Porta Aurelia

Porta Aurelia var en av bare tre byporter på Tiberens vestre bredd i det gamle Roma. Den stod på den sørlige utløper av høyden Gianicolo.

Antikkens Roma med Porta Aurelia

Porten var del av den aurelianske mur som ble bygd mellom 271 og 275 e.Kr. Via Aurelia løp ut porten, og videre nrdover helt til Pisa og derfra til Gallia. Gaten begynte ved Forum Boarium sør for Marcellusteateret, krysset elven på Pons Aemilius, løg gjennom 14. region og forlot byen ut Porta Aurelia.

Porta Aurelia på et stikk fra 1625

På et gammelt kart avbildes Porta Aurelia med en eneste gjennomgang, flankert av to firkantede tårn. Men om hvordan porten var, har man ingen sikker kunnskap.Foral porten ble det - likesom utenfor andre byporter - oppstilt gravmæler på begge sider av veien, og det var også underjordiske katakomber der. I en av sdisse katakomer ble den unge martyr Pankratius bisatt, og ikke lenge etter ble det over graven reist en basilika, San Pancrazio. Denne populære martyrens grav trakk store pilegrimsskarer, og slik fikk porten på 500-tallet også navnet Porta San Pancrazio.

Pave Urban VIII lot på 1600-tallet bygge en ny bymur i denne delen av Gianicolo. Porta Aurelia var dai en så dårlig stand at den ble nedrevet i 1644, og der bygde man den nye Porta San Pancrazio. Men heller ikke denne porten tålte årenes gang, for i 1849 ble den beskutt og ødelagt av franske styrker som kjempet mot Giuseppe Garibaldis frihetskjempere. Den port som står der nå er en rekonstruksjon fra 1854.

Litteratur

• Filippo Coarelli: Rom. Ein archäologischer Führer. Herder, Freiburg (Breisgau) o.a. 1981, ISBN 3-451-17247-X, s. 25. 32.
• Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, London 1929, s. 404 (online).
• Lawrence Richardson Jr.: A New Topographical Dictionary of Ancient Rome. Johns Hopkins University Press, Baltimore MD o.a. 1992, ISBN 0-8018-4300-6, s. 300.