grunn av byggingen av den aurelianske muren ettersom murens forløp skar gjennom dem. Det er fortsatt uklart om navnet kan spores tilbake til Aurelian selv, eller til en folkelig navnegiving. Det er til og med mulig at det var en reminisens av en severansk port som åpnet til Septimius Severus' bygninger, eller at en slik port var integrert i murveggen.
Det er også andre teorier vedrørende navnet på byporten. En etymologi som knytter an til dens plassering nord for Janustempelet (septentrio og Ianus på latin) på Forum Holitorium er plausibel, skjønt den senere hypotese om keiser Septimius Severus har også betydelig støtte.
Litteratur rediger
- Mauro Quercioli: Le mura e le porte di Roma. Newton Compton Ed., Roma, 1982
- Laura G. Cozzi: Le porte di Roma. F.Spinosi Ed., Roma, 1968
- Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, London 1929, s. 416-417 (online).
- Lawrence Richardson, jr.: A New Topographical Dictionary of Ancient Rome. Johns Hopkins University Press, Baltimore MD, et al. 1992, ISBN 0-8018-4300-6, s. 309.
Referanser rediger
- ^ ”Ab Urbe condita libri”, I, 33.
- ^ Appian av Alexandria, Bell. Civ., I, 68.
- ^ Historia Augusta, Septimius Severus 19: [...] et thermae Severianae, eiusde(m)que etiam ian(u)ae in Transtiberina regione ad portam nominis sui [...].